https://e24.no/olje-og-energi/i/766VXo/frykter-konkurser-i-vindkraften-en-internasjonal-skandale

Vi merker oss Finans-Norge sjefens bekymring for ny grunnrenteskatt. Det kan antydes at det ser ut til å være på vei en ny elefant
inn i dette rommet også. Nemlig det norske folk. De har sett seg lei på manglende lytting fra myndighetens side, mht. strøm i Norge.
Og er i ferd med, ser det ut til, å skaffe seg et hittil ganske usynlig men virkningsfullt maktmiddel. Det kan komme til å bli stilt politiske
krav som 2/3 eller 3/4 av folket stiller seg bak. Og som når det kommer til stykke, regjering og storting må etterkomme.

Folket har f.eks. sett seg lei på prat om å gjøre noe med matvareprisene i 20 - 30 år nå, uten at noe har skjedd.

Et folkeflertall på 2/3 eller 3/4 vil kreve at prisskiltene i matvarebutikkene endres. Det må komme regler om økt minstestørrelse
på fontene. Og med differensiering på over og under 50 centimeters synsavstand. Et stort folkeflertall mener at den knøttlille
skriften er med å bidrar til høyere priser. Det er i praksis umulig å kunne orientere seg om priser på f.eks. 8 stk. forskjellige
tomater. Folk må famle uten å vite hva de kjøper egentlig. Dette er i strid med markedsføringsloven.

Videre må det komme forbud om mer enn 2 butikker innen en radius på f.eks. 200 meter. Det fins steder i Norge med Meny,
Kiwi, Rema og Europris innen ca 75 meters radius. Ingen må hevde at overetablering ikke høyner prisene.

Videre må det sees på størrelsene på butikkene, mengden "døvarer" som bare fyller opp i butikkene, og kanskje åpningstider.

Kraftig overkapasitet drar kostnader og strømutgifter høyere enn nødvendig, og dette lempes over på forbrukerne.

Det må sees på mulige lettelser i importvernet for landbruksprodukter, og mulig økt import fra f.eks. Sverige og Danmark for slike varer.
Det kan bidra til å redusere priser i norske dagligvareforretninger. Folket er for norsk landbruk, men det fins grenser innen dette også.

Det må sees på borttagningen av fri returrett. Dette fordyrer matvarene betydelig. Og er uhørt diskriminering overfor leverandørene.
Matvarebutikkene må ta ansvaret for sine varebestillinger.

Videre må ytterligere kjeder inn, f.eks. Lidl for å øke konkurransen og bedre varetilbudet pris- og kvalitetsmessig.