Det går mot en ny tid på mange måter i Europa. Nesten 45 % av Tysklands gassforskyning er borte som følge av sabotasje utført av en nasjon med store ressursser. Det er en enorm forsyningskilde som er fjernet for godt. Foreløpig er Europa i sjokk. Når støvet letter så må Europa begynne å tenke på hvordan de skal få erstattet disse enorme volumene med russisk gass. Amerikanerne jubler da de endelig slipper til med kostbar LNG fra USA som skal fraktes over atlanteren med skip. Få tar innover seg hvor enorme mengder som må erstattes og USA argumenterer for at Europas energiforbruk må reduseres.Noen synes å tro at sol og vind skal løse problemet, men jeg tror de vil få en rask mental oppvåkning når de forstår omfanget. For oss som har satset på PGS så skapes en situasjon som føles som en litt "utenpå kroppen" opplevelse. Spørsmålet er nå: Hvor lang tid tar det nå før Europa innser hva som er nødvendig? Hvor lang tid tar det før Norge og resten av Europa innser hva som må til? Leteaktiviteten har nå vært lav i 8 år. Vi kan nå komme til å oppleve en trendendring av den helt utolige sorten. Hva er egentlig alternativet, når man ikke ønsker kull og kjernekraft?. Grønne drømmer er ok, men det løser ikke noe problem de neste mange årene.