Det pussige her i verdens rikeste, lykkeligste, og mest demokratiske land, er at tilnærmet hele befolkningen er mot EU, og tilnærmet alle karrierepolitikerne er for EU. Det er litt av et folkestyre, gett.

Stort sett hele næringslivet er tilhenger av EØS.
'Kommunister og økonomiske analfabeter er selvfølgelig i mot

Og med næringslivet mener du de største selskapene, gjerne børsnoterte i Norge, men med hovedkontor/avdelinger i skatteparadis (som overskuddet flyttes til), og produksjon i lavkostnadsland.

Du mener ihvertfall ikke sånne småtasser som meg med under hundre ansatte, i Norge, som skatter til Norge.Men det du bør være klar over Jabba, er at det er småtassene som hovedsaklig står for veksten i arbeidsplassene.

«Kommunister og økonomiske analfabeter er selvfølgelig i mot«

Igjen ser vi de konforme/totalitære holdningene skinne igjennom. Majoriteten av den norske befolkningen er altså imbesiler som ikke skjønner sitt eget beste, og derfor trenger udemokratiske karrierepolitikere til å ta alle viktige beslutninger for seg. Nordmenn behandles som barnehage barn. «Jeg vil ikke være med i EU». «Hysj med deg, det SKAL du».

Jeg må bare spørre deg rett ut Jabba, er du Grande?

Flere og flere ser at EØS ikke er noe vits i for oss.

Om EU skulle oppføre seg helt rabiate mot UK, vil det selvsagt bli lagt merke til over hele verden. UK vil da joine resten av verden, og resten av verden vil moone EU. EU vil tape på dette. Og flere vil melde seg ut av EU og EØS.
EU er egentlig en meningsløshet så lenge enkeltlandene ikke er demokratier basert på folkegodkjent valglover.

Disse holdningene vinner medvind hver time, hver dag.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til at avdankede "liberalere" gjerne likesom føler at de oppnår en slags vitenskapelig onanistisk klarhet om de kan knytte en betraktning til et eller annet munnhell, et ordtak, en frase, et stående uttrykk eller kjerringråd.

Jon Wessel-Aas når f.eks. frem til en slags orgasme om han føler han kan konkludere: "Det er som å pisse i buksa for å holde varmen." Ø-hø-høøø.

Men fra USA ser man jo hvordan utviklingen blir over et lengre tidsløp om man lar Wall Street styre politikken.
Man må aldri ta grep, aldri drive politikk av betydning, for da kan det skape uro på børsen!
Og da kan den rikeste prosenten tape penger!

I vår hjemlige variant: Bedriftseiere driter vel skjønt i om EU skulle ødelegge Norge totalt så lenge det gjør det lettere for dem selge varer på kort sikt.
SELG FISK!

Og når pengene går foran, dilter selvbildet etter - forståelse, toleranse, bu-hu, euro, pengetrykking, trilliarder av pengetrykking som gis til de rike for å bli stående som de fattiges gjeld.

Det er billig.

https://www.youtube.com/watch?v=AU-7SpJaHX4&t=1759s

Her er det enda en økonomisk analfabet som har noe på hjertet. Nassim Taleb.

The Intellectual Yet Idiot

(Chapter in Skin in the game )

What we have been seeing worldwide, from India to the UK to the US, is the rebellion against the inner circle of no-skin-in-the-game policymaking “clerks” and journalists-insiders, that class of paternalistic semi-intellectual experts with some Ivy league, Oxford-Cambridge, or similar label-driven education who are telling the rest of us 1) what to do, 2) what to eat, 3) how to speak, 4) how to think… and 5) who to vote for.
But the problem is the one-eyed following the blind: these self-described members of the “intelligentsia” can’t find a coconut in Coconut Island, meaning they aren’t intelligent enough to define intelligence hence fall into circularities — but their main skill is capacity to pass exams written by people like them. With psychology papers replicating less than 40%, dietary advice reversing after 30 years of fatphobia, macroeconomic analysis working worse than astrology, the appointment of Bernanke who was less than clueless of the risks, and pharmaceutical trials replicating at best only 1/3 of the time, people are perfectly entitled to rely on their own ancestral instinct and listen to their grandmothers (or Montaigne and such filtered classical knowledge) with a better track record than these policymaking goons.

The IYI pathologizes others for doing things he doesn’t understand without ever realizing it is his understanding that may be limited. He thinks people should act according to their best interests and he knows their interests, particularly if they are “red necks” or English non-crisp-vowel class who voted for Brexit. When plebeians do something that makes sense to them, but not to him, the IYI uses the term “uneducated”. What we generally call participation in the political process, he calls by two distinct designations: “democracy” when it fits the IYI, and “populism” when the plebeians dare voting in a way that contradicts his preferences. While rich people believe in one tax dollar one vote, more humanistic ones in one man one vote, Monsanto in one lobbyist one vote, the IYI believes in one Ivy League degree one-vote, with some equivalence for foreign elite schools and PhDs as these are needed in the club.

Les resten her:

https://medium.com/incerto/the-intellectual-yet-idiot-13211e2d0577

La oss heller selge våre produkter på verdensmarkedet, ekte frihandel og globalisme, istedenfor å dumpe alt til spotpris og berike gangsterne i EU.

Frihandelsavtaler fremfor å betale et kartell for å kvitte oss med 85% av eksporten til europeiske videreforedlere.

EU er et vanvittig kostbart byråkrati så det er ikke rart "medlemsavgiften er skyhøy, selv Norge som ikke er medlem har 40 eller flere gående i systemet pluss at det er en rekke stillinger som er opprettet og betalt av Norge.



https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/aktuelt/aktuelt/nyheter/2016/dette-er-nordmennene-pa-innsiden-av-eu-systemet/id2516054/

Nettopp.

EU har utviklet seg til akkurat det Thatcher advarte om.

Her slår Thatcher ned på EU og Labour, forut for sin tid i 1990;

https://www.youtube.com/watch?v=GfU-8yUsZy0

Det er relativt enkelt å vurdere nå i ettertid om EU har vært en suksess. Se på medlemslandenes BNP vekst i dag og sammenlign med tallene før EU medlemskapet. Se på kostnadsnivået for innbyggerne. Se på statsgjelden. Se på arbeidsledigheten.

De som opplevde det husker nok at nordmenn var storkæller når de kunne handle med pesetas og lire, så kan man sammenligne med å betale 11 euro for en kaffekopp i Venezia i dag. Ække mye storkæll lenger da.

Eller hva med de stakkars svakerestilte i relativt nyinnmeldte Litauen (som byttet ut litas med euro i 2015). De som har 2000.- kroner å rutte med i måneden. Hva tror du de synes om at prisnivået på forbruksvarer har eksplodert etter innmeldingen, og nå nesten er på norsk nivå? Ække mye storkæll det heller.

Du husker kanskje tilbake på den tiden da du fikk besøk på døra av litauere og polakker som ville male huset ditt for 10.000.- og følte seg like storkæll som deg når de fikk oppgjøret. Eller kanskje du husker de polske legene som brukte sommerferien sin på jordbærplukking i Norge, og reiste hjem med to årslønner etter en sommer i Norge.

Det var den gangen alle hadde muligheter til å være storkæller. Det var ekte mangfold.

At alt og alle i hele verden skal bli like under det kommunistiske styret i EU er det stikk motsatte av mangfold.