Tok femganger’n på et år
Norske aktører innen eggfrysing opplever kanonvekst, og tror tilbudet kunne vært enda bedre med bredere offentlig støtte. Det utelukker imidlertid Helsedepartementet, til tross for politisk enighet om satsing på tiltak som kan øke fødselstallene i Norge.
Aldri før har en større andel av den norske befolkningen vært enslige, en utvikling man ser tydeligst i byene. Snittalderen på førstegangsfødende kryper stadig oppover, og mange uttaler at økonomi, valg av partner og tilrettelegging i hverdagen er utfordringer som gjør at man ønsker å utsette det å få barn. Det har ført til at flere kvinner velger eggfrysing.
Å fryse egg innebærer å hente ut ubefruktede egg fra kvinnens eggstokker i hennes mest fruktbare alder og fryse dem ned for fremtidig bruk. Når kvinnen senere ønsker å bli gravid, kan eggene tines, befruktes i et laboratorium og settes inn i livmoren.
Siden endringene i bioteknologiloven i 2020 for første gang tillot eggfrysing i Norge også for kvinner uten medisinsk begrunnelse, har flere private aktører innen fertilitet kommet på banen for å tilby dette her til lands – fordi det ikke er et tilbud i offentlig regi.
– For oss var det selvfølgelig en mulighet vi ikke kunne la være å gripe, slik at vi kan hjelpe enda flere kvinner her til lands. Tidligere hadde disse kvinnene ikke noen annen mulighet enn å reise til utlandet. Takket være lovendringene investerte vi i Aleris i en topp moderne fertilitetslab der vi blant annet kan fryse ned egg og bruker AI [kunstig intelligens, red. anm.] for å identifisere de beste embryoene, slik at sjansene for å få barn er størst mulig, sier Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris Helse.
Hva er eggfrysing?
Å fryse egg innebærer å hente ut ubefruktede egg fra kvinnens eggstokker i hennes mest fruktbare alder og fryse dem ned for fremtidig bruk. Når kvinnen senere ønsker å bli gravid, kan eggene tines, befruktes i et laboratorium og settes inn i livmoren. Det anbefales å fryse egg før 36 års alder for best kvalitet, og prosessen inkluderer hormonstimulering, egguthenting og nedfrysing.
Satsningen har bidratt til at Aleris i fjor opplevde et rekordgodt år, med en omsetning på over 1,5 milliarder kroner og et resultat før skatt på mer enn 150 millioner kroner.
– 2023 var et nytt rekordår for Aleris. Det skyldes i hovedsak en trend vi har sett over flere år. Folk er villige til å betale for gode helsetjenester hos fagfolk som har tid til dem. Utviklingen fortsetter med full styrke, og vi ligger an til å behandle 350.000 pasienter i år. Allerede i år venter vi 60 babyer på Aleris Fertilitet. Vi ligger an til å hjelpe fem ganger så mange kvinner med eggfrys sammenlignet med i fjor, sier Tunold.
Forventer 100 prosent vekst
Andre private aktører som tilbyr eggfrysing i Norge, opplever også økende vekst.
– Etter endringene i bioteknologiloven i 2020 har vi sett en markant økning i etterspørselen etter eggfrysing, både fra kvinner som ønsker å bevare sin fertilitet og fra dem som ønsker å få barn alene. Dette indikerer et voksende behov i den norske befolkningen, noe som også reduserer etterspørsel fra nordmenn til utenlandske klinikker, sier Madeleine Engen, gynekolog og medgründer av CMedical Kvinnehelse.
Konsernsjef i CMedical, Gard Lauvsnes, sier at selskapet satser stort på kvinnehelse, og forventer uttelling på investeringen – på sikt.
– Vi har de seneste to årene fra oppstart gått fra 0 til 125 millioner kroner i omsetning innenfor gynekologi og fertilitet. Det er allerede gjort store investeringer innen feltet IVF, fertilitet og gynekologi, så overskudd er ikke forventet de nærmeste to år. Her er vi godt rigget for ytterligere vekst, sier Lauvsnes.
Størsteparten av veksten forventes å komme i Oslo og Stor-Stockholm.
Bioteknologiloven
Bioteknologiloven er en norsk lov som inneholder regler om humanmedisinsk bruk av bioteknologi. Loven har som formål “å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn hvor det er plass til alle”.
Stortinget vedtok 26. mai 2020 flere endringer i bioteknologiloven som åpnet for eggdonasjon, tilbud om NIPT-test, tidlig ultralyd, og assistert befruktning for enslige – inkludert at enslige kvinner kan fryse ned egg uten medisinsk begrunnelse, men må betale selv.
– Vi forventer over 100 prosent vekst year-on-year innen kvinnehelse i Norge og mer enn 150 prosent i Sverige når vi teller opp 2024 sammenlignet med 2023, slik det ser ut nå etter sommeren.
Administrerende direktør i fertilitetsklinikken Medicus, Magnus Finset Sørdal, registrerer også vekst i segmentet.
– Nå er ikke eggfrysing en ikke-ubetydelig del av aktiviteten, men fortsatt er assistert befruktning langt større i aktivitet og inntekter, samtidig har eggfrysing selvsagt vokst kraftig hvert år fra det ble tillatt i 2020.
Statlig støtte
Til tross for et økende tilbud privat, samt nyere teknologi og medisin innen fertilitet, føder vi stadig færre barn i Norge. Samtidig har både den sittende regjeringen og opposisjonen et uttalt mål om at nordmenn skal føde flere barn. Kan da offentlig økonomisk støtte til eggfrysing, også på ikke-medisinsk grunnlag, være et tiltak for å gi nordmenn bedre tid til å komme i en økonomisk situasjon, eventuelt partnersituasjon, der de velger å bli foreldre?
– Det er på tide med en politisk drøfting knyttet til assistert befruktning, sier Liv Bente Romundstad, gynekolog og adm. dir. i Klinikk Spiren, som er deleid av Volvat. – Politikk handler mye om prioriteringer. Det burde være mulig å lage retningslinjer som kunne gitt økonomisk støtte hos en definert gruppe. Det finnes kapasitet ved flere av landets private klinikker, og det burde derfor være mulig å lage en hensiktsmessig modell der et presset offentlig helsevesen kan avlastes av de private klinikkene.
Ønsker offentlig samarbeid
Anita Tunold i Aleris tror også et samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan være en del av løsningen på de lave fødselstallene i Norge.
– For enkeltpersoner kan det selvfølgelig oppleves svært viktig å kunne få barn – og på samfunnsnivå av stor betydning i en tid der det fødes færre barn og fødselstallene går nedover. På Aleris er vi derfor svært glade for at vi gjennom vår fertilitetsavdeling kan bidra til å realisere drømmen om å få barn for par og enslige gjennom fertilitetsutredning, IVF-behandling og eggfrys.
Ettersom fertilitet er nært knyttet til alder, er det også viktig å unngå lange ventetider, mener Tunold.
– Ventetid på IVF-behandling har stor innvirkning på om man kan få barn eller ikke. Hos oss kan menn og kvinner få hjelp med en gang – og de ufrivillig barnløse taper ikke verdifull tid, hverken til utredning eller behandling. Når ventetiden på IVF-behandling i det offentlige er så lang, mener vi at det ville vært gunstig både ut fra et individ- og samfunnsperspektiv at den offentlige helsetjenesten inngikk avtaler med private som oss i Aleris for å avlaste. Det vil sikre målrettet og raskere hjelp til par og enslige som har bestemt seg for å få barn og som aktivt forsøker, sier Tunold, og påpeker blant annet at den danske regjeringen nylig annonserte at de vil gi gratis IVF-behandling også til barn nummer to.
– Se på den svenske modellen
Magnus Finset Sørdal, administrerende direktør i Medicus, tror også delvis offentlig stønad til eggfrysing kan gi effekt på fødselstallene i Norge.
– Om man ønsker å gi folk bedre tid, er det åpenbart et godt tiltak. Da kunne man begynt med å støtte kostnadene til medisiner på lik linje med assistert befruktning, som et første steg. I dag dekkes medisinkostnader over ca. 20.000 kroner av staten om man er til assistert befruktning, men ingenting for eggfrysing på sosial indikasjon. Nå tror jeg ikke det å gi folk rom for å utsette det å få barn står særlig høyt oppe på noen av politikernes agenda, og det kan være forståelig tatt i betraktning de harde prioriteringene de må gjøre i helsesektoren, sier Sørdal.
Er eggfrysing en god forsikring for kvinner som ønsker å utsette å bli gravid?
Liv Bente Romundstad, gynekolog og daglig leder i Spiren Fertilitetsklinikk (deleid av Volvat): – Eggfrys utført på riktig indikasjon er utvilsomt en god forsikring. Det har vært en stor bedring i fryseteknologien de siste årene som har medført bedre overlevelse av de eggene som fryses. Det viktige er at det gjøres en grundig vurdering i forkant slik at eggfrysing ikke blir en falsk hvilepute. Eggreservene reduseres med økende alder, og det er derfor viktig at det ikke oppmuntres til eggfrys hos de kvinnene som har for dårlige egg til at de kan gi en graviditet på et senere tidspunkt.
Anita Tunold, adm. dir. i Aleris Helse: – Nedfrysing av ubefruktede egg kan øke sjansene for å bli gravid på et senere tidspunkt, fordi man henter ut og oppbevarer sunne egg så tidlig som mulig.
Magnus Finset Sørdal, adm. dir. i Medicus: – Man skal være forsiktig med å bruke ordet forsikring, da det normalt innebærer at man garantert får noe igjen for pengene man betaler inn. Man kan ikke garantere noe innen biologien, men det er klart at om legen har gjort en vurdering og mener at eggkvaliteten på tidspunktet hvor eggene fryses ned er god nok til å gi barn, så er det et fantastisk virkemiddel for å øke sannsynligheten for å få egne biologiske barn om man fryser ned nok egg. Man stopper på én måte den biologiske klokken. Overlevelsesraten med moderne fryse- og tinemetoder er svært høy, og graviditetstraten er ikke mye dårligere enn vanlig prøverørsbefruktning med ferske egg. De fleste som fryser nok egg i rett alder vil kunne få barn med disse eggene, enten med donor eller partner.
Madeleine Engen, gynekolog og medgründer av CMedical Kvinnehelse: – Vi anbefaler eggfrysing som en forsikring for kvinner som ønsker å utsette graviditeten, spesielt for de mellom 25 og 35 år, etter dette reduseres generelt eggkvaliteten.
Jon Hausken, lege og daglig leder i Klinikk Hausken: – Hvis du er en ung frisk kvinne på 33 år trenger du kun ti egg på frys, så er det 90 prosent garanti for barn senere. Det er en særdeles smart ting å gjøre og en ganske god garanti. Det grunnes i at overlevelsesraten av eggfrys er en helt annen i dag enn den var tidligere.
Om målet er å øke reproduksjonsraten fra 1,4 opp mot ønskede 2,1, tror han det er andre virkemidler som er effektive, som å i større grad dra nytte av kapasiteten ved de private klinikkene.
– Her står en hel sektor klar til å bidra til at flere kan få hjelp raskere slik at vi i alle fall gjør vårt for å bidra til reproduksjon hos de som sårt ønsker det, men da må man se på f.eks. den svenske modellen hvor pasientene selv kan ta med seg det økonomiske tilskuddet staten er villig til å gi å bruke på en offentlig eller privat klinikk, sier Sørdal.
Ifølge Medicus-sjefen er det “paradoksalt at pasienter i dag faktisk kan få støtte til å dra på en privat klinikk i utlandet, men ikke i Norge”.
– Dette medfører unødige ekstrakostnader (reiseutgifter for staten), mindre kontroll på behandlingene som utføres og ikke minst masse logistikk for pasientene som må reise til andre land for å få noe de kunne fått noen kilometer unna i mange tilfeller, sier Sørdal.
Offentlig støtte til medisinkostnader og et samarbeid med private aktører tror også Madeleine Engen i CMedical kan være et nyttig tiltak for å bidra til befolkningsvekst.
– I lys av at kun en liten andel kvinner faktisk bruker sine nedfryste egg, mener vi at direkte offentlig finansiering av eggfrysing kanskje ikke er den mest effektive bruken av skattepenger. Et alternativ kunne være å vurdere støtte til medisinkostnader, på samme måte som ved IVF-behandling. Et offentlig-privat samarbeid hvor staten dekker en mindre egenandel kunne også være en mulig løsning. Offentlige IVF-klinikker har allerede lange ventelister, og prioritering av nedfrysning bør kanskje heller skje i privat sektor, sier Engen.
– Ikke aktuelt i Norge
Men offentlig støtte til eggfrysing på sosial indikasjon er foreløpig ikke aktuelt, ifølge Helsedepartementet.
– Siden 2020 har eggfrysing vært tillatt for alle, som en brukerfinansiert tjeneste. Brukerbetaling er vanlig finansieringsform ved eggfrysing i de landene vi kjenner. Internasjonale erfaringer viser at svært få av kvinnene som fryser egg, benytter dem til assistert befruktning. Økonomisk støtte er ikke utredet og er ikke aktuelt i Norge, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet, og legger til: – Vi ønsker at det skal fødes flere barn i her i landet, og jobber for at det skal være attraktivt å få barn i Norge. Når det er sagt, tror vi nok mer på andre løsninger enn nedfrysing av egg, for eksempel å øke barnetrygd, og billigere barnehage og SFO.
Starten på en priskrig?
Det er ingen tvil om at eggfrysing ikke er for alle.
De laveste prisene på eggfrysing i Kapitals kartlegging tilbys av Medicus (Oslo og Trondheim) og Volvat Spiren og ligger på 29.500 kroner pr. egguttak. Noe dyrere er det hos CMedical, Aleris og Klinikk Hausken med priser på henholdsvis 35.000 kroner, 37.730 kroner og 40.700 kroner. I tillegg kommer en årlig avgift (fra år to) for lagring hos aktørene på rundt 2.500–4.000 kroner.
Alle prisene er hentet fra aktørenes nettsider, i skrivende stund, og Kapital tar forbehold om at innholdet i tilbudet kan variere hos aktørene.
Det er også verdt å nevne at kvinner kan ha behov for mer enn ett egguttak for å sikre seg nok egg “i banken”. Nedfrysing av egg i fertil alder innebærer heller ingen garanti for at man kan bli gravid med eggene mange år senere. Snarere erfarer mange å bli skuffet over at eggene ikke har god nok kvalitet når de tines opp senere. Det viser seg dog at nedfrysing av befruktede egg, såkalte embryoer, gir en høyere suksessrate for graviditet.
Det er likevel ingen tvil om at uten offentlig stønad til eggfrysing vil alternativet kun være for dem som har råd. Det har ført til at noen av selskapene nylig satte ned prisen på tjenesten.
– Nedfrysing av egg er mest aktuelt i starten og kanskje midten av 30-årene, og dette er en fase av livet med trang økonomi for mange. Ved Volvat Spiren reduserte vi prisen fra 37.000 til 29.500 kroner fra og med 1. juli 2024 nettopp for å gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Med offentlig støtte kunne vi redusert prisene ytterligere, og det er så klart et ønske fra vår side, sier daglig leder Liv Bente Romundstad.
Eggfrysing som frynsegode
Medicus satte også nylig ned prisen på eggfrysing.
– Vi har faktisk redusert prisen betydelig, 25 prosent, ved et par av klinikkene ganske nylig for å forsøke å nettopp gjøre det tilgjengelig for flere. Her har vi også fått implementert endel kostnadsbesparende tiltak som gjør dette enklere for oss. Blir det mer vanlig å fryse egg og volumene går opp, kan nok prisene også ha gått ned ytterligere. Det er svært høye faste kostnader med å drifte en slik klinikk, og vi ønsker å tilby det aller beste både innen kvalitet og sikkerhet, så det er ikke et område hvor man ønsker å ha for marginal inntjening, sier Sørdal.
Aleris og CMedical mener deres erfaring tilsier at pris ikke er en avgjørende faktor på om kvinner fryser egg hos dem.
– Vår erfaring er at pris ikke er det som er avgjørende for hvorvidt kvinner fryser ned egne egg eller ikke – men heller hvor de føler seg godt ivaretatt av dyktige og omsorgsfulle fagfolk. Vi tror også at antallet som gjør det vil fortsette å øke, fordi muligheten til å kunne bli gravid på et senere tidspunkt har stor verdi for den enkelte, sier Tunold.
Høye kostnader rundt eggfrysing og et ønske om å utsette familielivet går ikke ubemerket hen, og flere store amerikanske selskaper tilbyr nå dette gratis til sine ansatte som et frynsegode – også her i Norge. Overfor TV 2 har både Microsoft Norge og McKinsey & co bekreftet at de tilbyr ansatte gratis eggfrysing. Google, Meta og Apple tilbyr også dette til sine ansatte i USA, men har foreløpig ikke bekreftet tilbudet i Norge.
God forsikring?
– Er eggfrysing en god forsikring for kvinner som ønsker å utsette å bli gravid?
– Det kan øke sjansene for at man kan bli gravid og få barn selv om man ikke lenger har fruktbare egg i eggstokkene. Men fruktbarhet avhenger jo av mer enn tilgang på egg, og det er flere faktorer som gjør at kvinner i 40-årene er mindre fertile enn de var i 30-årene. I tillegg kommer selve prosessen med nedtining av eggene og IVF med flere usikkerhetsmomenter, sier Kristin Engh Førde, postdoktor på senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
I tillegg er det ofte kvinner i andre halvdel av 30-årene som ønsker å fryse ned egg fordi “de opplever å ha dårlig tid”, og da har flere allerede redusert kvalitet på eggene, noe som igjen vil redusere sjansen for graviditet senere, påpeker forskeren.
– Så dette er ingen forsikring, mange vil oppleve å streve med å bli gravide til tross for at de har fryst egg, sier Engh Førde.
– Hvilke etiske problemstillinger er det rundt eggfrysing?
– Klinikkene bør være veldig tydelige overfor kvinner som ønsker eggfrysing om risikoen som er forbundet med inngrepet, og ikke minst om begrensningene som ligger i prosedyren med tanke på fremtidig fruktbarhet. Å selge dette inn som en teknologi som sikrer muligheten for å bli gravid er selvfølgelig uetisk. Når det er sagt, har jeg ikke opplevd at klinikkene er så offensive i sin markedsføring av tjenesten, og det kan kanskje handle om begrensningene, sier Engh Førde.
Gynekolog Liv Bente Romundstad tror uansett en fertilitetssjekk kan være nyttig.
– Kvinner mellom 30 og 35 år som av ulike grunner ikke ønsker barn nå, oppfordres til å få gjort en fertilitetssjekk. Dette for å få kunnskap om sitt eget biologiske utgangspunkt slik at de sammen med fertilitetslegen kan gjøre en vurdering av om eggfrys kan være et aktuelt tiltak for den enkelte kvinne.