Laveste 5 års fastrentetilbud er opp 0,2% siden midten av februar og er nå 4,05% (var 3,84%), så det er meget i tråd med utviklingen i flytende rente.
10-års-statsrente har flyttet seg raskt fra å ligge mellom 2,75% og 3,0% i januar og frem til for fire uker siden til å komme over 3,55% denne uken, for så å justere seg ned under 3,4. Så det er absolutt betydelige bevegelser, helt enig i det.
Det danske sitatet jeg postet i går er inne på det samme. Det er en del usikkerhet i rentemarkedene om hvor høyt rentene kommer og hvor lenge de ligger "høyt, noe som naturligvis vil ha stor betydning for hvor boligprisene finner sitt "naturlige" leie. Jeg ligger på samme vurdering som de danske og norske økonomene jeg siterte igår, at kjøttvekten vil dra prisene nedover i 2023. Men man skal likevel ikke overse de faktorer som trekker i motsatt retning selv om jeg ikke tror de drar sterkt nokk til å flytte vektslkålen fullstendig. Sesongjustert har vi hatt to marginalt positive måneder hva prisutviklingen angår.
Eiendomnorges rapport for februar er interessant.
I 2023 er liggetiden for usolgte boliger økt fra januar til februar hvor det bruker gå den andre veien. Liggetiden for usolgte boliger er nå høyere enn i 2020 og 2019 (fig. 14).
Samtidig er omsetningstiden for de boliger som selges gått ned med samme fart som i 2019-20 fra et lavere utgangspunkt (fig. 10), og også lageret av usolgte boliger går ned med samme takt som i 2019-20 fra et lavere utgangspunkt (fig. 13), og 2023 er det eneste av de siste 5 årene hvor det er solgt vesentlig flere boliger "så langt i år" enn det er lagt ut nye boliger for salg i samme periode (sammenlign figur 11 og 12), noe som må være på grunn av færre boliger lagt ut for salg i januar i forhold til solgte. Så det skjer noe i markedet som ikke er helt som det bruker være.
SAmtidig så har februar 2023 formådd å matche februar 2018 både hva angår visningssuksess i absolutte termer, i utviklingen, i fordelingen av salg siste uke og i oppnådd priser i forhold til prisantydning 2023 +0,4%, 2018 ca +0,1 avlest på figur 15.

Jeg er litt rundt og ser meg om etter bedre lånebetingelser og synes bankene er meget medgjørlige, har nå 4,06 effektiv rente i Landkreditt Bank, innenfor 60% og med avdragsfrihet. For moro skyld søkte jeg om lån i Bulder-bank i går kveld og fikk lånetilbud med engang på 3,86% effektiv rente med samme betingelser. Jeg kommer ikke til å benytte meg av Bulder bank da de ikke har nettbank, kun en app på telefonen men det var ganske lettvint, de trenger ingen takster osv. Har fått nesten samme tilbud som Bulder ga fra en annen bank jeg kontaktet idag, 3,87 effektiv men der må en av lånetakerne være ansatt i Oslo kommune. Så i april flytter jeg lånet mitt om ikke Landkreditt gir meg bedre vilkår, men det tror jeg ikke.

Ingen vet hvor renten går og ekspertene skifter mening hver måned, personlig tror jeg inflasjonen vil synke og jeg tror rentetoppen ikke er langt unna. Jeg er snart pensjonist, har normal inntekt og burde ikke være drømmekunden, men har man bolig(er) i hovedstadens sentrum så virker det som om bankene elsker deg.

Leieprisene i Oslo fortsetter oppover. Endring sist måned fra Utleiemegleren:
1 roms +7,9%
2 roms +1,5%
3 roms +4,0%
4 roms -0,1%

VISNINGSSUKSESS OG EIENDOM NORGE I FEBRUAR

År: visningssuksess : sesongjustert prisendring : visningssuksess som gir nullvekst

2023: 62 : +0,1 % : 61 .... Onkel_S sin visningssuksess på 67 i siste uken...
2023: 60 : +0,1 % : 59 .... Min visningssuksess på 61 i siste uken...

2022: 78 : +0,7 % : 71
2021: 83 : +2,4 % : 59
2020: 69 : +0,6 % : 63
2019: 65 : +0,3 % : 62
2018: 64 : +0,7 % : 57

Februar 2023 viste både dårligste visningssuksess og dårligste sesongjusterte prisutvikling siste 6 år, uavhengig av om man bruker Onkel_S sitt utvalg eller mitt utvalg siste uken av februar. Når det gjelder samvariasjonen forøvrig mellom visningssuksess og sesongjustert prisutvikling så svinger det voldsomt i februar hvor bl.a. 2018 indikerer flate priser med 57 % visningssuksess og 2022 indikerer flate priser med 71 % visningssuksess.

....

GJENNOMSNITTLIG AVVIK PRIS/PRISANTYDNING I FEBRUAR (FIGUR 16)

2023: +0,4 %

2022: +3,4 %
2021: +3,4 %
2020: +0,1 %

2019: +0,2 %
2018: +0,1 %
2017: +3,6 %

2016: +2,9 %
2015: +3,4 %
2014: +0,3 %

Snitt 2014 - 2023: +1,7 %

I februar var oppnådde priser i gjennomsnitt 0,4 % høyere enn prisantydningene som er 1,3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet siste 10 år. Med dagens betydelige bruk av lokkepriser indikerer årets februartall for pris/prisantydning en langt svakere prisutvikling enn +0,3 % sesongjustert for Norge.

....

LIGGETID USOLGTE BOLIGER I DAGER (FIGUR 14)

År: liggetid februar - liggetid januar = endring i liggetid fra januar til februar

2023: 78 - 76 = +02
2022: 51 - 65 = - 14
2021: 53 - 70 = - 17
2020: 72 - 80 = - 08
2019: 70 - 80 = - 10

Liggetiden har økt i år fra januar til februar mot kraftig fall i de tidligere 4 årene. Årets økning på 2 dager er 14 dager mer enn det gjennomsnittlige fallet på 12 dager i de foregående 4 årene.

Den kraftig økte liggetiden i år i forhold til tidligere år skyldes at det har blitt solgt langt mindre andel hyllevarmere i år enn i tidligere år. Hyllevarmere har lavere kvadratmeterpris enn gjennomsnittsboligen som medfører at de solgte boligene i årets februar har høyere gjennomsnittspris enn totalen. Som igjen medfører at den rapporterte prisutviklingen i årets februar er presset opp av årets skjeve utvalg i februar. Eiendom Norges prisstatistikk for årets februar viser for høy prisutvikling.

....

Prisutviklingen i årets februar er den dårligste på 6 år og den mest provoserte oppover siste 6 år av skjevt utvalg. Den reelle prisutviklingen i årets februar er negativ.

https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/statistikkbank/rapporter/manedsrapporter/#filesDownloadElement__

Ser umiddelbart ut som en bra sammenstilling (raskt vurdert, jeg får ikke lest / vurdert grundig de nærmeste timene i dag).
En detalj rundt visningssukseen. Bruk fire februarhelgene (dvs telling 7-8/2 til 28/2 - 1/3). Da blir det færrest ikke-februarhandler som kommer med i visningssuksesstallene (det er bedre å ha med 35 omsrtninger fra 1. mars enn ca 200 omsetninger fra 30-31 januar. For 2023 og 2018 blir det 64% / 63% for begge årene (uten siste januarhelg).
Og dermed 63% / 62% som nullvekst-indikator for 2023.

Tillegg: jeg har søkt etter data for liggetid februar 2018 uten å finne. Men denne tyder på at den må ha gått ned i fht januar også det året, så der har vi een vesentlig forskjell på de to årene (https://www.dn.no/eiendom/boligpriser/boligmarkedet/oslo/boligprisene-i-oslo-stiger-for-fjerde-maned-pa-rad/2-1-330160).
Samtidig et det interessant at liggetiden for usolgte boliger øker samtidig som det selges mer enn det legges ut for salg. Kan det være utvalgs'feil' (=endring) også for de usolgte boliger?

"Tredje kvartal 2021 er det dårligste kvartalet vi har registrert siden vi begynte med registrering av månedlig salg av nye boliger i 2010."

https://www.boligprodusentene.no/artikkelarkiv/lavt-salg-i-september-og-tredje-kvartal-2021/

...

RENTEN PÅ NYE BOLIGLÅN

Måned: Boliglånsrente (1,75 + 1,5 x styringsrente) boliglånsrente etter skatt (fradragsprosent)

09.21: 1,72 (2,13) 1,34 (22 %)
06.21: 1,73 (1,75) 1,35 (22 %)
03.21: 1,75 (1,75) 1,37 (22 %)

...

PRISINDEKS NYE BOLIGER I 3. KVARTAL

2021: 140,9
2020: 131,9
2019: 121,6
2018: 115,1
2017: 110,5
2016: 108,1
2015: 100,6

...

Salget av nye boliger startet krakket allerede i 3. kvartal 2021 til tross for historiens laveste registrerte boliglånsrente i en tid med 0,0 % styringsrente. Salgskrakket skyldes den voldsomme prisoppgangen for nye boliger på 40 % fra 2015 til 2021.

Salgskrakket av nye boliger kom før priskrakket i brukte boliger, men hadde ingen sammenheng med hverandre. Salgskrakket skyldes prisoppgangen på nye boliger. Priskrakket i brukte boliger skyldes den voldsomme renteoppgangen som dukket opp etter at salget av nye boliger krakket.

Påstanden din fra Youtube stemmer ikke verken i Oslo eller i Norge denne gangen Konspiratorix.

Det var vel ikke en påstand fra min side, snarere en hypotese, men jeg kan ikke se at det du skriver er nok til å falsifisere den. Den viktigste grunnen er tidselementet (at resultatet ikke kommer umiddelbart), men også eksempelet du bruker.

Logikken bak hypotesen er enkel. Selger får ikke solgt og reduserer prisen. Slik som i de aller fleste markeder.

Utbyggere som ikke selger vil få et varelager som de vil måtte bli kvitt. (Privatpersoner i bruktmarkedet/byttemarkedet kan ha bedre tid).

I eksempelet ditt med de høye nyboligprisene skjedde vel dette? De hadde økt prisen og måtte sette den tilbake for å få solgt?

Jeg kjenner ikke dataene som dere gjør, men hvordan er lagerstatusen til Obos, Selvaag og co nå, sammenlignet med før?

Nyboligprisene har fortsatt å øke etter september 2021 og var i januar i år 7 % høyere enn i september i 2021. Bruktboligprisene har derimot falt fra i fjor høst og frem til i dag.

Fallet i salget av nye boliger startet som følge av at nye boliger hadde steget for mye i pris. I det ligger også at nye boliger etterhvert ble dårligere beliggenhetsmessig slik at nye boliger ble mindre attraktive. F.eks. i Oslo i form av å bygge boliger lenger fra sentrum og på mer støyutsatte tomter. En stadig dårligere beliggenhet på nye boliger som man har opplevd i hele dette århundret. Man har gått fra utbygging av Tjuvholmen, det gamle Rikshospitalet (Pilestredet Park) og Bjørvika som store boligprosjekter midt i Oslo og meget attraktiv beliggende til prosjekter som Lille Løren Park et stenkast fra Ring 3. Historisk ekstremprising av historiens dårligst beliggende boliger igangsatte fallet i salget av nye boliger.

Renteoppgangen forsterket nedgangen i salget av nye boliger og igangsatte krakket i prisen på brukte boliger. Hadde man ikke hatt nedgangen i salget av nye boliger igangsatt av prisoppgangen, ville fallet i salget av nye boliger startet mer eller mindre samtidig som fallet i prisen på brukte boliger. Så lenge det er lettere å registrere fall i antall solgte nye boliger enn å registrere fall i bruktboligprisene ville det da vært mulig å bruke salgsnedgangen av nye boliger som indikasjon på hva som skjer med bruktboligprisene. Slik man f.eks. kan gjøre i år så lenge statistikkene som gir utviklingen i bruktboligprisene er hemmet av utvalgsfeil. Prisene faller reelt, men fremstår som stiger i statistikkene i år. Salgsnedgangen av nye boliger i år vises derimot soleklart i statistikkene som både bekreftelse på ekstremfallet i salget av nye boliger og som indikasjon på at bruktboligprisene fortsetter å krakke.

Jeg er selv ingen tillhenger av disse områdene, men i takt med at de blir utviklet stiger også attraktiviteten, så det er nok noe mindre sammenheng mellom beliggenhet og attraktivitet enn det du påpeker. Ensjø, Løren, Helsfyr etc. er betydelig mer interessante enn for 5-10 år siden, og bedre blir det, noe som blir gjenspeilet i prisene. Fornebu er et eksempel på dette.

Fornebu er et grelt dårlig eksempel.
Det er for det første en ny bydel som er utviklet og tilrettelagt av det offentlige. I tillegg er utbyggingen av fornebu ubeskrivelig tungt subsidiert av det offentlige og på ingen måte reelt priset.
Skulle en ha utviklet dette området privat ville det ommentrent ikke blitt solgt en eneste leilighet, men derimot blitt spredt eneboligbebyggelse.
Fornebu sin attraktivitet er et resultat av at norske innbyggere har sponset utbyggingen.
Kjipe leilighetskompleks godt utenfor sentrum er betydelig mindre attraktive enn sentrum.
Man vil ikke bo utenfor sentrum og langt unna alt.

På hvilken måte er Fornebu mer subsidert per kvm enn feks Hasle, Ensjø og Løren?

Glem ikke at Telenor, Aker og flere andre er der ute, med mange tusen godt betalte jobber.

Etter Fornebu flyplass var det knapt en vei inn.
Absolutt all infrastruktur måtte opparbeides. Utbyggere har ommentrent ikke betalt ei krone og fikk i tillegg billige tomter.
Det siste hullet /pengesluket i bakken er jaggu eksempel nok på at det offentlige har tatt regningen, IKKE utbyggerne.
Jeg tror ikke det finnes maken til subsidiering av utbyggere i Norge noen steder, hverken i moderne eller forhistorisk tid.

Jeg prøvde å finne ut hvor mye utbyggerne har bidratt med på Fornebu ettersom jeg mente det sto litt om det ifjor. Det siste jeg fant var et beløp på 2,5 mrd / tilsvarende ca 10% av totalkostnaden for Fornebubanen - og 90% på stat/kommune men mulig dette tallet ikke er oppdatert - utbyggernes bidrag tilsvarer i så fall ca 420.000 pr bolig dersom man tar utgangspunkt i 6000 boliger.. Men om man tar utgangspunkt i en snittpris på 10-12 millioner er det ikke mye / men litt mer enn "ikke en krone" må det vel sies å være. Om andre har mer oppdaterte tall vil jeg gjerne høre og lære...Men uansett liten tvil om at utbyggerne har kommet billig til det her. Og regnestykket i forhold til om Fornebubanen ikke hadde blitt noe av er nok eventyrlig gunstig for utbyggerne .. Som et helt malplassert apropos husker jeg at min tante G tok meg med på tur med Lambertseterbanen som veldig liten gutt etter at den var åpnet som T-bane i 1966. Verden var jo veldig annerledes da - men bidro OBOS med noe mon tro. OBOS var noe ganske annet da forøvrig. Bare et minne som dukket opp. Bær over med meg...Husker det godt faktisk. Det meste av Lambertseter var vel også utbygd da...Så ikke så relevant kanskje. (leste meg opp litt i etterrkant av at jeg skrev dette og Lambertseterbanen åpnet opprinnelig som trikkelinje i 1957 - for de som måtte være interessert så man hadde et bra kommunikasjonstilbud før T-banen kom)

Er vel mellom 5 og 7% - men ikke rare greiene uansett.
Statoil måtte rett nok bygge veier selv, men utover det har Ola nordmann lagt ut for utbygginga på Fornebu i veldig stor grad.
Og misforstå meg rett, staten er her av den grunn, vi betaler skatt for å få tjenester og infrastruktur bygget, men det er ubehagelig å sponse styrtrike utbyggere. De hadde fint kunne bladd opp betydelig mer og kun måtte utsatt flyttingen til sveits noen måneder. Byggingen av fornebubanen bidrar i alle fall ikke til å senke boligprisene...

Ring 3 tror jeg ikke har så stor betydning for Lille Løren Park-prosjektet. Trafikken fra ring 3 går i tunnelen og forårsaker dermed ingen støy. Jeg tok en titt på støykartet til Oslo kommune som viser litt støy fra Dag Hammarskjolds vei på den ene siden ellers ikke noe spesielt mtp. støy. Jeg vet ikke hvor mange år siden du har vært på Løren? Mulig du blander område med Økern og/eller Sinsen.

Etter at Lørentunnelen ble bygd ut og tok med seg trafikken fra ring 3, og det ble ble åpnet Løren t-banestasjon, så anser jeg område som relativ stille/rolig. Beveger man seg derimot til Sinsen og Økern er det en annen sak.

Av de nyutviklede områdene på Oslo øst, sett bort fra Bjørvika-område, så synes jeg faktisk at Løren er koseligst. Om ikke Bjørvika-område så er det her jeg ville tatt gjestene på en kafe. Det er en ren subjektiv mening etter å ha besøkt alle de nye områdene på Oslo øst. Kværnerbyen er nok verst, ligger i dumpa og har lite sol, har også kvikkleire i nærheten. Ensjø er foreløpig ikle noe fint heller, selve torget er en vits, håper Nrk vil løfte område. Osv.

Det er 200 meter fra inngangen til Lørentunnelen til Lille Løren Park. Er man god til å kaste så er det 2 stenkast til Ring 3 utenfor tunnelen og ikke 1. Lørentunnelen hjelper noe støymessig 500 meter fra Sinsenkrysset hvor Trondheimsveien (Riksvei 4) går over Ring 3. Trafikkerte Sinsenveien går forbi Lille Løren Park. Veien oppå Lørentunnelen er også trafikkert. Beliggenheten til Lille Løren Park er dårlig støymessig og dårlig avstandsmessig til sentrum og til det meste annet.

"SAK 41/14 SINSENVEIEN 45-49 – LØREN - PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING

Det aksepteres at boliger plasseres i rød og gul støysone mot Sinsenveien, men det forutsettes at det iverksettes avbøtende tiltak for å sikre tilfredsstillende støyforhold og luftkvalitet og at disse er ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse. Videre forutsettes at Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T – 1520) innarbeides som en del av reguleringsbestemmelsene, for å sikre tilfredsstillende støyforhold og luftkvalitet for den nye bebyggelsen, samt for å ivareta berørte beboere i forbindelse med aktuelle bygge- og anleggsarbeider på eiendommene."

http://www.pangstart.oslo.kommune.no/getfile.php/131848739/bydel%20grünerløkka%20%28BGA%29/Internett%20%28BGA%29/Dokumenter/Politikk%202014/BUK/forslag%2041%2014.pdf

HEIMSTADENS LEIEBOLIGER I OSLO - TIRSDAG 7. MARS 2023

Adresse: leiepris i kr / antall kvm = leiepris i kr per kvm

Sannergata 23, Grunerløkka: 34.500/94 = 367
Dælenenggata 40, Grunerløkka: 31.300/110 = 285
Waldemar Thranes gate 73, Grunerløkka: 29.700/83 = 358

Ullevålsalleen 2, Nedre Ullevål: 28.900/95 = 304
Thulstrups gate 7, Nedre Ullevål: 25.000/80 = 313
Holmestrandgata 4, Bjølsen: 24.200/86 = 281

Stovner Senter 19, Stovner: 23.100/113 = 204
Stovner Senter 11, Stovner: 22.000/97 = 227
Maridalsveien 9, Grunerløkka: 21.400/97 = 221

Thulstrups gate 5, Nedre Ullevål: 21.100/56 = 377
Københavngata 3, Grunerløkka: 19.700/57 = 346 (merket utleid)
Oppsalveien 24, Oppsal: 18.800/68 = 276

Dælenenggata 40, Grunerløkka: 17.600/57 = 309
Dælenenggata 40, Grunerløkka: 17.000/49 = 347
Christies gate 19, Grunerløkka: 16.900/44 = 384

Sarpsborggata 2, Bjølsen: 15.800/45 = 351 (merket utleid)
Darresgate 3, Grunerløkka: 15.600/47 = 332
Christies gate 19, Grunerløkka: 15.500/47 = 330

Nedre gate 8, Grunerløkka: 15.200/53 = 287
Gunnar Schjelderups vei (Bygg D) 33, Nydalen: 14.900/42 = 355
Urtegata 20-22, Tøyen: 14.800/41 = 361

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 14.600/35 = 417
Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 14.500/34 = 426
Mølleveien 4, Grunerløkka: 14.400/26 = 554

Kirkeveien (Bygg B) 166, Nedre Ullevål: 14.400/36 = 400
Kirkeveien (Bygg C) 166, Nedre Ullevål: 14.100/34 = 415
Ammerudveien 19, Ammerud: 14.000/40 = 350

Thulstrups gate 7, Nedre Ullevål: 14.000/32 = 438
Mølleveien 4, Grunerløkka: 13.900/32 = 434
Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.900/34 = 409

Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 13.900/34 = 409
Fredensborgveien 22A, Fredensborg: 13.800/41 = 337
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål:13.800/34 = 406

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.300/35 = 380
Iduns gate 4, Grunerløkka: 12.900/25 = 516
Huitfeldts gate 51, Vika: 12.700/24 = 529

Økernveien 149, Økern: 12.100/26 = 465 (merket utleid)
Nedre Ullevål 2, Nedre Ullevål: 12.100/27= 448
Stovner Senter 1, Stovner: 12.000/27 = 444

Pilestredet 103, Fagerborg: 11.300/29 = 390
Stovner Senter 1, Stovner: 10.900/21 = 519 (merket utleid)
Gunnar Schjelderups vei (Bygg D) 33, Nydalen: 10.500/16 = 656

Dronning Astrids gate 2: 10.400/17 = 612
Oppsalveien 24, Oppsal: 10.200/23 = 443
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.200/13 = 785

Dronning Astrids gate 2: 10.100/15 = 673
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777
Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777

Kirkeveien (Bygg C) 166, Nedre Ullevål: 10.100/13 = 777
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.900/26 = 381
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.800/23 = 426

Gjerdrums vei 12, Nydalen:9.800/20 = 490 (merket utleid)
Dronning Astrids gate 2: 9.700/15 = 647
Kirkeveien (Bygg B) 166, Nedre Ullevål: 9.600/13 = 738 (merket utleid)

Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 9.500/13 = 731 (merket utleid)
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.500/20 = 475
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.400/19 = 495

Kirkeveien (Bygg E) 166, Nedre Ullevål: 9.300/13 = 715

...

Olav2
08.11.2022 kl 10:01
2887
HEIMSTADENS LEIEBOLIGER I OSLO - TIRSDAG 8. NOVEMBER 2022

Adresse: leiepris i kr / antall kvm = leiepris i kr per kvm

Københavngata 3, Grunerløkka: 27.500 / 69 = 399
Thulstrups gate 5, Nedre Ullevål: 25.000 / 80 = 313
Københavngata 3, Grunerløkka: 19.700 / 57 = 346

Københavngata 3, Grunerløkka: 15.500 / 33 = 470
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 15.400 / 45 = 342
Møllerveien 4, Grunerløkka: 15.200 / 32 = 475

Nedre gate 8, Grunerløkka: 15.000 / 58 = 259
Darres gate 3, Alex.Kiel.Plass: 14.900 / 43 = 347
Maridalsveien 128, Sagene: 14.700 / 33 = 445

Waldemar Thranes gate 3, St.haugen: 14.600 / 43 = 340
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 13.700 / 34 = 403 (merket utleid)
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 13.400 / 32 = 419

Nedre Ullevål 3, Nedre Ullevål: 13.100 / 35 = 374 (merket utleid)
Teisenveien 5E, Teisen: 13.000 / 55 = 236
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 13.000 / 36 = 361

Trondheimsveien 10, Grunerløkka: 12.700 / 34 = 374 (merket utleid)
Sarpsborggata 2, Bjølsen: 12.600 / 35 = 360
Huitfeldts gate 51, Vika: 12.400 / 20 = 620

Teisenveien 5E, Teisen: 11.600 / 31 = 374
Maridalsveien 122, Sagene: 11.100 / 25 = 444 (merket utleid)
Ullevålsalleen 5, Nedre Ullevål: 10.900 / 30 = 363

Stovner Senter 1, Stovner: 10.800 / 24 = 450
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.700 / 19 = 511
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.500 / 13 = 731

Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.200 / 13 = 708
Kirkeveien 166, Nedre Ullevål: 9.200 / 13 = 708
Gjerdrums vei 12, Nydalen: 9.100 / 18 = 506

I dag, tirsdag 7. mars 2023, har Heimstanden 58 annonser for bolig til leie i Oslo på finn.no, hvorav 7 er merket som utleid.

For 4 måneder siden, tirsdag 8. november 2022, hadde Heimstaden 27 annonser for bolig til leie i Oslo på finn.no, hvorav 4 var merket som utleid.

Heimstadens annonser på finn.no for bolig til leie i Oslo som ikke er merket som utleid:

07.03.23: 51
08.11.22: 23
Endring på 4 måneder: +28 (+122 %)

På samme ukedag (tirsdag) har Heimstaden nå 122 % flere boliger annonsert for utleie enn for 4 måneder siden. Nordeuropas største boligutleier, eid av eieren av norges største utleiemegler, opplever ekstremøkning i osloboliger som ikke er utleid.

Og om 4 måneder er det full fres med store overskrifter om studenter som ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

Det er noe som skurrer med analysen din.

Tjuvholmen og Sørenga du viser til ligger bare 220 meter unna E18 som er enda mer trafikkert og støyete enn ring 3. For ikke å snakke om Bjørvika som er verst i klassen. Så støymessig kommer ikke Lille Løren Park noe dårligere ut. Sinsenveien du henviser til er ikke del av ring 3 og er langt ifra like støyende som ring 3. Ønsker man å ha minst mulig støy så bør man heller sette søkelys på intern beliggenhet, det er alltid noen leiligheter som er mer utsatte enn andre.

Videre så sier du at Lille Løren Park har dårlig beliggenhet, men det ligger mellom Løren og Sinsen T-banestasjon. Benytter man seg av bil, som mange småbarnsfamilier gjør, så er beliggenhet blant Oslos beste. Selv om de beste områdene på Løren med tanke på beliggenhet ligger mellom Løren og Økern T-banestasjon. For da kommer man seg raskt til sentrum (Økern T-banestasjon) og BI / Universitet i Oslo (Løren T-banestasjon).

Til slutt så vil jeg bare si at å sammenligne Aker Brygge og Sørenga med Løren er som å sammenligne epler og pærer. Kundegruppen til Aker Brygge og Sørenga er nok kapitalsterke personer. Kundegruppen til Løren er nok i retning akademikerne.

Jeg har i 8 år drevet med telling av leiligheter for utleie i bydel Grünerløkka med 2 soverom eller mer ettersom jeg har 4 av den typen selv og prøver å følge med ....Dette tallet har vært mellom 40 og 150 - idag er det 64 (korrigerer alltid for utleid og for rom i bofellesskap som ikke hører med i min statistikk). Det er ganske normalt - eller litt i den lave enden - om man ser på årstiden. Men kan være annerledes i andre bydeler. Eller for mindre leiligheter

For moro skyld måtte jeg sammenligne meg med den oversikten du har lagd på Heimstaden og ser jeg ligger lavt i forhold til Heimstaden. Mine leiligheter er ferdigstilt i 2012-2016 i toppetasjer med heis, balkong og parkering og ligger på 315 pr. m2. Har alltid prioritert stabile leietagere fremfor siste krona og har flere som har leid i 5-9 år. Takk for jobben du gjorde der.

Om det er interessant hadde jeg akkurat kontakt med en megler i forbindelse med en mindre leilighet på Grünerløkka som ble solgt denne uken. Den gikk for 4.850.000 / 8% over prisantydning på 4.490.000 tilsvarende ca 130.000 pr. m2 (37 m2 i 4. etasje med ok balkong). Men den har parkeringsplass. 34 på visning og 5 budgivere. Gøteborggata 20.

10% fall i leieprisene i Bergen siste måned og 2% fall i leieprisene i Oslo siste måned. Men allikevel mener utleiemegleren at leieprisene er på vei opp! Iaf YoY. Lurer på hva de skal gjøre om et halvt års tid når selv leie YoY faller...