– Jeg synes vi leverer et godt kvartal. Vår produksjon er all-time high, utslippsintensiteten er på sitt beste nivå noensinne, det samme er sikkerhetstallene og jeg er også godt fornøyd med vår kommersielle håndtering. Likevel ligger vi under avkastningsmålet vårt, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara.
Gjødselgigantens omsetning falt med drøye 200 millioner dollar til 3,7 milliarder dollar i tredje kvartal. Det hindret ikke at driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda), før spesielle poster, økte med nesten 200 millioner dollar til 585 millioner dollar.
Yara
| (Mill. USD) | 1. kv./24 | 1. kv./23 |
| Driftsinntekter | 3 654 | 3 883 |
| Driftsresultat | 309 | 125 |
| Resultat før skatt | 374 | 12 |
| Resultat etter skatt | 286 | 2 |
Analytikerne hadde på forhånd ventet en ebitda på 482 millioner dollar, ifølge estimater innhentet av Infront.
Resultatoppturen førte til at Yara-aksjen steg nesten 4 prosent til 340,90 kroner fredag formiddag.
«Vi regner med at EPS-konsensus for 2025–2026 vil komme opp 6–8 prosent etter denne rapporten (..) og vi tror også på en positiv kursreaksjon på mellom 4 og 6 prosent,» skrev DNB-analytiker Niclas Gehin til sine kunder rett etter at Yara-tallene ble kjent.
Nedprioriterer ikke Europa
Yaras mål er en avkastning på investert kapital (ROIC) på 10 prosent over syklusen. I tredje kvartal endte ROIC på 8,9 prosent. En av de viktigste grunnene til at Yara ikke nådde målet skyldes de høye europeiske gassprisene, ifølge Holsether.
– Selv om gassprisen er ned fra de veldig høye nivåene i 2022 og inn i 2023, er de fortsatt mer enn dobbelt så høye enn hva man kan kalle normalt i tredje kvartal, sier han.
Derfor skal Yara nå ta grep for å øke lønnsomheten. Det betyr å fokusere kjernevirksomhet med høy avkastning, mens aktiviteter med lavere avkastning blir nedskalert.
– Betyr det at den europeiske virksomheten blir nedprioritert?
– Vi nedprioriterer ikke Europa. Vi prioriterer den europeiske virksomheten fortsatt veldig høyt, men vi vil gjøre dette gjennom å investere i USA, sier Holsether.
USA-virksomheten innfrir
Han viser til at gassprisene i USA er tilbake på samme nivå som før Russland invaderte Ukraina, samtidig som han antar at gassprisene internt i Russland er lavere enn før krigen startet. Dette gjør at energiintensiv industri i Europa blir truffet dobbelt, både på topplinjen og på kostnadssiden.
Yara har tidligere meldt at de jobber med ett–to ammoniakkprosjekter i USA med eksterne partnere. Dette er prosjekter med CO2-lagring slik at selskapet får støtte gjennom Inflation Reduction Act-programmet. Finansavisen har tidligere skrevet at dette vil sikre Yara skattekreditter på hele 29 milliarder kroner.
– Vi har en ammoniakkfabrikk med BASF i Freeport, Texas, som åpnet i 2018. Dette er vår nyeste fabrikk, og den har vist en veldig god avkastning. Hele vår amerikanske virksomhet leverer veldig bra.
– Vi er dessuten privilegerte som kan forsyne våre europeiske fabrikker med importert ammoniakk. Andre selskaper jeg har snakket med har ikke den muligheten. De har store anlegg i Europa som rett og slett ikke er konkurransedyktige, og heller ikke vil bli det, sier Holsether.
– Vil europeisk industri ha en gassulempe i lang tid?
– Ja, selv om den kanskje ikke vil forbli like stor som i dag. Det kommer stadig mer LNG på plass, så kanskje vi på sikt vil nærmere oss et nivå der prisdifferansen er mer lik transportkostnadene, og ikke som i dag hvor det er en strukturell energikostnadsdifferanse, sier Holsether, og legger til:
– Hvor i verden utvikles det i dag nye gassprosjekter? Det er i hvert fall ikke i Europa, for å si det sånn.
Ikke lært noe
Da Finansavisen snakket med Holsether på Paretos årlige energikonferanse tidligere i høst, tok han et knallhardt oppgjør med alle dem som vil ha en sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon.
«Det kommer en kostnad ved å stenge ned fossil energiproduksjon før vi har nok fornybar energi, og den er enorm. Da gasstilgangen fra Russland stoppet opp, fikk vi en umiddelbar påvirkning på energikostnadene og matprisene. Det forholdet var nærmest 1:1 (..) Vi er helt avhengige av fossil energi.»
Yara-sjefen er derfor rystet over det som nå skjer i Europa, hvor kjøpet av russisk gjødsel har økt etter at Russland invaderte Ukraina for snart tre år siden.
– Jeg skjønner rett og slett ikke at Europa ikke har lært noe på disse årene. Det er helt utrolig når vi ser hva konsekvensen var av å være energiavhengig av Russland. Nå gjør vi oss dessuten matavhengig av Russland.
– Tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg var inne på dette flere ganger. Å drive handel med Russland er greit, men å være avhengig av dem er noe helt annet. Dette er et tydelig budskap som det ikke lyttes til, sier Holsether.
