Eller rettere sagt, så tør de ikke. Det er vel kun Spetalen som har uttalt seg om den egentlige årsaken.

Verdien på valutaen settes av markedet. Det handler om tillit, jo større tillit markedet har til valutaen, jo mer attraktiv blir den, og jo høyere prises den.

Hvis markedet synes rammevilkårene er gode og stabile, og derfor ser større oppside og økonomiske muligheter her enn andre steder, og ikke minst har tro på den politiske styringen av landet, ja da vil valutaen stige i verdi.

Problemet nå er at rammevilkårene har blitt for dårlige og alt for ustabile, og tilliten til den politiske styringen er det så som så med, nå som de politiske partiene kappes om å ha den mest selvdestruktive politikken. Folk tør omtrent ikke å kjøpe seg ny bil lenger, fordi de ikke vet hva politikerne vil finne på i morgen, så uforutsigbare har rammevilkårene blitt.

Majoriteten av befolkningen er i realiteten trygdet, selv om mange kanskje har en flott arbeidstittel i offentlig sektor, og det importeres hvert år nye navere i et antall som utgjør en norsk småby, samtidig som veksten i offentlig sektor heller ikke ser ut til å avta.

Staten utgjør nå 59% av landets økonomi. Vi nærmer oss Sovjet-nivå, hvis den svarte økonomien i Sovjet medregnes.

Selv med en totalbeskatning som nærmer seg 100%, og enorme oljeinntekter, så går statsbudsjettet nå i minus.

Politikerne øser ut milliarder til det ene fantasiprosjektet dummere enn det andre i utlandet.

Byråkratiet har vokst seg så stort at det kveler tiltakslysten og dreper verdiskapningen.

Og politikerne snakker nå om å avvikle oljeindustrien, og erstatte den med grønne arbeidsplasser som ingen ser ut til å vite hva egentlig er. Men alle skjønner innerst inne at dette blir dyrt, og at det er norske arbeidere i privat sektor som skal betale for det, gjennom ennå høyere beskatning enn i dag.

Derfor har krona falt.