Mer morro fremover?
Kan vi se økt kapitalbehov som følge av høy inflasjon.
Om det nå skulle bli ny trenering og utredning,vil det vel bli nødvendig med en snarlig drifts emisjon?
Artikkel 11.12.21
https://e24.no/naeringsliv/i/ALXxA5/sjoemat-norge-krever-ny-vurdering-av-omstridt-gruve
Tar jo aldri slutt.
Om det nå skulle bli ny trenering og utredning,vil det vel bli nødvendig med en snarlig drifts emisjon?
Artikkel 11.12.21
https://e24.no/naeringsliv/i/ALXxA5/sjoemat-norge-krever-ny-vurdering-av-omstridt-gruve
Tar jo aldri slutt.
Redigert 13.12.2021 kl 12:04
Du må logge inn for å svare
Boss 99
13.12.2021 kl 12:53
3255
Lover ikke bra for laksenæringe dette hvis alt skal ut på nytt.
Snart har Dep. bestemt seg. Kan ikke være slik at alt skal kreve noe på nytt og på nytt. Dette er allerede bestemt på høyeste hold. Det er nok tingeling som ligger bak å griner og ber på sine knær. Tar på å miste ansiktet å tape sin sak. Hehehehe.
Snart har Dep. bestemt seg. Kan ikke være slik at alt skal kreve noe på nytt og på nytt. Dette er allerede bestemt på høyeste hold. Det er nok tingeling som ligger bak å griner og ber på sine knær. Tar på å miste ansiktet å tape sin sak. Hehehehe.
Fantilopen
13.12.2021 kl 13:04
3228
NOM er mer enn finansiert nok frem til prosjektemisjonen, som trolig vil foregå på kurser langt over dagens kurs ettersom det betyr at prosjektet har blitt vesentlig derisket.
Støy fra interessegrupper må vi bare bli vant med. De vil ikke klare å utrette noe mer enn overskrifter med faktafeil eller misvisende innhold.
Støy fra interessegrupper må vi bare bli vant med. De vil ikke klare å utrette noe mer enn overskrifter med faktafeil eller misvisende innhold.
ZOOZ
14.12.2021 kl 19:41
2789
Hvilken da kommer det noe svar. Ikke idag heller ble det noe. Begynner å miste tro på at det kommer noen før jula.
fxstc
15.12.2021 kl 09:52
2441
Ser ikke ut til at det blir noe mer morro her i år. Så da må vi som vanlig smøre oss med enda mer tålmodighet.
Boss 99
15.12.2021 kl 09:57
2416
Ser at noen tror det ikke skjer noe, velger da å selge. Jaja etter 15 år med aksjer sitter jeg litt til.
Fantilopen
15.12.2021 kl 10:33
2348
Jeg tenker vi kan ta en oppsummering hvor vi ser på hvorfor NFD har brukt lang tid på dette.
I oktober 2020 var NFD på befaring på Engebøfjellet sammen med NOM og AMR for å vurdere ekspropriasjonssaken (som blir behandlet samtidig med anken på driftskonsesjonen).
Avdelingsleder i NFD uttalte da at de forventet en avgjørelse på nyåret.
Desember samme år sendte NFD en anmodning til direktoratet for mineralforvaltning (DMF) om en avklaring på deres syn på mineralloven.
Fristen for svar var satt til 6. januar 2021.
Svaret fra DMF kom ikke før 26. mars. Det kan tenkes at det tok lengre tid enn planlagt fordi DMF innså at de anvendte loven feil med tanke på §7b, og måtte legge annen argumentasjon til grunn. På en annen side så vitnet DMF i rettssaken mot AMR, og de virket fremdeles trygg på sin bruk av §7b.
Uansett, 6. mars 2020 hadde AMR allerede varslet at de går til sak mot NOM for å fastsette rettighetene sine og få prøvet mineralloven for retten.
Saken gikk ikke før i slutten av august og dommen kom i andre halvdel av oktober.
Det er slett ikke utenkelig at NFD ønsket å vente med sin avgjørelse til dommen forelå for å være sikker på at de var i takt med rettsvesenet. Det gir en langt bedre tyngde ettersom de må levere et vedtak som står støtt.
I oktober kom det også en ny regjering på plass. Nye statsråder og statssekretærer ønsker å sette seg inn i saken før de lager store bølger.
23. november kom endelig avslag på klagene på utslippstillatelsen fra Miljødepartementet, så i den forbindelse ville NFD også få med seg disse vurderingene inn i saken sin.
NFD fikk trolig svar fra Miljødepartementet om deres vurdering av miljømessige anførsler i klagen rundt den 10. desember.
Jeg tror de klarer å presentere saken sin før jul.
De har alle puslespillbrikkene nå, men som dere ser så har det vært mye venting på andre aktører. Jeg tror ikke NFD har jobbet tregt.
I oktober 2020 var NFD på befaring på Engebøfjellet sammen med NOM og AMR for å vurdere ekspropriasjonssaken (som blir behandlet samtidig med anken på driftskonsesjonen).
Avdelingsleder i NFD uttalte da at de forventet en avgjørelse på nyåret.
Desember samme år sendte NFD en anmodning til direktoratet for mineralforvaltning (DMF) om en avklaring på deres syn på mineralloven.
Fristen for svar var satt til 6. januar 2021.
Svaret fra DMF kom ikke før 26. mars. Det kan tenkes at det tok lengre tid enn planlagt fordi DMF innså at de anvendte loven feil med tanke på §7b, og måtte legge annen argumentasjon til grunn. På en annen side så vitnet DMF i rettssaken mot AMR, og de virket fremdeles trygg på sin bruk av §7b.
Uansett, 6. mars 2020 hadde AMR allerede varslet at de går til sak mot NOM for å fastsette rettighetene sine og få prøvet mineralloven for retten.
Saken gikk ikke før i slutten av august og dommen kom i andre halvdel av oktober.
Det er slett ikke utenkelig at NFD ønsket å vente med sin avgjørelse til dommen forelå for å være sikker på at de var i takt med rettsvesenet. Det gir en langt bedre tyngde ettersom de må levere et vedtak som står støtt.
I oktober kom det også en ny regjering på plass. Nye statsråder og statssekretærer ønsker å sette seg inn i saken før de lager store bølger.
23. november kom endelig avslag på klagene på utslippstillatelsen fra Miljødepartementet, så i den forbindelse ville NFD også få med seg disse vurderingene inn i saken sin.
NFD fikk trolig svar fra Miljødepartementet om deres vurdering av miljømessige anførsler i klagen rundt den 10. desember.
Jeg tror de klarer å presentere saken sin før jul.
De har alle puslespillbrikkene nå, men som dere ser så har det vært mye venting på andre aktører. Jeg tror ikke NFD har jobbet tregt.
Boss 99
15.12.2021 kl 10:55
2290
Høres troverdig ut. Men summen er at alt og alle blir da noe forferdelig tregt system.
NoWorries
15.12.2021 kl 15:54
2036
lage på driftskonsesjon for Nordic Rutile –vurdering av anførsler
Nordic Rutile AS fikk 17. juni driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.
Vedtaket er påklaget av ulike klagere. Klima- og miljødepartementet ba i brev 23.
november Miljødirektoratet vurdere anførslene som omhandler de miljømessige
konsekvensene av Nordic Rutiles prosjekt i Engebøfjellet.
Driftskonsesjonen er påklaget, og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) oversendte klagen til
Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse. Miljødirektoratets vurdering av
anførslene i de enkelte klagene følger under.
Klager fra miljøorganisasjoner
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet (i samarbeid med ti andre organisasjoner) har klaget
på vedtak om driftskonsesjon. Flere av klagerne berører forhold som ligger innenfor
Miljødirektoratets ansvarsfelt.
Den eksisterende tillatelsen til forurensende virksomhet er "ugyldig"
Klager mener tillatelse gitt av Miljødirektoratet er ugyldig og ikke kan legges til grunn for
driftstillatelsen. Dette er basert på at
a) Det omsøkte driftsopplegget er gjennomgripende endret i forhold til grunnlaget for den
eksisterende tillatelsen til forurensende virksomhet
Miljødirektoratets vurdering
Disse forholdene er vurdert gjennom Miljødirektoratets avslag, datert 26. juni 2020, på begjæring
om omgjøring av tillatelse, datert 5. juni 2015, og i Klima- og miljødepartementets (KLD)
avgjørelse datert 23. november 2021 av klage på Miljødirektoratets vedtak om endret tillatelse av
18. januar 2021. Vårt avslag på omgjøringsbegjæring og KLDs vedtak i klage på endret tillatelse
ligger vedlagt.
2
Tillatelse etter forurensningsloven er i utgangspunktet ikke et grunnlag for driftskonsesjon etter
mineralloven. Det er ingen rekkefølgebestemmelse for disse vedtakene, men det vil likevel være
naturlig å se hen til vurderinger som er gjort.
Det er riktig at det er gjort endringer i driftsopplegget. Både i avslaget på omgjøringsbegjæringen
og avgjørelsen i klagesaken er det gjort vurderinger av endringene, og i begge sakene er det
påpekt at man må forvente at prosjekt av dette omfang vil justeres og optimaliseres etter at
tillatelse er gitt. Endringer er med andre ord påregnelig. Nedskalert drift og uttak av en større
andel granat, vil måtte vurderes nærmere i forbindelse med avfallshåndteringsplanen som
Nordic Rutile skal utarbeide. Denne planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponering
kan starte.
b) Nordic Rutile AS har ikke tillatelse til å bruke SIBX
Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet ga Nordic Rutile AS tillatelse til bruk av SIBX 18 januar 2021. Klagesak i den
forbindelse ble avgjort av KLD 23. november 2021.
c) Nordic Rutile AS har i ikke tillatelse til å slippe ut mikroplast
Miljødirektoratets vurdering
I søknad om tillatelse etter forurensningsloven er utslipp av mikroplast ikke inkludert. Det er
heller ikke stilt spesifikke krav til utslipp av mikroplast i tillatelsen. Basert på informasjon fra
tilsvarende virksomhet, er utslipp av mindre mengder plast påregnelig. Påregnelige utslipp fra en
aktivitet er omfattet av tillatelsen, selv om de ikke er spesifikt nevnt i tillatelsen. For øvrig gjelder
kravet i tillatelsens punkt 1.3, om å redusere forurensningen så langt som mulig, også for utslipp
av mikroplast.
d) Avfallshåndteringsplan var ikke del av søknaden da tillatelsen til forurensende virksomhet ble
gitt
Miljødirektoratets vurdering
Det følger av avfallsforskriften § 17-5 at forslag til avfallshåndteringsplan skal følge søknad om
tillatelse til avfallsanlegg. Den opprinnelige søknaden ble sendt inn før avfallsdirektivets krav om
avfallshåndteringsplan var implementert i norsk regelverk. Før vedtak om tillatelse ble det likevel
vurdert at søknaden inneholdt tilstrekkelig informasjon om avfallshåndtering, selv om dette ikke
var sammenstilt i ett dokument. I tråd med avfallsforskriften § 17-7 og tillatelsens punkt 8.3 skal
en fullstendig avfallshåndteringsplan sendes inn og godkjennes av Miljødirektoratet før
deponering kan starte. Planen skal utarbeides med sikte på minimering, behandling, nyttiggjøring
og deponering av mineralavfallet. Formålet med planen er blant annet å forhindre eller begrense
avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger, bl.a. ved å vurdere tilbakefylling av avfallet i det
tomme bruddet (gruven), forutsatt at dette er teknisk og økonomisk mulig, og miljømessig
forsvarlig.
Mangelfull vurdering etter Naturmangfoldloven
Klager mener at samlet belastning, kunnskap og føre-var prinsippet etter naturmangfoldloven
ikke er vurdert tilstrekkelig.
3
Miljødirektoratets vurdering
Etter naturmangfoldloven skal samlet belastning vurderes i hver enkelt sak. Eventuell ny
gruvevirksomhet og tilhørende deponering må vurderes og tillates både etter plan- og
bygningsloven, forurensningsloven og mineralloven. Samlet belastning er for øvrig vurdert i
opprinnelig tillatelse etter forurensningsloven. Verken mikroplast eller SIBX var tema i disse
vurderingene, men disse er vurdert bl.a. i forbindelse med omgjøringsbegjæring og revidert
tillatelse.
Med hensyn til kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven, er dette vurdert
i forbindelse med opprinnelig tillatelse, og i senere vurderinger av saken tilknyttet
omgjøringsbegjæring, revidert tillatelse m.m. SIBX er grundig vurdert i Miljødirektoratets
saksbehandling, og konklusjonen er at det bare er i et svært begrenset område rundt
utslippspunktet at konsentrasjonene vil kunne komme over PNEC (predicted no-effect
concentration). Med hensyn til utlekking av metaller, spredning av partikler og langtidsvirkninger
av deponi i fjorden, er dette vurdert i opprinnelig tillatelse og i påfølgende klagesaker. Det vil
alltid være usikkerhet knyttet til konsekvenser av tiltaket, men vi har konkludert med at det er
forsvarlig å gi tillatelse til virksomheten, basert på de vilkår som er satt.
For andre klagepunkter knyttet til rødlistearter, mineralpartikler som kan feste seg til egg,
plankton og giftpartikler samt nærhet til laksefjord er problemstillinger ble vurdert i vedtaket til
tillatelsen fra 2015.
Klage fra Flokenes fiskefarm og Norges Fiskarlag
Flokenes fiskefarm anfører at manglende vurdering av om konsekvenser av sjødeponiet er i strid
med kravene minerallovens § 43 setter for vurderinger knyttet til driftskonsesjon. Flokenes
fiskefarm mener tillatelsen etter forurensningsloven ikke gir svar på hvordan drift og utslipp skal
reguleres dersom avfallet sprer seg utenfor deponiområdet, eller dersom utslippene går ut over
sjømattrygghet og human helse, eller dersom driften viser negative effekter på kysttorsk, laks og
andre arter. Flokenes fiskefarm mener disse problemstillingene skulle vært regulert gjennom
driftsplanen.
Flokenes fiskefarm hevder at gruvedriften vil ha svært inngripende konsekvenser for deres
produksjonsanlegg for laks. Det vises særlig til lokaliteten Dyvika, som Flokenes fiskefarm skriver
befinner seg fysisk over det planlagte sjødeponiet. Flokenes fiskefarm skriver at fortøyningen til
anlegget ligger innenfor det regulerte deponiområdet.
Norges Fiskarlag viser til spørsmål om sjødeponiet, og viser særlig til problemstillingene knyttet til
spredning av mineralpartikler, prosesskjemikalier, tungmetaller i tillegg til effekter av sprengning.
Fiskarlaget mener at driftstillatelsen burde svart på hvordan driften skal reguleres hvis/når det viser
seg hvordan noen av de nevnte temaene medfører negativ effekt på sjømattrygghet og human helse,
på bestandssituasjonen for kysttorsk, laks etc., eller når gruveavfallet sprer seg utover fastsatt
deponiområde. De viser videre til at Direktoratet for mineralforvaltning ikke har hatt sjødeponiet som
tema i sine vurderinger av driftstillatelse, siden DMF mener dette er tilstrekkelig ivaretatt i tillatelsen
etter forurensningsloven. Fiskarlaget frykter at spørsmålene om "fjordmiljøet, sjømattryggheten,
4
gyteområder, viktige bestander og fiskeri- og sjømatnæringen faller da «mellom alle stoler» i
forvaltningen".
Vår vurdering av miljømessige konsekvenser
Miljødirektoratet viser til DMFs vedtak og til oversendelse av klage, der det bemerkes at
sjødeponi er tillatt i tillatelse etter forurensningsloven, og DMF mener det er riktig å støtte seg på
deponiløsningen som er vurdert av planmyndigheten og miljømyndigheten.
Påstanden om at tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven ikke gir svar på hvordan drift
reguleres dersom avfallet sprer seg utenfor deponiområdet, er ikke riktig. I tillatelsen er det satt
krav om at deponeringen stoppes ved overskridelser av grensene som er satt. Videre deponering
skal ikke skje før årsak til overskridelsene er avklart og behandlet (tillatelsens punkt 8.4.2). Med
tanke på akutt forurensning er det stilt krav om forebyggende og beredskapsmessige tiltak
(tillatelsens punkt 11). Dette skal baseres på en miljørisikoanalyse.
Med hensyn til mattrygghet, er det i tillatelsen stilt krav om overvåking. Overvåkingen skal
omfatte mattrygghet, og resultater fra overvåkingen skal rapporteres til Miljødirektoratet.
Avstanden fra området som er regulert til deponi til oppdrettslokaliteten Dyvika er ca. 2 km.
Miljødirektoratet påpeker at tillatelsen etter forurensningsloven stiller krav til driftsfasen. Det er satt
strenge krav til konsentrasjoner av partikler, og disse skal overvåkes kontinuerlig. Ved overskridelse
skal deponeringen stoppes inntil overskridelsene er avklart og behandlet (tillatelsen punkt 8.4.2).
Bedriften er også pålagt å overvåke effekter av sine utslipp.
Vi mener derfor at miljømessige problemstillinger Norges fiskarlag tar opp i sin klage er dekket
gjennom tillatelse etter forurensningsloven og vil kunne følges opp av Miljødirektoratet. Det er derfor
rimelig at DMF henviser til denne tillatelsen.
Hilsen
Miljødirektoratet
Nordic Rutile AS fikk 17. juni driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.
Vedtaket er påklaget av ulike klagere. Klima- og miljødepartementet ba i brev 23.
november Miljødirektoratet vurdere anførslene som omhandler de miljømessige
konsekvensene av Nordic Rutiles prosjekt i Engebøfjellet.
Driftskonsesjonen er påklaget, og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) oversendte klagen til
Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse. Miljødirektoratets vurdering av
anførslene i de enkelte klagene følger under.
Klager fra miljøorganisasjoner
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet (i samarbeid med ti andre organisasjoner) har klaget
på vedtak om driftskonsesjon. Flere av klagerne berører forhold som ligger innenfor
Miljødirektoratets ansvarsfelt.
Den eksisterende tillatelsen til forurensende virksomhet er "ugyldig"
Klager mener tillatelse gitt av Miljødirektoratet er ugyldig og ikke kan legges til grunn for
driftstillatelsen. Dette er basert på at
a) Det omsøkte driftsopplegget er gjennomgripende endret i forhold til grunnlaget for den
eksisterende tillatelsen til forurensende virksomhet
Miljødirektoratets vurdering
Disse forholdene er vurdert gjennom Miljødirektoratets avslag, datert 26. juni 2020, på begjæring
om omgjøring av tillatelse, datert 5. juni 2015, og i Klima- og miljødepartementets (KLD)
avgjørelse datert 23. november 2021 av klage på Miljødirektoratets vedtak om endret tillatelse av
18. januar 2021. Vårt avslag på omgjøringsbegjæring og KLDs vedtak i klage på endret tillatelse
ligger vedlagt.
2
Tillatelse etter forurensningsloven er i utgangspunktet ikke et grunnlag for driftskonsesjon etter
mineralloven. Det er ingen rekkefølgebestemmelse for disse vedtakene, men det vil likevel være
naturlig å se hen til vurderinger som er gjort.
Det er riktig at det er gjort endringer i driftsopplegget. Både i avslaget på omgjøringsbegjæringen
og avgjørelsen i klagesaken er det gjort vurderinger av endringene, og i begge sakene er det
påpekt at man må forvente at prosjekt av dette omfang vil justeres og optimaliseres etter at
tillatelse er gitt. Endringer er med andre ord påregnelig. Nedskalert drift og uttak av en større
andel granat, vil måtte vurderes nærmere i forbindelse med avfallshåndteringsplanen som
Nordic Rutile skal utarbeide. Denne planen skal godkjennes av Miljødirektoratet før deponering
kan starte.
b) Nordic Rutile AS har ikke tillatelse til å bruke SIBX
Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet ga Nordic Rutile AS tillatelse til bruk av SIBX 18 januar 2021. Klagesak i den
forbindelse ble avgjort av KLD 23. november 2021.
c) Nordic Rutile AS har i ikke tillatelse til å slippe ut mikroplast
Miljødirektoratets vurdering
I søknad om tillatelse etter forurensningsloven er utslipp av mikroplast ikke inkludert. Det er
heller ikke stilt spesifikke krav til utslipp av mikroplast i tillatelsen. Basert på informasjon fra
tilsvarende virksomhet, er utslipp av mindre mengder plast påregnelig. Påregnelige utslipp fra en
aktivitet er omfattet av tillatelsen, selv om de ikke er spesifikt nevnt i tillatelsen. For øvrig gjelder
kravet i tillatelsens punkt 1.3, om å redusere forurensningen så langt som mulig, også for utslipp
av mikroplast.
d) Avfallshåndteringsplan var ikke del av søknaden da tillatelsen til forurensende virksomhet ble
gitt
Miljødirektoratets vurdering
Det følger av avfallsforskriften § 17-5 at forslag til avfallshåndteringsplan skal følge søknad om
tillatelse til avfallsanlegg. Den opprinnelige søknaden ble sendt inn før avfallsdirektivets krav om
avfallshåndteringsplan var implementert i norsk regelverk. Før vedtak om tillatelse ble det likevel
vurdert at søknaden inneholdt tilstrekkelig informasjon om avfallshåndtering, selv om dette ikke
var sammenstilt i ett dokument. I tråd med avfallsforskriften § 17-7 og tillatelsens punkt 8.3 skal
en fullstendig avfallshåndteringsplan sendes inn og godkjennes av Miljødirektoratet før
deponering kan starte. Planen skal utarbeides med sikte på minimering, behandling, nyttiggjøring
og deponering av mineralavfallet. Formålet med planen er blant annet å forhindre eller begrense
avfallsproduksjonen og dens skadevirkninger, bl.a. ved å vurdere tilbakefylling av avfallet i det
tomme bruddet (gruven), forutsatt at dette er teknisk og økonomisk mulig, og miljømessig
forsvarlig.
Mangelfull vurdering etter Naturmangfoldloven
Klager mener at samlet belastning, kunnskap og føre-var prinsippet etter naturmangfoldloven
ikke er vurdert tilstrekkelig.
3
Miljødirektoratets vurdering
Etter naturmangfoldloven skal samlet belastning vurderes i hver enkelt sak. Eventuell ny
gruvevirksomhet og tilhørende deponering må vurderes og tillates både etter plan- og
bygningsloven, forurensningsloven og mineralloven. Samlet belastning er for øvrig vurdert i
opprinnelig tillatelse etter forurensningsloven. Verken mikroplast eller SIBX var tema i disse
vurderingene, men disse er vurdert bl.a. i forbindelse med omgjøringsbegjæring og revidert
tillatelse.
Med hensyn til kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven, er dette vurdert
i forbindelse med opprinnelig tillatelse, og i senere vurderinger av saken tilknyttet
omgjøringsbegjæring, revidert tillatelse m.m. SIBX er grundig vurdert i Miljødirektoratets
saksbehandling, og konklusjonen er at det bare er i et svært begrenset område rundt
utslippspunktet at konsentrasjonene vil kunne komme over PNEC (predicted no-effect
concentration). Med hensyn til utlekking av metaller, spredning av partikler og langtidsvirkninger
av deponi i fjorden, er dette vurdert i opprinnelig tillatelse og i påfølgende klagesaker. Det vil
alltid være usikkerhet knyttet til konsekvenser av tiltaket, men vi har konkludert med at det er
forsvarlig å gi tillatelse til virksomheten, basert på de vilkår som er satt.
For andre klagepunkter knyttet til rødlistearter, mineralpartikler som kan feste seg til egg,
plankton og giftpartikler samt nærhet til laksefjord er problemstillinger ble vurdert i vedtaket til
tillatelsen fra 2015.
Klage fra Flokenes fiskefarm og Norges Fiskarlag
Flokenes fiskefarm anfører at manglende vurdering av om konsekvenser av sjødeponiet er i strid
med kravene minerallovens § 43 setter for vurderinger knyttet til driftskonsesjon. Flokenes
fiskefarm mener tillatelsen etter forurensningsloven ikke gir svar på hvordan drift og utslipp skal
reguleres dersom avfallet sprer seg utenfor deponiområdet, eller dersom utslippene går ut over
sjømattrygghet og human helse, eller dersom driften viser negative effekter på kysttorsk, laks og
andre arter. Flokenes fiskefarm mener disse problemstillingene skulle vært regulert gjennom
driftsplanen.
Flokenes fiskefarm hevder at gruvedriften vil ha svært inngripende konsekvenser for deres
produksjonsanlegg for laks. Det vises særlig til lokaliteten Dyvika, som Flokenes fiskefarm skriver
befinner seg fysisk over det planlagte sjødeponiet. Flokenes fiskefarm skriver at fortøyningen til
anlegget ligger innenfor det regulerte deponiområdet.
Norges Fiskarlag viser til spørsmål om sjødeponiet, og viser særlig til problemstillingene knyttet til
spredning av mineralpartikler, prosesskjemikalier, tungmetaller i tillegg til effekter av sprengning.
Fiskarlaget mener at driftstillatelsen burde svart på hvordan driften skal reguleres hvis/når det viser
seg hvordan noen av de nevnte temaene medfører negativ effekt på sjømattrygghet og human helse,
på bestandssituasjonen for kysttorsk, laks etc., eller når gruveavfallet sprer seg utover fastsatt
deponiområde. De viser videre til at Direktoratet for mineralforvaltning ikke har hatt sjødeponiet som
tema i sine vurderinger av driftstillatelse, siden DMF mener dette er tilstrekkelig ivaretatt i tillatelsen
etter forurensningsloven. Fiskarlaget frykter at spørsmålene om "fjordmiljøet, sjømattryggheten,
4
gyteområder, viktige bestander og fiskeri- og sjømatnæringen faller da «mellom alle stoler» i
forvaltningen".
Vår vurdering av miljømessige konsekvenser
Miljødirektoratet viser til DMFs vedtak og til oversendelse av klage, der det bemerkes at
sjødeponi er tillatt i tillatelse etter forurensningsloven, og DMF mener det er riktig å støtte seg på
deponiløsningen som er vurdert av planmyndigheten og miljømyndigheten.
Påstanden om at tillatelsen som er gitt etter forurensningsloven ikke gir svar på hvordan drift
reguleres dersom avfallet sprer seg utenfor deponiområdet, er ikke riktig. I tillatelsen er det satt
krav om at deponeringen stoppes ved overskridelser av grensene som er satt. Videre deponering
skal ikke skje før årsak til overskridelsene er avklart og behandlet (tillatelsens punkt 8.4.2). Med
tanke på akutt forurensning er det stilt krav om forebyggende og beredskapsmessige tiltak
(tillatelsens punkt 11). Dette skal baseres på en miljørisikoanalyse.
Med hensyn til mattrygghet, er det i tillatelsen stilt krav om overvåking. Overvåkingen skal
omfatte mattrygghet, og resultater fra overvåkingen skal rapporteres til Miljødirektoratet.
Avstanden fra området som er regulert til deponi til oppdrettslokaliteten Dyvika er ca. 2 km.
Miljødirektoratet påpeker at tillatelsen etter forurensningsloven stiller krav til driftsfasen. Det er satt
strenge krav til konsentrasjoner av partikler, og disse skal overvåkes kontinuerlig. Ved overskridelse
skal deponeringen stoppes inntil overskridelsene er avklart og behandlet (tillatelsen punkt 8.4.2).
Bedriften er også pålagt å overvåke effekter av sine utslipp.
Vi mener derfor at miljømessige problemstillinger Norges fiskarlag tar opp i sin klage er dekket
gjennom tillatelse etter forurensningsloven og vil kunne følges opp av Miljødirektoratet. Det er derfor
rimelig at DMF henviser til denne tillatelsen.
Hilsen
Miljødirektoratet
Redigert 15.12.2021 kl 16:15
Du må logge inn for å svare
Glure
15.12.2021 kl 16:29
1962
Jeg har med egne øyne sett hva som skjer under et oppdretts anlegg, det putrer og gjerer i avfallet deres , så luftbobler/metan kommer opp til overflaten. Torsk som ferdes der har gulaktig glyete kjøtt og er uspiselig. Vi hadde ut garn etter at anlegget var flyttet og fikk noen torsk, men etter å ha smakt på fisken kokt, måtte vi kaste resten.
NoWorries
15.12.2021 kl 22:06
1693
Noen som har forslag til endringer her, ser det er noen feil i forslaget til naturvernforbundet.
https://naturvernforbundet.no/gruvedumping/?utm_content=buffer85fe7&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer&fbclid=IwAR2wP49ahIRYKWT-vUaD2kMnbclirbtia1trD070lrZc4m-Y_Tif5DwrGyo
Send e-post til næringsministeren
Nærings- og fiskeridepartementet behandler nå vår klage på driftstillatelse til Engebøprosjektet. Bruk dette skjemaet for å fortelle næringsminister Jan Christian Vestre hva du mener om gruvedumping i Førdefjorden.
Vi har satt inn et forslag, men du kan selv gjøre endringer i teksten. Meldingen blir sendt direkte til Nærings- og fiskeridepartementet.
https://naturvernforbundet.no/gruvedumping/?utm_content=buffer85fe7&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer&fbclid=IwAR2wP49ahIRYKWT-vUaD2kMnbclirbtia1trD070lrZc4m-Y_Tif5DwrGyo
Send e-post til næringsministeren
Nærings- og fiskeridepartementet behandler nå vår klage på driftstillatelse til Engebøprosjektet. Bruk dette skjemaet for å fortelle næringsminister Jan Christian Vestre hva du mener om gruvedumping i Førdefjorden.
Vi har satt inn et forslag, men du kan selv gjøre endringer i teksten. Meldingen blir sendt direkte til Nærings- og fiskeridepartementet.
Fantilopen
15.12.2021 kl 22:36
1632
Blir ikke overrasket om alle de e-postene går rett i søppelposten slik som de holder på.
Ikke er det relevant heller, kun få uker etter at KLD og Mdir har avslått alle klager og gitt tommel opp til hele prosjektet.
Ikke er det relevant heller, kun få uker etter at KLD og Mdir har avslått alle klager og gitt tommel opp til hele prosjektet.
Woopwoop
15.12.2021 kl 22:45
1604
Å sende e-poster virker noe mildt for en terrorist gruppe som dere er. Som fantilopen sier går heldigvis dette i søppelpost. Gleder meg til NOM skal starte grubedrift, blir meget bra.
_HH_
15.12.2021 kl 22:54
1583
De for gjere slik som meg, eg gjekk inn på sida og sendte mail fra naturvernerane si side, men endra sjølvssagt innhaldet slik at det uttrykte min støtte til prosjektet og at NFD må straks fatte avgjerd om å oppretthalde driftsløyvet til NOM.
Audietron
16.12.2021 kl 09:11
1334
Hadde håpa på litt forventninger i aksjen nå før helga, men det ser rimelig dødt ut
Boss 99
16.12.2021 kl 10:04
1219
Er de tomme for ideer nå hos tingeling. Hehehehe seriøst sende mail. 🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣🤣
Sailor
16.12.2021 kl 10:30
1157
Denne tregheten i byråkratiet er en skandale !! Jeg tror det kan bli interessant å kreve innsyn i denne prosessen når dette er avklart !