Boligkrakket 2022/2023
BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO (fra noprofit sin tråd oslo - varelager statistikk)
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 .11.04.22: 586
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
xxxxxxxxxxxxxx . 04.01.21: 585 .... 03.01.22: 398 . 02.01.23: 923
xxxxxxxxxxxxxx . 11.01.21: 820 .... 10.01.22: 698 . 09.01.23: 1.424
xxxxxxxxxxxxxx . 18.01.21: 875 .... 17.01.22: 831 . 16.01.23: 1.510
26.01.20: 1.360 . 25.01.21: 835 .... 24.01.22: 864 . 23.01.23: 1.475
02.02.20: 1.244 . 01.02.21: 758 .... 31.01.22: 797 . 30.01.23: 1.362
09.02.20: 1.174 . 08.02.21: 874 .... 07.02.22: 809 . 06.02.23: 1.278
16.02.20: 1.039 . 15.02.21: 916 .... 14.02.22: 861 . 13.02.23: 1.192
23.02.20: 1.199 . 22.02.21: 850 .... 21.02.22: 800 . 20.02.23: 1.065
02.03.20: 1.242 . 01.03.21: 969 .... 28.02.22: 903 . 27.02.23: 1.259
09.03.20: 1.264 . 08.03.21: 1.180 . 07.03.22: 1.032 . 06.03.23: 1.334
16.03.20: 1.300 . 15.03.21: 1.365 . 14.03.22: 1.149
22.03.20: 1.500 . 22.03.21: 1.313 . 21.03.22: 1.212
29.03.20: 1.525 . 29.03.21: 672 .... 28.03.22: 1.296
05.04.20: 1.411 . 06.04.21: 1.117 . 04.04.22: 1.140
13.04.20: 1.748 . 12.04.21: 1.384 .11.04.22: 586
19.04.20: 1.752 . 19.04.21: 1.501 . 18.04.22: 1.081
27.04.20: 1.701 . 26.04.21: 1.507 . 25.04.22: 1.210
03.05.20: 1.792 . 03.05.21: 1.446 . 02.05.22: 1.203
11.05.20: 1.807 . 10.05.21: 1.312 . 09.05.22: 1.228
17.05.20: 1.642 . 18.05.21: 1.119 . 16.05.22: 1.238
24.05.20: 1.888 . 25.05.21: 1.511 . 23.05.22: 1.412
02.06.20: 1.903 . 31.05.21: 1.580 . 30.05.22: 1.197
07.06.20: 2.025 . 07.06.21: 1.735 . 06.06.22: 1.329
15.06.20: 2.062 . 14.06.21: 1.744 . 13.06.22: 1.491
22.06.20: 1.949 . 21.06.21: 1.634 . 21.06.22: 1.490
29.06.20: 1.587 . 28.06.21: 1.255 . 27.06.22: 1.157
06.07.20: 1.037 . xxxxxxxxxxxx .... 04.07.22: 687
13.07.20: 705 .... 12.07.21: 496 .... 11.07.22: 403
20.07.20: 601 .... 19.07.21: 467 .... 18.07.22: 343
28.07.20: 813 .... 26.07.21: 594 .... 25.07.22: 454
03.08.20: 1.056 . 02.08.21: 909 .... 01.08.22: 726
09.08.20: 1.533 . 09.08.21: 1.430 . 08.08.22: 1.254
17.08.20: 1.742 . 16.08.21: 1.683 . 15.08.22: 1.581
24.08.20: 1.709 . 23.08.21: 1.760 . 22.08.22: 1.648
31.08.20: 1.567 . 30.08.21: 1.585 . 29.08.22: 1.615
07.09.20: 1.532 . 06.09.21: 1.465 . 05.09.22: 1.562
14.09.20: 1.581 . 13.09.21: 1.491 . 12.09.22: 1.668
21.09.20: 1.515 . 20.09.21: 1.574 . 19.09.22: 1.769
28.09.20: 1.281 . 27.09.21: 1.374 . 26.09.22: 1.768
05.10.20: 1.356 . 04.10.21: 1.093 . 03.10.22: 1.480
12.10.20: 1.371 . 11.10.21: 1.191 . 10.10.22: 1.739
19.10.20: 1.290 . 18.10.21: 1.360 . 17.10.22: 1.912
26.10.20: 1.194 . 25.10.21: 1.369 . 24.10.22: 1.973
02.11.20: 1.057 . 01.11.21: 1.155 . 31.10.22: 1.923
09.11.20: 1.049 . 08.11.21: 1.180 . 07.11.22: 1.860
16.11.20: 1.003 . 15.11.21: 1.192 . 14.11.22: 1.814
23.11.20: 982 .... 22.11.21: 1.162 . 21.11.22: 1.743
30.11.20: 915 .... 29.11.21: 1.087 . 28.11.22: 1.598
07.12.20: 753 .... 06.12.21: 938 .... 05.12.22: 1.438
14.12.20: 521 .... 13.12.21: 702 .… 12.12.22: 1.141
21.12.20: 231 .... 20.12.21: 380 …. 19.12.22: 699
xxxxxxxxxxxxxx . 27.12.21: 244 … 26.12.22: 436
Redigert 06.03.2023 kl 08:53
Du må logge inn for å svare
Olav2
02.02.2023 kl 11:02
5082
Styringsrenten frem mot, og over, priskrakket i januar 2004:
11.12.2002: Ned fra 7,00 til 6,50 %
22.01.2003: Ned fra 6,50 til 6,00 %
05.03.2003: Ned fra 6,00 til 5,50 %
30.04.2003: Ned fra 5,50 til 5,00 %
25.06.2003: Ned fra 5,00 til 4,00 %
13.08.2003: Ned fra 4,00 til 3,00 %
17.09.2003: Ned fra 3,00 til 2,50 %
17.12.2003: Ned fra 2,50 til 2,25 %
..
28.01.2004: Ned fra 2,25 til 2,00 %
11.03.2004: Ned fra 2,00 til 1,75 %
Styringsrenten frem mot priseksplosjonen i januar 2023:
23.09.2021: Opp fra 0,00 til 0,25 %
16.12.2021: Opp fra 0,25 til 0,50 %
24.03.2022: Opp fra 0,50 til 0,75 %
23.06.2022: Opp fra 0,75 til 1,25 %
18.08.2022: Opp fra 1,25 til 1,75 %
22.09.2022: Opp fra 1,75 til 2,25 %
03.11.2022: Opp fra 2,25 til 2,50 %
15.12.2022: Opp fra 2,50 til 2,75 %
...
Priskrakket i januar 2004 skyldes utvalgsendring i form av massivt salg av hyllevarmere provosert av en ekstremt mye lavere rente. En ekstremt mye lavere rente som fikk en enorm mengde nye kjøpere til markedet. Kjøpere av alle de mindre attraktive boligene som etter rentenedgangen ble økonomisk tilgjengelige for de nye kjøperne.
Priseksplosjonen i januar 2023 skyldes utvalgsendring i form av massiv flukt av vanlige kjøpere og selgere som følge av den ekstremt mye høyere renten. En ekstremt mye høyere rente som medførte at både boligene til salgs og boligene som ble solgt var langt bedre boliger enn normalt.
11.12.2002: Ned fra 7,00 til 6,50 %
22.01.2003: Ned fra 6,50 til 6,00 %
05.03.2003: Ned fra 6,00 til 5,50 %
30.04.2003: Ned fra 5,50 til 5,00 %
25.06.2003: Ned fra 5,00 til 4,00 %
13.08.2003: Ned fra 4,00 til 3,00 %
17.09.2003: Ned fra 3,00 til 2,50 %
17.12.2003: Ned fra 2,50 til 2,25 %
..
28.01.2004: Ned fra 2,25 til 2,00 %
11.03.2004: Ned fra 2,00 til 1,75 %
Styringsrenten frem mot priseksplosjonen i januar 2023:
23.09.2021: Opp fra 0,00 til 0,25 %
16.12.2021: Opp fra 0,25 til 0,50 %
24.03.2022: Opp fra 0,50 til 0,75 %
23.06.2022: Opp fra 0,75 til 1,25 %
18.08.2022: Opp fra 1,25 til 1,75 %
22.09.2022: Opp fra 1,75 til 2,25 %
03.11.2022: Opp fra 2,25 til 2,50 %
15.12.2022: Opp fra 2,50 til 2,75 %
...
Priskrakket i januar 2004 skyldes utvalgsendring i form av massivt salg av hyllevarmere provosert av en ekstremt mye lavere rente. En ekstremt mye lavere rente som fikk en enorm mengde nye kjøpere til markedet. Kjøpere av alle de mindre attraktive boligene som etter rentenedgangen ble økonomisk tilgjengelige for de nye kjøperne.
Priseksplosjonen i januar 2023 skyldes utvalgsendring i form av massiv flukt av vanlige kjøpere og selgere som følge av den ekstremt mye høyere renten. En ekstremt mye høyere rente som medførte at både boligene til salgs og boligene som ble solgt var langt bedre boliger enn normalt.
Redigert 02.02.2023 kl 12:01
Du må logge inn for å svare
Olav2
02.02.2023 kl 11:23
5064
Det er ikke drapsforsøk jeg holder på med finno. Kun forklaring av hva som skjer i dag som man kan forstå hvis man kikker tilbake til det omvendte som skjedde for 19 år siden. For 19 år siden skrev jeg til Obos da januar 2004-tallene dukket opp og forklarte dem at prisfallet var resultat av utvalgsfeil etter massivt salg av hyllevarmere. Jeg fikk ikke noe svar fra Obos for 19 år siden så da lar jeg være skrive til dem denne gangen.
Kanskje de leser denne debatten som har blitt tidenes krakkdebatt startet av krakknissenes største fiende Olav2.
Kanskje de leser denne debatten som har blitt tidenes krakkdebatt startet av krakknissenes største fiende Olav2.
Redigert 02.02.2023 kl 11:30
Du må logge inn for å svare
Klippfisken
02.02.2023 kl 20:54
4897
Jeg var overbevist om at boligmarkedet skulle tippe sterkt nedover grunnet 5% stresstest kombinert med høy rente.
Nå som stresstesten er nedjustert med 40% (altså til 3%) så er tilgangen til kreditt betydelig forsterket. Dette vil nok føre til at både januar og februar vil være positive måneder i nominelle termer. Blir spennende å følge med på den sessongkorrigerte veksten.
Spørsmålet er, vil boligmarkedet ha en bear market rally frem til februar/mars? Eller vil dette holde seg sterkt ut året? Man skulle jo tro at, å gå fra en boliglånsrente fra 1,65% til 4,75% i løpet av kort tid ville ha en effekt på etterspørselen etter bolig.
Noen kommende momenter jeg ser som vil være negativt for markedet fremover:
- Bankene har fallende marginer. Motsyklisk kapitalbuffer økes til 2,5% i mars 2023 som vil påvirke inntjeningen negativt.
Dette må hentes inn ved hjelp av høyere renter på utlån eller lavere renter på innskudd.
- Norges bank kan måtte heve renten to ganger til. Da ser prislisten til DNB ganske grim ut.
Andre momenter:
Skatteutvalget har høring i 2023 vedrørende den nye boligskatten.
Svak krone & importert inflasjon fra utlandet. Dette kan også bli styrket av gjenåpningen til Kina.
Nå som stresstesten er nedjustert med 40% (altså til 3%) så er tilgangen til kreditt betydelig forsterket. Dette vil nok føre til at både januar og februar vil være positive måneder i nominelle termer. Blir spennende å følge med på den sessongkorrigerte veksten.
Spørsmålet er, vil boligmarkedet ha en bear market rally frem til februar/mars? Eller vil dette holde seg sterkt ut året? Man skulle jo tro at, å gå fra en boliglånsrente fra 1,65% til 4,75% i løpet av kort tid ville ha en effekt på etterspørselen etter bolig.
Noen kommende momenter jeg ser som vil være negativt for markedet fremover:
- Bankene har fallende marginer. Motsyklisk kapitalbuffer økes til 2,5% i mars 2023 som vil påvirke inntjeningen negativt.
Dette må hentes inn ved hjelp av høyere renter på utlån eller lavere renter på innskudd.
- Norges bank kan måtte heve renten to ganger til. Da ser prislisten til DNB ganske grim ut.
Andre momenter:
Skatteutvalget har høring i 2023 vedrørende den nye boligskatten.
Svak krone & importert inflasjon fra utlandet. Dette kan også bli styrket av gjenåpningen til Kina.
Redigert 02.02.2023 kl 20:55
Du må logge inn for å svare
landis
02.02.2023 kl 21:53
4999
Skal ikke se bort fra at utlånsmarginen øker, og at renten på boliglån nå har passert 4% og er ganske stigende. Altså er lettelsene som kom i utlånsforskriften i ferd med å sakte spises opp når rentemarginen nå har forlatt bunnen på 7%
https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansinstitusjoner-og-andre-finansielle-foretak/statistikk/renter-i-banker-og-kredittforetak/artikler/okning-i-rentene20230202
Maks tilgang på kreditt har blitt revitalisert og har på ny bunnet /maxet ut. 5X inntekt er igjen begrensningen for mange, men renten spiser seg sakte innpå 5 gangeren.
https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansinstitusjoner-og-andre-finansielle-foretak/statistikk/renter-i-banker-og-kredittforetak/artikler/okning-i-rentene20230202
Maks tilgang på kreditt har blitt revitalisert og har på ny bunnet /maxet ut. 5X inntekt er igjen begrensningen for mange, men renten spiser seg sakte innpå 5 gangeren.
Onkel_S
02.02.2023 kl 23:38
4913
Obos-statistikken kan gi meget store utslag pga utvalgsfeil. Ser man på utviklingen i 12-månedersvekst ser utviklingen slikk ut:
aug22 +9,2%
sep22 +6,0%
okt22+ 5,2%
nov22 +2,8%
des22 -1,6%
jan23 -1,5%
Altså nærmest ingen endring mellom desember 22 og januar 23. De -1,6 og 1,5% er nok undervurderinger når markedet for 12 måneder siden slukte alt, mens det nå er en del som selges og en del som ikke gjør. Det må naturligvis ha vært en høyere andel ikke-attraktive boliger som likevel ble solgt for 12 måneder siden, enn nå. Dette må dog nok gjelde for begge månedene. Jeg tror vi får mer ut av å se på utviklingen i 12-månedersvekst de neste par månedene enn den nominelle endringen for OBOS.
Jeg vet ikke hva som presis ble solgt i januar. Det som er solgt denne uken har jeg sjekket raskt tidligere i dag i 3-tia. Jeg har raskt sammenlignet de leilighetene som er solgt med alle leilighetene i annonsert på finn.no.
ALLE: Medianstørrelsen på en leilighet (1100 stk) i på finn.no i dag var 68 kvmy, Medianprisantydning (totalpris) var 5 710 000.- Dette gir en kvmpris på 84 000,-
SOLGTE: Medianstørrelsen på en leilighet solgt mellom mandag kl 15 og torsdag kl 15 (220 stk) var 65 kvm. Medianprisantydningen var 5 316 000,- Dette gir en kvmpris på 81 800.
Ikke store forskjeller, men det som er solgt er både mindre og med lavere kvmpris enn "alle".
Denne øvelsen har jeg ikke gjort før så jeg har ingen ide om dette er en normal, sterk eller svak forskjell eller det overhodet ikke gir mening å sammenligne, men slik ser det i hvert fall ut nå.
aug22 +9,2%
sep22 +6,0%
okt22+ 5,2%
nov22 +2,8%
des22 -1,6%
jan23 -1,5%
Altså nærmest ingen endring mellom desember 22 og januar 23. De -1,6 og 1,5% er nok undervurderinger når markedet for 12 måneder siden slukte alt, mens det nå er en del som selges og en del som ikke gjør. Det må naturligvis ha vært en høyere andel ikke-attraktive boliger som likevel ble solgt for 12 måneder siden, enn nå. Dette må dog nok gjelde for begge månedene. Jeg tror vi får mer ut av å se på utviklingen i 12-månedersvekst de neste par månedene enn den nominelle endringen for OBOS.
Jeg vet ikke hva som presis ble solgt i januar. Det som er solgt denne uken har jeg sjekket raskt tidligere i dag i 3-tia. Jeg har raskt sammenlignet de leilighetene som er solgt med alle leilighetene i annonsert på finn.no.
ALLE: Medianstørrelsen på en leilighet (1100 stk) i på finn.no i dag var 68 kvmy, Medianprisantydning (totalpris) var 5 710 000.- Dette gir en kvmpris på 84 000,-
SOLGTE: Medianstørrelsen på en leilighet solgt mellom mandag kl 15 og torsdag kl 15 (220 stk) var 65 kvm. Medianprisantydningen var 5 316 000,- Dette gir en kvmpris på 81 800.
Ikke store forskjeller, men det som er solgt er både mindre og med lavere kvmpris enn "alle".
Denne øvelsen har jeg ikke gjort før så jeg har ingen ide om dette er en normal, sterk eller svak forskjell eller det overhodet ikke gir mening å sammenligne, men slik ser det i hvert fall ut nå.
Redigert 02.02.2023 kl 23:41
Du må logge inn for å svare
wire1
03.02.2023 kl 12:38
4646
Der kom fasiten for årets første mnd
Norge nominelt: 3%
Norge sesongkorrigert: 0%
Oslo nominelt: 2,8%
Oslo sesongkorrigert: 0,2%
Det var mye snakk i tråden om at de sterke tallene fra desember skyldes utvalgsfeil og at mange hyllevarmere forble usolgte og/eller ble utsatt til januar. Er dette forklaringen for januar også? Og februar.. og mars..
Norge nominelt: 3%
Norge sesongkorrigert: 0%
Oslo nominelt: 2,8%
Oslo sesongkorrigert: 0,2%
Det var mye snakk i tråden om at de sterke tallene fra desember skyldes utvalgsfeil og at mange hyllevarmere forble usolgte og/eller ble utsatt til januar. Er dette forklaringen for januar også? Og februar.. og mars..
Redigert 03.02.2023 kl 12:39
Du må logge inn for å svare
Olav2
03.02.2023 kl 15:26
4515
EIENDOM NORGES STATISTIKK FOR JANUAR 2023
År: nominell prisvekst fra desember til januar (figur 1) : pris/prisantydning (figur 16)
2023: +3,0 % : -0,3 %
2022: +4,8 % : +3,2 %
2021: +3,2 % : +2,5 %
2020: +3,3 % : 0,0 %
2019: +2,7 % : 0,0 %
2018: +2,0 % : -0,1 %
2017: +3,1 % : +4,0 %
2016: +3,3 % : +2,8 %
2015: +2,5 % : +3,1 %
2014: +2,9 % : 0,0 %
Ifølge figur 1 så steg nominelle priser med 3,0 % i januar 2023. Snittet i de foregående 9 årene er 3,1 % nominell vekst i januar. Eiendom Norge konkluderer med en sesongjustert flat utvikling.
Ifølge figur 16 så var oppnådde priser 0,3 % lavere enn prisantydningene i januar 2023. Snittet i de foregående årene er 1,7 % høyere oppnådde priser enn prisantydningene. Dvs at januar 2023 var 2,0 % dårligere enn snittet i de foregående 9 årene. I de siste 10 årenes januar er oppnådde priser lavest i forhold til prisantydningen i 2023.
Man ser det man ønsker å se:
Er man overbevist om at man ikke er i et boligkrakk så ser man på den nominelle prisveksten på 3,0 % i årets januar og gleder seg med det et par dager etter at man var enda gladere av OBOS-tallene.
Er man opptatt av å se det som skjer så sjekker man litt til og kommer frem til erkjennelsen av at det aldri tidligere er registrert lavere oppnådde priser i forhold til utlyste priser enn i årets januar. Når man i tillegg vet at flere enn normalt har justert ned prisantydningene for å få solgt i det som har vært et snart halvårig prisfall så blir januartallene i 2023 plutselig langt mindre positive og langt mer i retning boligkrakket lever i beste velgående.
Det ble solgt mer attraktive boliger i årets januar enn hva som er vanlig i januar. Derfor ble det nominell prisvekst som normalt i årets januar til tross for historiens dårligste priser i forhold til unormalt lave prisantydninger etter siste halvårs prisfall.
År: nominell prisvekst fra desember til januar (figur 1) : pris/prisantydning (figur 16)
2023: +3,0 % : -0,3 %
2022: +4,8 % : +3,2 %
2021: +3,2 % : +2,5 %
2020: +3,3 % : 0,0 %
2019: +2,7 % : 0,0 %
2018: +2,0 % : -0,1 %
2017: +3,1 % : +4,0 %
2016: +3,3 % : +2,8 %
2015: +2,5 % : +3,1 %
2014: +2,9 % : 0,0 %
Ifølge figur 1 så steg nominelle priser med 3,0 % i januar 2023. Snittet i de foregående 9 årene er 3,1 % nominell vekst i januar. Eiendom Norge konkluderer med en sesongjustert flat utvikling.
Ifølge figur 16 så var oppnådde priser 0,3 % lavere enn prisantydningene i januar 2023. Snittet i de foregående årene er 1,7 % høyere oppnådde priser enn prisantydningene. Dvs at januar 2023 var 2,0 % dårligere enn snittet i de foregående 9 årene. I de siste 10 årenes januar er oppnådde priser lavest i forhold til prisantydningen i 2023.
Man ser det man ønsker å se:
Er man overbevist om at man ikke er i et boligkrakk så ser man på den nominelle prisveksten på 3,0 % i årets januar og gleder seg med det et par dager etter at man var enda gladere av OBOS-tallene.
Er man opptatt av å se det som skjer så sjekker man litt til og kommer frem til erkjennelsen av at det aldri tidligere er registrert lavere oppnådde priser i forhold til utlyste priser enn i årets januar. Når man i tillegg vet at flere enn normalt har justert ned prisantydningene for å få solgt i det som har vært et snart halvårig prisfall så blir januartallene i 2023 plutselig langt mindre positive og langt mer i retning boligkrakket lever i beste velgående.
Det ble solgt mer attraktive boliger i årets januar enn hva som er vanlig i januar. Derfor ble det nominell prisvekst som normalt i årets januar til tross for historiens dårligste priser i forhold til unormalt lave prisantydninger etter siste halvårs prisfall.
Redigert 04.02.2023 kl 08:43
Du må logge inn for å svare
Olav2
03.02.2023 kl 15:41
4488
Takk Onkel_S for en ny type datainnsamling fra deg. Din kreativitet og ditt engasjement er imponerende og inspirerende.
At solgte boliger er mindre enn alle boliger er normalt så lenge mindre boliger selges raskere enn større boliger. Det som blir hengende er i snitt større enn det som selges.
At solgte boliger er billigere enn alle boliger er ikke nødvendigvis normalt så lenge det som ikke selges er i retning stort og dårlig med lav kvadratmeterpris. Typisk hyllevarmer har lavere kvm-pris enn snittet av boligene. Men, i et boligkrakk fremstår det som naturlig at solgte boliger er billigere enn alle boliger så lenge man må sette ned prisen for å få solgt. De boligene som selges i et boligkrakk har blitt satt mer ned i pris enn de som ikke selges.
Min konklusjonen på din nye og kreative datainnsamling Onkel_S er at det bekrefter at vi er i et boligkrakk. Og da spesielt på bakgrunn av at kvadratmeterprisen i det som er solgt er lavere enn kvadratmeterprisen i det som ikke er solgt.
At solgte boliger er mindre enn alle boliger er normalt så lenge mindre boliger selges raskere enn større boliger. Det som blir hengende er i snitt større enn det som selges.
At solgte boliger er billigere enn alle boliger er ikke nødvendigvis normalt så lenge det som ikke selges er i retning stort og dårlig med lav kvadratmeterpris. Typisk hyllevarmer har lavere kvm-pris enn snittet av boligene. Men, i et boligkrakk fremstår det som naturlig at solgte boliger er billigere enn alle boliger så lenge man må sette ned prisen for å få solgt. De boligene som selges i et boligkrakk har blitt satt mer ned i pris enn de som ikke selges.
Min konklusjonen på din nye og kreative datainnsamling Onkel_S er at det bekrefter at vi er i et boligkrakk. Og da spesielt på bakgrunn av at kvadratmeterprisen i det som er solgt er lavere enn kvadratmeterprisen i det som ikke er solgt.
wire1
03.02.2023 kl 15:56
4486
Jeg kjøpte en potet til 1 kr en gang. Da jeg solgte den igjen ble ble den annonsert til 2 kr, men fikk bare 1,2 kr. Jeg tjente 0,2 kr, men siden gapet mellom annonsert pris og solgtpris var så stor, må jeg konkludere med at det var et dårlig salg.
"Det ble solgt mer attraktive boliger i årets januar enn hva som er vanlig i januar. " Dette var argumentet ditt i desmeber også. Skal du bruke samme argument hver mnd der prisene ikke sammensvarer med det du forventet?
"Det ble solgt mer attraktive boliger i årets januar enn hva som er vanlig i januar. " Dette var argumentet ditt i desmeber også. Skal du bruke samme argument hver mnd der prisene ikke sammensvarer med det du forventet?
Redigert 03.02.2023 kl 15:56
Du må logge inn for å svare
Kallenavn 100
03.02.2023 kl 16:10
4472
Olav2
03.02.2023 kl 16:13
4530
Renteoppgangen rammer de med liten egenkapital hardest. Gjennomsnittsrenten i nye boliglån steg fra 1,7 % til 4,0 % frem til desember i fjor. Med 15 % egenkapital måtte man låne 6 millioner kroner for å kjøpe en gjennomsnittlig dyr oslobolig. Dvs at de med lav egenkapital betalte 102 tusen i årlige renter tidligere for en vanlig oslobolig som etter renteoppgangen var blitt til 240 tusen kroner i årlige renter. Den årlige økningen på 138 tusen kroner i renter, eller 11.500 kroner i månedlige økte renter, raderer vekk store deler av kjøpegruppen. De som før renteoppgangen kunne takle rentekostnadene ved et kjøp av en normal oslobolig med den begrensede egenkapitalen de hadde (lånt eller arvet) er i stor grad ekskludert fra å kjøpe etter renteoppgangen. De blir sittende med den boligen de har og kjøper ingen ny.
Deler av boligmarkedet er radert vekk av renteoppgangen og kommer ikke tilbake før boligpris x rentenivå igjen gjør boligkjøp økonomisk mulig for den delen av boligmarkedet som er radert vekk. Før boligpris x rentenivå igjen er ok for denne gruppen selges det unormalt gode/dyre boliger med unormalt høy kvm-pris fordi boligene til de med lavest kvm-pris i stor grad ikke blir lagt ut for salg eller kjøpt hvis de legges ut for salg. Markedet er ikke normalt i dag verken på kjøper eller selgersiden og da selges det ikke normalt attraktive boliger i verken desember 2022 eller januar 2023. Det tar lang tid før de boligene som selges er sammenlignbare i kvm-pris med de boligene som ble solgt da styringsrenten var null eller like over null.
Deler av boligmarkedet er radert vekk av renteoppgangen og kommer ikke tilbake før boligpris x rentenivå igjen gjør boligkjøp økonomisk mulig for den delen av boligmarkedet som er radert vekk. Før boligpris x rentenivå igjen er ok for denne gruppen selges det unormalt gode/dyre boliger med unormalt høy kvm-pris fordi boligene til de med lavest kvm-pris i stor grad ikke blir lagt ut for salg eller kjøpt hvis de legges ut for salg. Markedet er ikke normalt i dag verken på kjøper eller selgersiden og da selges det ikke normalt attraktive boliger i verken desember 2022 eller januar 2023. Det tar lang tid før de boligene som selges er sammenlignbare i kvm-pris med de boligene som ble solgt da styringsrenten var null eller like over null.
Olav2
03.02.2023 kl 16:17
4515
Kallenavn 100 skrev https://www.aftenposten.no/norge/i/bz1M5/boligprisene-opp
Fantastisk artikkel fra januar 2008. Det er bare datoen som er forskjellig fra januar 2023.
Olav2
04.02.2023 kl 13:41
4160
RENTEKOSTNAD ETTER SKATT PER OBOS-KVM
År: (rente etter skatt i desember året før) x (kvm pris Obos i januar) = rentekostnad etter skatt per år per kvm
2023: 3,11 x 76.355 = 2.375
2022: 1,49 x 77.503 = 1.155
2021: 1,37 x 72.625 = 995
2020: 2,35 x 65.259 = 1.534
2019: 1,95 x 61.615 = 1.201
2018: 1,85 x 57.028 = 1.055
2017: 1,85 x 64.977 = 1.202
2016: 1,85 x 51.110 = 946
2015: 2,62 x 46.456 = 1.217
2014: 2,87 x 40.885 = 1.173
Med 3,99 % gjennomsnittlig rente på nye boliglån i desember i fjor ble rentekostnaden etter skatt (22 % skattesats) per gjennomsnittlig obos-kvm i januar i år kr 2.375,-. Dvs at en gjennomsnittlig Obos-leilighet på 60 kvm medførte 142.500 kroner i årlige renter etter skatt hvis hele beløpet ble forrentet med 3,99 %.
Årets kr 2.375,- per kvm er siste 10 års høyeste rentekostnad per kvm. Himmelhøyt over nest høyeste i januar 2020 på kr 1.534,-. Årets rentekostnad er 55 % høyere enn nest høyeste rentekostnad som var i januar 2020, og 95 % høyere en tredje høyeste rentekostnad som var i januar 2015. Årets rentekostnad per kvm er mer enn dobbelt så høy som snittet av rentekostnadene de siste 9 årene.
Renten er på vei oppover fra renten på 3,99 % i desember i fjor. Nå i begynnelsen av februar er renten trolig allerede over 4,39 % slik at rentkostnadene med uendret kvm-pris er 10 % høyere enn de kr 2.375,- som beregnet for januar. Dagens styringsrente på 2,75 % gir mer enn 5 % gjennomsnittlig lånerente på sikt. Styringsrenten er også på vei oppover.
5 % gjennomsnittlig lånerente gir 3,90 x 76.355 = 2.978 i fremtidig rentekostnad per år per kvm med dagens obospriser.
6 % gjennomsnittlig lånerente gir 4,68 x 76.355 = 3.573 i fremtidig rentekostnad per år per kvm med dagens obospriser.
Man havner høyst sannsynlig over 3.068 kroner i fremtidig rentekostnad per år per kvm som medfører at man havner på mer enn det doble av den tidligere høyeste rentekostnaden som man hadde i januar 2020. Man havner på mer eller mindre 3 ganger gjennomsnittlig rentekostnad enn det man hadde i de 9 foregående årene.
Hvis man tror at boligprisfallet har stoppet opp så tror man på at boligkjøperne aksepterer historiens kraftigste økning i rentekostnadene etter skatt. Man tror på det helt utrolige at man ikke lar seg skremme av doble renter fra tidligere rekord og triple renter fra det som var vanlig. Man tror på nordmenns helt utrolige evne til å betale mer enn de fleste har mulighet til å betale. Det er ikke bare utrolig.
Det er total økonomisk blindhet bare en norsk boligeier kan få seg til å tro. Beklageligvis eier nesten alle som sier noe om det norske boligmarkedet en eller flere norske boliger. Boligprisene krakker så det synger og det stopper ikke opp før rentekostnaden etter skatt har kommet ned på et normalt nivå igjen. Dit kommer man kun etter vår tids største boligkrakk hvis ikke renten krakker igjen.
År: (rente etter skatt i desember året før) x (kvm pris Obos i januar) = rentekostnad etter skatt per år per kvm
2023: 3,11 x 76.355 = 2.375
2022: 1,49 x 77.503 = 1.155
2021: 1,37 x 72.625 = 995
2020: 2,35 x 65.259 = 1.534
2019: 1,95 x 61.615 = 1.201
2018: 1,85 x 57.028 = 1.055
2017: 1,85 x 64.977 = 1.202
2016: 1,85 x 51.110 = 946
2015: 2,62 x 46.456 = 1.217
2014: 2,87 x 40.885 = 1.173
Med 3,99 % gjennomsnittlig rente på nye boliglån i desember i fjor ble rentekostnaden etter skatt (22 % skattesats) per gjennomsnittlig obos-kvm i januar i år kr 2.375,-. Dvs at en gjennomsnittlig Obos-leilighet på 60 kvm medførte 142.500 kroner i årlige renter etter skatt hvis hele beløpet ble forrentet med 3,99 %.
Årets kr 2.375,- per kvm er siste 10 års høyeste rentekostnad per kvm. Himmelhøyt over nest høyeste i januar 2020 på kr 1.534,-. Årets rentekostnad er 55 % høyere enn nest høyeste rentekostnad som var i januar 2020, og 95 % høyere en tredje høyeste rentekostnad som var i januar 2015. Årets rentekostnad per kvm er mer enn dobbelt så høy som snittet av rentekostnadene de siste 9 årene.
Renten er på vei oppover fra renten på 3,99 % i desember i fjor. Nå i begynnelsen av februar er renten trolig allerede over 4,39 % slik at rentkostnadene med uendret kvm-pris er 10 % høyere enn de kr 2.375,- som beregnet for januar. Dagens styringsrente på 2,75 % gir mer enn 5 % gjennomsnittlig lånerente på sikt. Styringsrenten er også på vei oppover.
5 % gjennomsnittlig lånerente gir 3,90 x 76.355 = 2.978 i fremtidig rentekostnad per år per kvm med dagens obospriser.
6 % gjennomsnittlig lånerente gir 4,68 x 76.355 = 3.573 i fremtidig rentekostnad per år per kvm med dagens obospriser.
Man havner høyst sannsynlig over 3.068 kroner i fremtidig rentekostnad per år per kvm som medfører at man havner på mer enn det doble av den tidligere høyeste rentekostnaden som man hadde i januar 2020. Man havner på mer eller mindre 3 ganger gjennomsnittlig rentekostnad enn det man hadde i de 9 foregående årene.
Hvis man tror at boligprisfallet har stoppet opp så tror man på at boligkjøperne aksepterer historiens kraftigste økning i rentekostnadene etter skatt. Man tror på det helt utrolige at man ikke lar seg skremme av doble renter fra tidligere rekord og triple renter fra det som var vanlig. Man tror på nordmenns helt utrolige evne til å betale mer enn de fleste har mulighet til å betale. Det er ikke bare utrolig.
Det er total økonomisk blindhet bare en norsk boligeier kan få seg til å tro. Beklageligvis eier nesten alle som sier noe om det norske boligmarkedet en eller flere norske boliger. Boligprisene krakker så det synger og det stopper ikke opp før rentekostnaden etter skatt har kommet ned på et normalt nivå igjen. Dit kommer man kun etter vår tids største boligkrakk hvis ikke renten krakker igjen.
Redigert 04.02.2023 kl 13:44
Du må logge inn for å svare
StephanDerrick
04.02.2023 kl 16:54
4003
Isolert sett har vi sett 2 trekk denne uken som burde kunne tilsi økte renter fra NB:
A: Økte renter/renteforventninger ute, særlig mtp EU og USA. Dette har styrket Euro og Dollar, noe som gir et økt inflasjonstrykk. Dette kan NB motvirke ved å øke styringsrenta.
B: Støre-regjeringen måtte dra opp budsjettet for 2023 betydelig fordi de hadde brukt for lave inflasjonsforventninger i desember. Økt pengebruk gir press i økonomien og økt inflasjon.
Isolert sett vil høyere renter/høyere renteforventninger være negativt for boligmarkedet.
A: Økte renter/renteforventninger ute, særlig mtp EU og USA. Dette har styrket Euro og Dollar, noe som gir et økt inflasjonstrykk. Dette kan NB motvirke ved å øke styringsrenta.
B: Støre-regjeringen måtte dra opp budsjettet for 2023 betydelig fordi de hadde brukt for lave inflasjonsforventninger i desember. Økt pengebruk gir press i økonomien og økt inflasjon.
Isolert sett vil høyere renter/høyere renteforventninger være negativt for boligmarkedet.
landis
04.02.2023 kl 22:32
3769
Det blir interessant å se hvordan husleiene utvikler seg i forhold til rentekostnaden pr. kvm fremover.
Forøvrig interessant lesning her. Mye kjekk statistikk med et reelt om enn litt lavt rentenivå lagt til grunn.
https://www.huseierne.no/contentassets/6a598e35b1be4edb862907dfeb0d1083/r24-2022-bokostnadsindeks_leiligheter.pdf
Forøvrig interessant lesning her. Mye kjekk statistikk med et reelt om enn litt lavt rentenivå lagt til grunn.
https://www.huseierne.no/contentassets/6a598e35b1be4edb862907dfeb0d1083/r24-2022-bokostnadsindeks_leiligheter.pdf
Investman
04.02.2023 kl 23:30
3695
Kan vel bare begynne å vektlegge enn bankrente på ca. 5% og utlånsrente på ca. 7%, er vel det som blir realiteten om ikke lenge.....
Mønny
04.02.2023 kl 23:48
3662
Hvis du tror det er det bare å binde seg til fastrentelån med det samme. Alle lengder, 3år, 5år, 7år og 10år, tilbys godt under 4%. Merkelig at bankene ikke vet bedre enn forumekspertene, de lever tross alt av dette.
Fljo
05.02.2023 kl 01:10
3609
"Merkelig at bankene ikke vet bedre enn forumekspertene, de lever tross alt av dette."
Gir deg en "like" på den.
Gir deg en "like" på den.
Investman
05.02.2023 kl 10:14
3474
Er gjeldsfri heldigvis ;) Har bare vært i dialog med banken min de siste ukene angående kjøp av bolig og fikk tilbake noen merkelige krav til sikkerhet som jeg ikke har vært borti før.
Derav mitt litt flåsete utsagn i går, men det virker som at banken ikke er helt sikker på hva vi er på vei inn i akkurat nå.
Derav mitt litt flåsete utsagn i går, men det virker som at banken ikke er helt sikker på hva vi er på vei inn i akkurat nå.
Kallenavn 100
05.02.2023 kl 11:41
3394
Mulig du synes det er merkelig at bankene ikke vet bedre enn forumeksperter, men slik er det altså..
https://e24.no/privatoekonomi/i/6j5e1r/titusener-aa-spare-paa-fastrente
« Renteøkning
Fra 2013 tror DNB at de flytende rentene vil øke.
- Vi venter at økonomien i den industrialiserte verden sakte vil bedre seg, slik at renten i et 3-5 års perspektiv stiger mot et mer normalt nivå.
- Og det er?
- For boliglån snakker vi om 6-7 prosent rente innen fem år.
https://e24.no/privatoekonomi/i/6j5e1r/titusener-aa-spare-paa-fastrente
« Renteøkning
Fra 2013 tror DNB at de flytende rentene vil øke.
- Vi venter at økonomien i den industrialiserte verden sakte vil bedre seg, slik at renten i et 3-5 års perspektiv stiger mot et mer normalt nivå.
- Og det er?
- For boliglån snakker vi om 6-7 prosent rente innen fem år.
Kallenavn 100
05.02.2023 kl 12:24
3348
“History Doesn't Repeat Itself, but It Often Rhymes” – Mark Twain.
Investman
05.02.2023 kl 13:49
3276
Kan jo kaste mer bensin på bålet og tippe boligprisene ned ca. 20% fra toppen i fjor. Hytte markedet tør jeg ikke å tippe engang for der kan det jo falle betydelig mer hvis markedene begynner å skjelve. Uansett, spennende blir det!
landis
05.02.2023 kl 13:49
3292
Hvor finner du dette uten å inngå spezial avtaler. ?
Billigste lån 3 mill innenfor 80% og 5 år binding er 4.18 i dag. Neste på listen er 4.39. Etter det stiger det godt.
Er man medlem i hytt og pine eller har en halv mill i innskudd er det mange fancy avtaler å finne, men det blir helt feil å dra inn her.
Billigste fastrentelån for bolig med 5 års binding uten andre tilleggskrav er det markedet tilbyr. Og dermed beste fastrente. Andre sammenligner er ikke relevante.
Ref finansportalen.
Billigste lån 3 mill innenfor 80% og 5 år binding er 4.18 i dag. Neste på listen er 4.39. Etter det stiger det godt.
Er man medlem i hytt og pine eller har en halv mill i innskudd er det mange fancy avtaler å finne, men det blir helt feil å dra inn her.
Billigste fastrentelån for bolig med 5 års binding uten andre tilleggskrav er det markedet tilbyr. Og dermed beste fastrente. Andre sammenligner er ikke relevante.
Ref finansportalen.
Olav2
05.02.2023 kl 14:29
3218
Dette er en forumekspertuttalelse:
"Mønny
I går kl 23:48
593
Hvis du tror det er det bare å binde seg til fastrentelån med det samme. Alle lengder, 3år, 5år, 7år og 10år, tilbys godt under 4%. Merkelig at bankene ikke vet bedre enn forumekspertene, de lever tross alt av dette."
Når var det noen norske banker som priset boliglån etter økonomiske realiteter?
Svar: NESTEN ALDRI!!
Det er vanligvis ikke økonomiske realiteter som styrer bankenes rentefastsettelse overfor Ola og Kari verken når det gjelder innskuddsrenter eller boliglånsrenter. Det er noe helt annet som styrer rentesettingen det aller meste av tiden.
Hvis man skal komme i nærheten av økonomiske realiteter bak rentesettingen i norske banker så må man bevege seg vekk fra Ola og Kari og over til næringslån. UNION Bankundersøkelse Q4 2022:
"Bankmarginen i standardcaset er opp ytterligere 14 basispunkter til 266 punkter, noe som er det høyeste nivået vi har målt."
https://m2.union.no/finansiering/bank/union-bankundersokelse-q4-2022
5 års fastrentelån med pant i kontor i oslo innenfor 65 % av verdi hadde 6,06 % lånerente i snitt i norske banker i 4. kvartal 2022.
Man må være forumekspert for å tro at norske banker har noe som helst økonomisk logikk mellom flytende og faste rentesatser overfor Ola og Kari. Eller for den saks skyld har noen økonomisk logikk i rentesettingen mellom ulike Ola og Kari.
Hvorfor skal de som melder seg inn i Tekna få hysterisk mye lavere boliglånsrente enn de som ikke melder seg inn i Tekna?
Før finanskrisen var det noen uker hvor den gangens Postbanken hadde 10 års fastrente boliglån med en rentesats under hva Postbanken selv betalte for å låne inn slike penger. Så lenge jeg fulgte med i timen slo jeg til på tilbudet for å betale tilbake lånet et par uker etterpå da Postbanken fikk ut fingeren og satt opp fastrenten i boliglånet. Det medførte at jeg tjente over 300 tusen kroner til Postbankens så store forbannelse at de forsøkte å nekte meg gevinsten. Noe de ikke klarte slik at jeg tjente en drøy årslønn kun på å utnytte Postbankens idiotiske rentesetting da den var på sitt mest idiotiske.
Får man fastrente boliglån i dag under 4 % så har man et boliglån med alt for lav rente som man seriøst bør vurdere å slå til på. For banken er det et tapslån så lenge utlånsrenten ikke er høy nok til å dekke bankens innlånsrente av samme type tillagt den marginen som de trenger for å tjene på et slikt utlån.
"Mønny
I går kl 23:48
593
Hvis du tror det er det bare å binde seg til fastrentelån med det samme. Alle lengder, 3år, 5år, 7år og 10år, tilbys godt under 4%. Merkelig at bankene ikke vet bedre enn forumekspertene, de lever tross alt av dette."
Når var det noen norske banker som priset boliglån etter økonomiske realiteter?
Svar: NESTEN ALDRI!!
Det er vanligvis ikke økonomiske realiteter som styrer bankenes rentefastsettelse overfor Ola og Kari verken når det gjelder innskuddsrenter eller boliglånsrenter. Det er noe helt annet som styrer rentesettingen det aller meste av tiden.
Hvis man skal komme i nærheten av økonomiske realiteter bak rentesettingen i norske banker så må man bevege seg vekk fra Ola og Kari og over til næringslån. UNION Bankundersøkelse Q4 2022:
"Bankmarginen i standardcaset er opp ytterligere 14 basispunkter til 266 punkter, noe som er det høyeste nivået vi har målt."
https://m2.union.no/finansiering/bank/union-bankundersokelse-q4-2022
5 års fastrentelån med pant i kontor i oslo innenfor 65 % av verdi hadde 6,06 % lånerente i snitt i norske banker i 4. kvartal 2022.
Man må være forumekspert for å tro at norske banker har noe som helst økonomisk logikk mellom flytende og faste rentesatser overfor Ola og Kari. Eller for den saks skyld har noen økonomisk logikk i rentesettingen mellom ulike Ola og Kari.
Hvorfor skal de som melder seg inn i Tekna få hysterisk mye lavere boliglånsrente enn de som ikke melder seg inn i Tekna?
Før finanskrisen var det noen uker hvor den gangens Postbanken hadde 10 års fastrente boliglån med en rentesats under hva Postbanken selv betalte for å låne inn slike penger. Så lenge jeg fulgte med i timen slo jeg til på tilbudet for å betale tilbake lånet et par uker etterpå da Postbanken fikk ut fingeren og satt opp fastrenten i boliglånet. Det medførte at jeg tjente over 300 tusen kroner til Postbankens så store forbannelse at de forsøkte å nekte meg gevinsten. Noe de ikke klarte slik at jeg tjente en drøy årslønn kun på å utnytte Postbankens idiotiske rentesetting da den var på sitt mest idiotiske.
Får man fastrente boliglån i dag under 4 % så har man et boliglån med alt for lav rente som man seriøst bør vurdere å slå til på. For banken er det et tapslån så lenge utlånsrenten ikke er høy nok til å dekke bankens innlånsrente av samme type tillagt den marginen som de trenger for å tjene på et slikt utlån.
Redigert 06.02.2023 kl 01:27
Du må logge inn for å svare
Kallenavn 100
05.02.2023 kl 14:49
3183
Kallenavn 100 skrev “History Doesn't Repeat Itself, but It Often Rhymes” – Mark Twain.
wire1
05.02.2023 kl 14:52
3181
Det at du tjente godt på en renteglipp for 15 år siden behøver ikke nødvendigvis å bety at alle banker setter feil rente i dag.
Danske Bank har pt. 3 år: 4,29 % eff. 5 år: 4,07 % eff. og 10 år: 4,07 % eff. for akademikerne.
Vet ikke hvilke vilkår andre fagforeninger har, men ca 1,3 millioner norske arbeidstakere var fagorganiserte i 2020, så jeg vil si at vilkår for fagorganiserte er vesentlig å se på.
Danske Bank har pt. 3 år: 4,29 % eff. 5 år: 4,07 % eff. og 10 år: 4,07 % eff. for akademikerne.
Vet ikke hvilke vilkår andre fagforeninger har, men ca 1,3 millioner norske arbeidstakere var fagorganiserte i 2020, så jeg vil si at vilkår for fagorganiserte er vesentlig å se på.
Redigert 05.02.2023 kl 14:52
Du må logge inn for å svare
Olav2
05.02.2023 kl 14:56
3181
Du er også fascinerende Kallenavn 100 med dine kunnskaper og din moral.
Dagens reprise av det som skjedde for 15 år siden må være historisk. Etter hva jeg kan forstå har det aldri tidligere i historien vært en slik type økonomisk reprise som den vi opplever i dag. Det mest spennende er om det igangsatte i dag også ender ut i en finanskrise eller om det igangsatte i dag ikke får hjelp av en finanskrise til å redde boligprisene fra historiens største krakk.
Dagens reprise av det som skjedde for 15 år siden må være historisk. Etter hva jeg kan forstå har det aldri tidligere i historien vært en slik type økonomisk reprise som den vi opplever i dag. Det mest spennende er om det igangsatte i dag også ender ut i en finanskrise eller om det igangsatte i dag ikke får hjelp av en finanskrise til å redde boligprisene fra historiens største krakk.
Baltazaris
05.02.2023 kl 14:57
3232
Rentesetting i norge betyr mye mer enn i de aller fleste land pga. høy gjedsbyrde og flytende rente, Norges Bank vil selvfølgelig ikke sette renten så høyt at boligmarkedet kollapser, til det er boligmarkedet for stor del av norsk økonomi.
Norsk økonomi tåler ikke veldig høye boligrenter over lang tid og vi lånekunder har faktisk Norges Bank som gisset fordi de er nødt til å ta hensyn til dette når de setter styringsrenten.
Rentetoppen er ikke langt unna.
Norsk økonomi tåler ikke veldig høye boligrenter over lang tid og vi lånekunder har faktisk Norges Bank som gisset fordi de er nødt til å ta hensyn til dette når de setter styringsrenten.
Rentetoppen er ikke langt unna.
Mønny
05.02.2023 kl 15:45
3140
"Man må være forumekspert for å tro at norske banker har noe som helst økonomisk logikk mellom flytende og faste rentesatser overfor Ola og Kari. Eller for den saks skyld har noen økonomisk logikk i rentesettingen mellom ulike Ola og Kari.
Hvorfor skal de som melder seg inn i Tekna få hysterisk mye lavere boliglånsrente enn de som ikke melder seg inn i Tekna?"
Det skal ikke mye til for å forstå at medlemmer av Tekna har gode betingelser fordi, de har utdanning på masternivå eller høyere i teknologi, derav stabile godt betalte jobber og sånn sett er det lav risiko å låne penger til de. Akkurat på samme måte som at de med høyere egenkapital oppnår bedre rente enn de med mindre fordi risikoen for banken er lavere.
Alle norske banker er så dumme, men de tjener penger som gress for tiden...
Hvorfor skal de som melder seg inn i Tekna få hysterisk mye lavere boliglånsrente enn de som ikke melder seg inn i Tekna?"
Det skal ikke mye til for å forstå at medlemmer av Tekna har gode betingelser fordi, de har utdanning på masternivå eller høyere i teknologi, derav stabile godt betalte jobber og sånn sett er det lav risiko å låne penger til de. Akkurat på samme måte som at de med høyere egenkapital oppnår bedre rente enn de med mindre fordi risikoen for banken er lavere.
Alle norske banker er så dumme, men de tjener penger som gress for tiden...
Kallenavn 100
05.02.2023 kl 15:46
3145
Ditto Olav2.
I mitt hode er det så enkelt som at sentralbanken i USA bestemmer rentene i Norge, ikke Bache. Så spørsmålet blir; kommer The Federal Reserve til å sette ned rentene med det første (i løpet av høsten) og dermed redde norske boligpriser? Hvis de gjør det så er det fordi vi går inn i en finanskrise (resesjon), og dermed fortsetter reprisen fra 2008..
I mitt hode er det så enkelt som at sentralbanken i USA bestemmer rentene i Norge, ikke Bache. Så spørsmålet blir; kommer The Federal Reserve til å sette ned rentene med det første (i løpet av høsten) og dermed redde norske boligpriser? Hvis de gjør det så er det fordi vi går inn i en finanskrise (resesjon), og dermed fortsetter reprisen fra 2008..
Redigert 05.02.2023 kl 15:54
Du må logge inn for å svare
Baltazaris
05.02.2023 kl 16:05
3107
En merkelig påstand jeg ofte hører fra forumseksperter og andre eksperter.
Norge kan ikke ha lavere rente enn andre land, da vil kronen svekke seg enda mer osv, skrekk og gru når EU nå seter opp renten sin kanskje enda høyere enn den norske, da må vi følge etter....
Norge har hatt mye høyere rente enn EU i årevis,vi har hatt høy oljepris mens kronen bare har svekket seg.
Økonomiske lærebøker som sier at at man må ha høy rente for å ha en sterk valauta kan altså kastes.
Norges Bank trenger hverken følge FED eller EU i sin rentesetting og har da heller ikke gjort dette på mange år.
Norge kan ikke ha lavere rente enn andre land, da vil kronen svekke seg enda mer osv, skrekk og gru når EU nå seter opp renten sin kanskje enda høyere enn den norske, da må vi følge etter....
Norge har hatt mye høyere rente enn EU i årevis,vi har hatt høy oljepris mens kronen bare har svekket seg.
Økonomiske lærebøker som sier at at man må ha høy rente for å ha en sterk valauta kan altså kastes.
Norges Bank trenger hverken følge FED eller EU i sin rentesetting og har da heller ikke gjort dette på mange år.
Redigert 05.02.2023 kl 16:07
Du må logge inn for å svare
Kallenavn 100
05.02.2023 kl 16:24
3063
Hvis dette var myntet på min kommentar, kanskje jeg utrykte meg uklart. Jeg snakker ikke om rentenivå, jeg snakker om endring og retningen rentene går.
Se selv: https://tradingeconomics.com/norway/interest-rate
Trykk: Max/Compare/Usa/Interest rate
Se selv: https://tradingeconomics.com/norway/interest-rate
Trykk: Max/Compare/Usa/Interest rate
Konspiratorix
05.02.2023 kl 16:57
3038
Det har du ingen garanti for, vettu. Historisk har de økt før (80-tallet bl.a.) og du trenger ikke gå lengre tilbake enn til lockdown da noen bransjer fikk en trøkk til restens antatt beste.
Det er ikke en spådom fra min side, bare at "det skjer aldri fordi..." generelt fort er en farlig og falsk trygghet.
Det er ikke en spådom fra min side, bare at "det skjer aldri fordi..." generelt fort er en farlig og falsk trygghet.
Konspiratorix
05.02.2023 kl 17:05
3050
Det har vært utrolig mange krakk. Dette blir ikke det største. Tenk på de som hadde kjøpt land for å leie ut rett før Svartedauen, for eksempel! Ja, jeg flåser, men her har vi ikke noen byggeboom med for mange leiligheter eller noen demografisk katastrofe. Det vi har er en mega kredittboom drevet av skadelig lave renter. Det kan bli stygt, ja, men det blir ikke den verste.
indeks-sparer
05.02.2023 kl 17:19
3031
Når kravene til bankenes stresstest går ned (fra 5% til 3%) så må vel det tas med? førstegangskjøpere låner gjerne så mye de får lov til.
før: 2% boliglånsrente + 5% stresstest = krav til å tåle 7%
nå: 4% boliglånsrente + 3% stresstest = krav til å tåle 7%
før: 2% boliglånsrente + 5% stresstest = krav til å tåle 7%
nå: 4% boliglånsrente + 3% stresstest = krav til å tåle 7%
landis
05.02.2023 kl 19:04
2856
Tviler sterkt på at du får låne 85% gikk under 4.5% i disse tider. Mulig jeg bommer litt, men det fixer sentralbanken i mars.
Greit å være realistisk.
7 tallet på stresstesten er forlengst passert, og ssb melder om hard konkurranse mellom bankene og tidvis negative rentemarginer. Relativt åpenbart at renten på boliglån skal videre opp.
Greit å være realistisk.
7 tallet på stresstesten er forlengst passert, og ssb melder om hard konkurranse mellom bankene og tidvis negative rentemarginer. Relativt åpenbart at renten på boliglån skal videre opp.
Olav2
06.02.2023 kl 14:41
2249
Man blir ikke bedre låntaker av å melde seg inn i Tekna Mønny uansett hva den som melder seg inn er for noe. Hvis banken mener at de med master er bedre låntakere enn røkla så har banken lavere lånerente for de med master enn røkla. Om de med master er medlem i Tekna, Obos, NAF eller noe annet så er de like mye master før og etter innmeldelsen. Det er ikke master bankene priser når de gir Tekna-medlemmer lavere rente, men noe annet. Som det ikke er noe annet enn OBOS-medlemskapet bankene gir lavere rente. Bankenes medlemskapsorienterte lavere rente har ingen ting med medlemmenes egenskaper å gjøre ut over at de er medlemmer. Bankene priser noe helt annet enn låntakernes betalingsevne når de gir lavere rente ut fra medlemskap.
Redigert 09.02.2023 kl 08:33
Du må logge inn for å svare
Mønny
06.02.2023 kl 16:15
2160
Man kan ikke bare melde seg inn i Tekna sånn uten videre. Det kreves master eller høyere i realfag. Akkurat samme betingelser gis for medlemmer av Juristforeningen i Handelsbanken. At det gis gode betingelser til disse høres veldig naturlig ut fra et riskoperspektiv. Dette er kremen av norske borgere :)
PederLynsje
06.02.2023 kl 18:55
2083
Kremen av norske borgere.... herregud for en pompøs uttalelse.
Hilsen Tekna medlem med master i teknisk kybernetikk.
Hilsen Tekna medlem med master i teknisk kybernetikk.