Når man selv befinner seg på samfunnets solside kan man selvsagt hovere over dem som ikke er født med "et moralsk kompass i ryggmargen" (Sitat fra statsministeren). Det behøves bare å banke seg hørlig på brystkassen, "se min prektighet!". I min ungdom ble jeg kjent med en som måtte tåle mye spik fra bedrestilte. Om morgenen var han avisbud, om dagen vognfører på Kolsåsbanen, om kvelden servitør på Theatercafeen. Hvorfor? Han ville ha villa i Bærum. Og det fikk han. Etter noen harde år. Og med det den dypeste respekt fra tidligere mobbere. Og meg. Han hadde utnyttet sine fortrinn, arbeidskapasiteten, hans eneste mulighet. Og disse jentene, med sin erfaring fra verdens virkelighet, vil kunne bli de beste beslutningstakere i betrodde stillinger. Foretrukne fremfor solsideavkom uten virkelighetserfaring, kun med et moralsk kompass i ryggmargen.