Klippet fra BT.
Mer sykdom i oppdrettsmerdene
Antall sykdomsutbrudd i oppdrettsanleggene på Vestlandet øker, mer fisk rømmer, mens 7,7 millioner fisk har dødd i merdene i Hordaland så langt i år.

EINAR AARRE 24. sep. 2018 07:10

Det såkalte «svinnet» er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Om lag 1,5 millioner færre fisk har dødd merdene i Hordaland, men fremdeles er svinnet på et høyt nivå.

I oppdrettsmerdene dør én av fire fisk
Pålagt tiltak mot smittespredning
Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen samarbeider mer om bedre fiskehelse for å heve fiskehelsen i merdene.

Noe av det som bekymrer fiskehelsetjenesten er at det så langt i år har vært fire utbrudd av den svært smittsomme og farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er den samme sykdommen som i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner.

Nesten 70 oppdrettsanlegg i de to fylkene er nå pålagt flere former for restriksjoner for å hindre smittespredningen i fjordsystemet.

ILA-utbrudd
ILA-utbruddene i Hordaland har skjedd i Lerøys to anlegg, Storoksen på Askøy og Buholmen i Austevoll samt og anlegget Altanes i Bjørnefjorden som selskapet Bolaks driver.

I tillegg kommer Bakjestranda, som drives av Nordfjord forsøksstasjon i Sogn og Fjordane.

I fjor hadde Hordaland og Sogn og Fjordane to ILA-utbrudd, og året før var det ingen.

Slutter å spise
Samtidig viser tall fra Veterinærinstituttet at antall oppdrettsanlegg med laksesykdommen PD (pankreas disease) nå er 10 flere enn på samme tid i fjor.

PD er også en virussykdom. Den fører til at fisken slutter å spise, veksten blir lav og det er høy dødelighet.

Fjordene på Vestlandet regnes som gjennominfiserte av PD, og i Hordaland var det i perioden til og med august i fjor 40 oppdrettsanlegg med påvist PD.

Sprer seg raskt
Nå er Norge delt inn i såkalte produksjonsområder, og de to produksjonsområdene som omfatter Vestlandet har 53 anlegg med PD-utbrudd. I enda 70 anlegg foreligger mistanke om sykdomsutbrudd.

Fagdirektør ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes, sier situasjonen på Vestlandet er vanskelig, og sykdommen sprer seg raskt mellom anleggene.

– I fjor steg PD-tallene voldsomt i løpet av høsten. Grunnen var sannsynligvis at det kom en ny forskrift i september i fjor som påla økt screening av fisken for PD-viruset. Sykdommen ble da oppdaget tidligere. Det gjenstår å se hvordan denne høsten utvikler seg, sier Hjeltnes.

Hun mener også det er uunngåelig at næringen får spredte utbrudd av ILA, og at sykdomstilfeller vil vende tilbake.

– Samtidig ser vi at helsen til oppdrettsfiskens gjeller – fiskens lunger – er svekket de siste årene. Det reduserer fiskens generelle helsetilstand. Det er næringen selv som melder om de økte problemene, sier Hjeltnes.


Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet var svinnet i merdene i Hordaland frem til og med august i år, 7.667.000 fisk

Det er en nedgang sammenliknet med rekordåret i fjor, da 9.240.000 laks og regnbueørret døde i tilsvarende periode. Hordaland var i fjor det fylket med aller mest dødsfisk, der svinnet i merdene utgjorde 22,5 prosent av all fisk som ble satt ut.

På landbasis er svinnet hittil i år 34.278.000 fisk, mot 35.312.000 i tilsvarende periode i fjor.

«Svinnet» inkluderer «dødsfisk, rømming, fisk som er destruert, utkast ved slakteri eller transport, fisk som er tatt av rovfisk/rovdyr og uregistrert svinn.» Ofte dør mye fisk når fisken avluses med kjemikalier eller varmtvannsbehandling.

Flere rømmer

Når det gjelder antall rømninger går tallene i motsatt retning.

For 2018 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av august mottatt 25 rapporter om rømningshendelser fra oppdretterne selv. De omfatter om lag 144.500 laks og regnbueørret.

Det er mangedobling i forhold til i fjor da bare 20.000 fisk var rapportert som rømt.

Vil tømme sjøområder for fisk

Regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, mener problemene i merdene må sees under ett.

– Vi kan ikke løse alle disse utfordringene med at Mattilsynet gjør stadig nye vedtak eller oppdrettsmerdene får stadig nye behandlinger. Ingen andre områder har så mye oppdrettsfisk som Hordaland. For å holde smittepresset nede trenger vi en god anleggsstruktur. Det har vi ikke i dag, sier Fjetland.

Med det mener han at større sjøområder med jevne mellomrom tømmes helt for fisk. Gjøres dette mellom hver fiskegenerasjon som settes ut, reduseres smittepresset i sjøen og man forhindrer at smitte overføres fra en generasjon til en annen.

Men for å få det til må oppdretterne samarbeide bedre enn i dag.

– Vi skulle ønske oss en næring som var mer opptatt av å ta fatt i de bakenforliggende årsakene til utfordringene, og ikke så mye på å klage på de vedtak Mattilsynet fatter, sier Fjetland.


SYKDOMSUTBRUDD: Store deler av oppdrettsnæringen på Færøyene brakk ryggen etter masseutbrudd av ILA i årene fra 2001 til 2004. Nå er næringen bygget opp igjen, og har innført strengere regler enn Norge i sykdomsbekjempelse. På Færøyene brakklegges hele fjorder mellom hvert utsett av oppdrettsfisk for å fjerne smittekilder mellom generasjonene.
Forsøker ut vaksine

Lerøy Seafood er en av de store oppdretterne på Vestlandet. Ifølge konserndirektør havbruk, Stig Nilsen, har selskapet ILA-tall på nivå med fjoråret.

– Antall tilfeller med påvist PD-virus har dessverre vært stabilt over en lengre periode, vedgår Nilsen.

Han viser til at det har vært arbeidet for få finne en vaksine mot PD, og at selskapet har store forventninger til at en ny vaksine som er tatt i bruk kan bedre situasjonen.

Når det gjelder rømming fastholder Nilsen at selskapet har som mål null rømninger. Det har de ikke klart i år.

– Dessverre har vi hatt hendelser i Hordaland som har medført at noen hundre regnbueørret har rømt. Det er beklagelig.

Kan bli bedre
Når det gjelder svinn, regner Nilsen med at Lerøy i år vil få bedre overlevelse i merdene enn tidligere år.

– Mattilsynet etterlyser bedre samarbeid mellom oppdretterne for å få smitte ut av fjordsystemet. Er tiltaket som foreslås fornuftig?

– Ja, mer samarbeid og bedre koordinering av brakkleggingene vil være en fordel. Samtidig er det behov for større grad av samhandling mellom næring og tilsyn. Etter at Mattilsynet opphevet soneforskriften for regionen i 2017, har vi fått en situasjon hvor brakkleggingssonene stykkes opp og etableres noe tilfeldig. Både næring og tilsyn har et potensial for forbedring. Næringen gjennom styrket samhandling. Mattilsynet gjennom mer helhetlig tilnærming og i mindre grad «sak til sak behandling», mener Nilsen