Nordic Mining: FAQ
Denne tråden er ment å dekke typiske spørsmål man vil ha til Nordic Mining som ny eller interessert aksjonær. Svarene er gitt med størst mulig grad av nøyaktighet og linker er lagt ved hvor dette er naturlig. Det gis dog forbehold om feil, men forfatteren har gjort sitt ytterste for å være etterrettelige, saklige og uten hausing eller underkommunisering av risiko.
(Q&A oppdatert 25. august 2022)
Q1: Hva Nordic Mining (NOM):
A1: De er et gruveselskap/mineralselskap som driver med undersøkelser og utvikling av mineralforekomster. Det mest aktuelle prosjektet deres er en gruve for mineralene Rutil og Granat i Engebøfjellet ved Førdefjorden i Sunnfjord Kommune. Denne virksomheten er sortert i et heleid datterselskap med navnet Nordic Rutile.
De eier også 14% av Keliber, en finsk lithiumgruve som også er under etablering, Mer om dette under eget punkt.
I tillegg har de en virksomhet rundt undersjøiske mineraler i datterselskapet Nordic Ocean Resources (NORA). NOM er også deltaker i et forskningsprosjekt som utvikler en mer effektiv måte å produsere aluminium på; AlSiCal hvor NOM eier noen patenter.
https://search.patentstyret.no/Patent/20140317/337196?caseIndex=0
https://www.nordicmining.com/
Q2: Har NOM alle nødvendige tillatelser for bygging og drift av gruven?
A2: Ja. Mangler bare byggetillatelse for prosessbygningene etter plan og bygningsloven. Søknadsprosessen skal starte høsten 2022 i følge Q2-rapporten.
De har en utslippstillatelse for deponiet som ble vedtatt i 2015 og senere bekreftet av Kongen i Statsråd.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tillatelse-til-gruvevirksomhet-i-engebofjellet-stadfestes-av-kongen-i-statsrad/id2476448/
I 2020 søkte de om en endring i utslippstillatelsen hvor de skiftet kjemikalier og gikk fra nesten 2000 tonn til 9 tonn årlig. Den nye kjemikaliebruken ble godkjent etter at NOM hadde dokumentert at denne ikke hadde noen effekt på livet i fjorden.
https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2020/juli-2020/nordic-rutile-soker-om-endring-av-kjemikalier-i-tillatelse-til-gruvedrift-i-engebofjellet/
Diverse miljøaktivister klaget imidlertid på denne godkjenningen, og miljødirektoratet har sendt klagen over til Klima- og Miljødepartementet (KLD).
Den 23. oktober 2021 ble klagen avvist av KLD og den oppdaterte utslippstillatelsen er nå gyldig og stadfestet. Den kan ikke lenger påklages.
Driftstillatelsen for gruvedrift fikk NOM i juni 2020 av Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).
https://www.dirmin.no/aktuelt/driftskonsesjon-til-nordic-rutile-engeboprosjektet-i-sunnfjord-kommune
Denne ble påklaget av både miljøvernaktivister og et selskap som heter Arctic Mineral Resources (AMR) som hevder de har rett på ett av mineralene som hører til under bakken hvor fem grunneiere/gruvemotstandere holder til på vestsiden av Engebøfjellet (Vevring).
Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) opprettholdt tillatelsen etter et vedtak 6. mai 2022.
Q3: Hvor lenge har NOM jobbet med gruven/Engebøprosjektet?
A3: NOM ble etablert i 2006 og har gjennomført konsekvensutgreiinger, reguleringsplanarbeid, og flere mulighetsstudier (PFS, DFS og UDFS). NOM har også utført over 40 undersøkelser og studier relatert til strømningsforhold i fjorden, deponeringspåvirkningen, innhold i gruveavgangen osv. Dette arbeidet har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden 2007 og har vært finansiert av emisjoner.
Q4: Har NOM gjeld?
A4: Nei, NOM har ingen rentebærende gjeld. Betalingsforpliktelser de har per tid er relatert til pensjonsforsikring for de 7 ansatte, samt leasing av kontorutstyr etc og beløper seg til ca 1,12 mill kr i følge Q2 2022
Q5: Hvor lønnsomt blir Engebøprosjektet?
A5: Den oppdaterte mulighetsstudien (UDFS) fra mai i år har beregnet et årlig overskudd (EBITDA) på $51 millioner, tilsvarende 450 millioner kroner etter dagens kurs (8,82kr). Dette gir en driftsmargin på 67,6% (!).
Nåverdien før skatt er beregnet til $354 millioner (3,12 MRD kr) ved 8%.
Etter skatt er det $270 millioner / 2,38 mrd kr.
IRR blir 19,8%.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1620730209/updated-definitive-feasibility-study-executive-summary.pdf
Q6: Hva vil påvirke økonomien i Engebøprosjektet?
A6: Først og fremst etterspørsel og priser på de to mineralene som skal hentes ut; rutil og granat.
Rutilprisen er beregnet til $1179/tonn mens granatprisen er beregnet til $230/tonn. Per i dag ser rutilprisene ut til å stige med nesten 50% til $1800/tonn, noe som selvsagt er bra for NOM.
http://www.investi.com.au/api/announcements/svm/3bdbe072-dc6.pdf
Det er også slik at NOM har en viss fleksibilitet på mengden av de to mineralene de produserer, slik at de har mulighet til å fokusere på det som er mest lønnsomt.
Planlagt årlig uttak av rutil er 35 000 tonn, og granat 180 000 tonn.
Q7: Hvem kjøper mineralene?
A7: NOM har etablert såkalt offtake-avtaler med to aktører. Dette innebærer at en kunde forplikter seg til å kjøpe en viss andel av produksjonen for en viss periode frem i tid. Mesteparten av rutilproduksjonen blir kjøpt av et japansk handelshus (Iwatani) som mest sannsynlig vil bruke rutilen til fremstilling av metallet titan (de fysiske egenskapene til Engebørutilen gjør at den er spesielt godt egnet for titanmetallproduksjon). Resten av rutilen blir kjøpt av Kronos som benytter rutil for å lage pigment/fargestoff. Begge avtalene er intensjonsavtaler for fem års offtake. Iwatanis avtale er endelig signert, mens Kronos forventes signert H2 2022
Q8: Hvordan skal Engebøprosjektet finansieres?
A8: Det er kommunisert at gruven vil bli finansiert 50-60% ved hjelp av banklån, det japanske handelshuset vil trolig dekke 20%, mens resterende 20-30% må dekkes på andre måter. NOM har engasjert to finansielle rådgivere for å finne den beste måten å løse dette på.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3922768&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Sommeren 2022 solgte NOM sin eierandel i Keliber-gruven i Finland for 483 millioner kroner, som vil gå til finansiering av prosjektet.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=4128849&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Mulige alternativer er obligasjonslån og emisjon. Endelig avklaring på finansieringen er forventet i løpet av H2 i år.
Q9: Hva koster gruven og når vil den være ferdig?
A9: Gruven koster $218 millioner, eller ca 1,9 mrd kroner, inkludert alt. Det er forventet en byggetid på to og et halvt år. Produksjon vil da starte i slutten av Q4 2023 eller Q1 2024.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1620730209/updated-definitive-feasibility-study-executive-summary.pdf
Q10: Status for gruven?
A10: Byggearbeidet ble i gangsatt våren 2022 og pågår for fullt med å anlegge veier og planere ut tomten hvor prosessanlegget og kaien skal være. Anleggsveier og depot opp til toppen av Engebøfjellet er i full gang.
Det er tildelt kontrakter for alle større entreprenører og underleverandører, samt prosjektledelse.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3923308&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3922361&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Q11: Hvor mye penger har NOM på konto?
A11: NOM hadde en emisjon i mars i 2021 hvor de hentet inn penger til forprosjektet (FEED) for gruven og prosessanlegget. Det ble også hentet inn penger for utvikling av NORA.
Etter Q2-rapporten 2022 hadde de omtrent 40 millioner kroner på konto og 1 millioner i gjeld/forpliktelser (leasing og pensjon). Det er sagt at dette holder frem til prosjektet er fullfinansiert.
(Q&A oppdatert 25. august 2022)
Q1: Hva Nordic Mining (NOM):
A1: De er et gruveselskap/mineralselskap som driver med undersøkelser og utvikling av mineralforekomster. Det mest aktuelle prosjektet deres er en gruve for mineralene Rutil og Granat i Engebøfjellet ved Førdefjorden i Sunnfjord Kommune. Denne virksomheten er sortert i et heleid datterselskap med navnet Nordic Rutile.
De eier også 14% av Keliber, en finsk lithiumgruve som også er under etablering, Mer om dette under eget punkt.
I tillegg har de en virksomhet rundt undersjøiske mineraler i datterselskapet Nordic Ocean Resources (NORA). NOM er også deltaker i et forskningsprosjekt som utvikler en mer effektiv måte å produsere aluminium på; AlSiCal hvor NOM eier noen patenter.
https://search.patentstyret.no/Patent/20140317/337196?caseIndex=0
https://www.nordicmining.com/
Q2: Har NOM alle nødvendige tillatelser for bygging og drift av gruven?
A2: Ja. Mangler bare byggetillatelse for prosessbygningene etter plan og bygningsloven. Søknadsprosessen skal starte høsten 2022 i følge Q2-rapporten.
De har en utslippstillatelse for deponiet som ble vedtatt i 2015 og senere bekreftet av Kongen i Statsråd.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tillatelse-til-gruvevirksomhet-i-engebofjellet-stadfestes-av-kongen-i-statsrad/id2476448/
I 2020 søkte de om en endring i utslippstillatelsen hvor de skiftet kjemikalier og gikk fra nesten 2000 tonn til 9 tonn årlig. Den nye kjemikaliebruken ble godkjent etter at NOM hadde dokumentert at denne ikke hadde noen effekt på livet i fjorden.
https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2020/juli-2020/nordic-rutile-soker-om-endring-av-kjemikalier-i-tillatelse-til-gruvedrift-i-engebofjellet/
Diverse miljøaktivister klaget imidlertid på denne godkjenningen, og miljødirektoratet har sendt klagen over til Klima- og Miljødepartementet (KLD).
Den 23. oktober 2021 ble klagen avvist av KLD og den oppdaterte utslippstillatelsen er nå gyldig og stadfestet. Den kan ikke lenger påklages.
Driftstillatelsen for gruvedrift fikk NOM i juni 2020 av Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).
https://www.dirmin.no/aktuelt/driftskonsesjon-til-nordic-rutile-engeboprosjektet-i-sunnfjord-kommune
Denne ble påklaget av både miljøvernaktivister og et selskap som heter Arctic Mineral Resources (AMR) som hevder de har rett på ett av mineralene som hører til under bakken hvor fem grunneiere/gruvemotstandere holder til på vestsiden av Engebøfjellet (Vevring).
Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) opprettholdt tillatelsen etter et vedtak 6. mai 2022.
Q3: Hvor lenge har NOM jobbet med gruven/Engebøprosjektet?
A3: NOM ble etablert i 2006 og har gjennomført konsekvensutgreiinger, reguleringsplanarbeid, og flere mulighetsstudier (PFS, DFS og UDFS). NOM har også utført over 40 undersøkelser og studier relatert til strømningsforhold i fjorden, deponeringspåvirkningen, innhold i gruveavgangen osv. Dette arbeidet har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden 2007 og har vært finansiert av emisjoner.
Q4: Har NOM gjeld?
A4: Nei, NOM har ingen rentebærende gjeld. Betalingsforpliktelser de har per tid er relatert til pensjonsforsikring for de 7 ansatte, samt leasing av kontorutstyr etc og beløper seg til ca 1,12 mill kr i følge Q2 2022
Q5: Hvor lønnsomt blir Engebøprosjektet?
A5: Den oppdaterte mulighetsstudien (UDFS) fra mai i år har beregnet et årlig overskudd (EBITDA) på $51 millioner, tilsvarende 450 millioner kroner etter dagens kurs (8,82kr). Dette gir en driftsmargin på 67,6% (!).
Nåverdien før skatt er beregnet til $354 millioner (3,12 MRD kr) ved 8%.
Etter skatt er det $270 millioner / 2,38 mrd kr.
IRR blir 19,8%.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1620730209/updated-definitive-feasibility-study-executive-summary.pdf
Q6: Hva vil påvirke økonomien i Engebøprosjektet?
A6: Først og fremst etterspørsel og priser på de to mineralene som skal hentes ut; rutil og granat.
Rutilprisen er beregnet til $1179/tonn mens granatprisen er beregnet til $230/tonn. Per i dag ser rutilprisene ut til å stige med nesten 50% til $1800/tonn, noe som selvsagt er bra for NOM.
http://www.investi.com.au/api/announcements/svm/3bdbe072-dc6.pdf
Det er også slik at NOM har en viss fleksibilitet på mengden av de to mineralene de produserer, slik at de har mulighet til å fokusere på det som er mest lønnsomt.
Planlagt årlig uttak av rutil er 35 000 tonn, og granat 180 000 tonn.
Q7: Hvem kjøper mineralene?
A7: NOM har etablert såkalt offtake-avtaler med to aktører. Dette innebærer at en kunde forplikter seg til å kjøpe en viss andel av produksjonen for en viss periode frem i tid. Mesteparten av rutilproduksjonen blir kjøpt av et japansk handelshus (Iwatani) som mest sannsynlig vil bruke rutilen til fremstilling av metallet titan (de fysiske egenskapene til Engebørutilen gjør at den er spesielt godt egnet for titanmetallproduksjon). Resten av rutilen blir kjøpt av Kronos som benytter rutil for å lage pigment/fargestoff. Begge avtalene er intensjonsavtaler for fem års offtake. Iwatanis avtale er endelig signert, mens Kronos forventes signert H2 2022
Q8: Hvordan skal Engebøprosjektet finansieres?
A8: Det er kommunisert at gruven vil bli finansiert 50-60% ved hjelp av banklån, det japanske handelshuset vil trolig dekke 20%, mens resterende 20-30% må dekkes på andre måter. NOM har engasjert to finansielle rådgivere for å finne den beste måten å løse dette på.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3922768&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Sommeren 2022 solgte NOM sin eierandel i Keliber-gruven i Finland for 483 millioner kroner, som vil gå til finansiering av prosjektet.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=4128849&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Mulige alternativer er obligasjonslån og emisjon. Endelig avklaring på finansieringen er forventet i løpet av H2 i år.
Q9: Hva koster gruven og når vil den være ferdig?
A9: Gruven koster $218 millioner, eller ca 1,9 mrd kroner, inkludert alt. Det er forventet en byggetid på to og et halvt år. Produksjon vil da starte i slutten av Q4 2023 eller Q1 2024.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1620730209/updated-definitive-feasibility-study-executive-summary.pdf
Q10: Status for gruven?
A10: Byggearbeidet ble i gangsatt våren 2022 og pågår for fullt med å anlegge veier og planere ut tomten hvor prosessanlegget og kaien skal være. Anleggsveier og depot opp til toppen av Engebøfjellet er i full gang.
Det er tildelt kontrakter for alle større entreprenører og underleverandører, samt prosjektledelse.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3923308&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3922361&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Q11: Hvor mye penger har NOM på konto?
A11: NOM hadde en emisjon i mars i 2021 hvor de hentet inn penger til forprosjektet (FEED) for gruven og prosessanlegget. Det ble også hentet inn penger for utvikling av NORA.
Etter Q2-rapporten 2022 hadde de omtrent 40 millioner kroner på konto og 1 millioner i gjeld/forpliktelser (leasing og pensjon). Det er sagt at dette holder frem til prosjektet er fullfinansiert.
Redigert 25.08.2022 kl 11:39
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
01.08.2021 kl 22:34
7384
Q12: Hvilke risikofaktorer gjenstår for Engebøprosjektet?
A12: Det foreligger tre risikofaktorer per i dag.
1) Kommende ankesak i lagretten september 2022
Høsten 2021 vant NOM over AMR da sistnevnte saksøkte for å avklare rettighetene til mineralet granat. NOM vant på alle punkter og ble tilkjent 3.5 millioner kroner i erstatning for saksomkostninger fra AMR.
I september 2022 kommer ankeforhandlingen opp for lagretten i Oslo.
2) Trenering av godkjenning av avfallshåndteringsplan
NOM har sendt inn en avfallshåndteringsplan som må godkjennes av Miljødirektoratet før drift kan starte.
Denne er for tiden (august 2022) ute på høring, og det er ventet at motstanderne vil benytte muligheten til å trenere godkjenningen. AMR har allerede levert høringsuttalelse. https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2022/august-2022/engebo-prosjektet-godkjenning-av-avfallshandteringsplan-for-nordic-rutile-as/
3) Politisk innblanding når byggetillatelse gis for prosessanlegget
NOM har i dag byggetillatelse til veier og planeringsarbeid, men har ennå ikke søkt om å få bygge prosessanlegget. De foreliggende tillatelsene ble motarbeidet heftig av SV i Sunnfjord kommune, og ble omsider godkjent etter flere ekstrarunder og mindretallsanker. Det er ventet at det samme vil skje igjen, men det er litt mindre sannsynlig ettersom de allerede har fått tillatelse til å starte med grunnarbeidene.
Q13: Hvordan blir det med utbytter?
A13: NOM vil betale ut utbytter. Hvor store de blir er avhengig av antall aksjer når gruven kommer i drift. Per i dag er det i underkant av 230 millioner aksjer og et forventet overskudd på 450 millioner kroner. Dersom de betaler ut 50% av overskuddet i utbytte vil hver aksje få ca. 1 krone i utbytte.
Det er ventet at det vil trykkes opp nye aksjer i forbindelse med prosjektfinansieringen, men det er umulig å si hvor mange. Denne økningen vil i så fall redusere utbyttet per aksje.
A12: Det foreligger tre risikofaktorer per i dag.
1) Kommende ankesak i lagretten september 2022
Høsten 2021 vant NOM over AMR da sistnevnte saksøkte for å avklare rettighetene til mineralet granat. NOM vant på alle punkter og ble tilkjent 3.5 millioner kroner i erstatning for saksomkostninger fra AMR.
I september 2022 kommer ankeforhandlingen opp for lagretten i Oslo.
2) Trenering av godkjenning av avfallshåndteringsplan
NOM har sendt inn en avfallshåndteringsplan som må godkjennes av Miljødirektoratet før drift kan starte.
Denne er for tiden (august 2022) ute på høring, og det er ventet at motstanderne vil benytte muligheten til å trenere godkjenningen. AMR har allerede levert høringsuttalelse. https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2022/august-2022/engebo-prosjektet-godkjenning-av-avfallshandteringsplan-for-nordic-rutile-as/
3) Politisk innblanding når byggetillatelse gis for prosessanlegget
NOM har i dag byggetillatelse til veier og planeringsarbeid, men har ennå ikke søkt om å få bygge prosessanlegget. De foreliggende tillatelsene ble motarbeidet heftig av SV i Sunnfjord kommune, og ble omsider godkjent etter flere ekstrarunder og mindretallsanker. Det er ventet at det samme vil skje igjen, men det er litt mindre sannsynlig ettersom de allerede har fått tillatelse til å starte med grunnarbeidene.
Q13: Hvordan blir det med utbytter?
A13: NOM vil betale ut utbytter. Hvor store de blir er avhengig av antall aksjer når gruven kommer i drift. Per i dag er det i underkant av 230 millioner aksjer og et forventet overskudd på 450 millioner kroner. Dersom de betaler ut 50% av overskuddet i utbytte vil hver aksje få ca. 1 krone i utbytte.
Det er ventet at det vil trykkes opp nye aksjer i forbindelse med prosjektfinansieringen, men det er umulig å si hvor mange. Denne økningen vil i så fall redusere utbyttet per aksje.
Redigert 25.08.2022 kl 11:45
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
02.08.2021 kl 19:52
6846
Q&A oppdatert 25.8.2022
Q14: Hvordan vil kursen utvikle seg fremover?
A14: Her kan vi bare spekulere, men det er forventet at en derisket kurs vil legge seg et sted mellom 3 og 10 kroner. Altså når finansiering er sikret, noe som trolig vil skje i H2 2022.
Frykten for en større emisjon for å finansiere gruven vil kanskje dempe kursoppgangen noe, men straks NOM får kommunisert den endelige finansieringsløsningen blir det lettere å forholde seg til og markedet vil trolig slappe mer av.
Når Engebøprosjektets nåverdi er på over 3 mrd kroner gir det i alle fall ingen mening å prise hele selskapet til 700 millioner kroner (etter dagens kurs: 3,00) når det er derisket.
Q15: Så hva er dette Keliber?
A15: Nordic Mining eide 12,7% (ca 300k aksjer) av Keliber Oy som utvikler en gruve for lithiumhydroksid for elbilbatterier i Finland. Den regnskapsmessige verdien av denne eierposten er drøye 100 millioner kroner, men markedsverdien er trolig høyere. Keliber er ikke børsnotert og det er derfor vanskelig å gi en bestemt pris. https://www.keliber.fi/en/investors/shareholders/
NOM solgte sin eierpost i Keliber sommeren 2022 for 483 millioner kroner.
Q16: Hva er status på Kelibers litiumgruve?
A16: (ikke lenger relevant etter at NOM solgte eierandelen sin, se over)
Q14: Hvordan vil kursen utvikle seg fremover?
A14: Her kan vi bare spekulere, men det er forventet at en derisket kurs vil legge seg et sted mellom 3 og 10 kroner. Altså når finansiering er sikret, noe som trolig vil skje i H2 2022.
Frykten for en større emisjon for å finansiere gruven vil kanskje dempe kursoppgangen noe, men straks NOM får kommunisert den endelige finansieringsløsningen blir det lettere å forholde seg til og markedet vil trolig slappe mer av.
Når Engebøprosjektets nåverdi er på over 3 mrd kroner gir det i alle fall ingen mening å prise hele selskapet til 700 millioner kroner (etter dagens kurs: 3,00) når det er derisket.
Q15: Så hva er dette Keliber?
A15: Nordic Mining eide 12,7% (ca 300k aksjer) av Keliber Oy som utvikler en gruve for lithiumhydroksid for elbilbatterier i Finland. Den regnskapsmessige verdien av denne eierposten er drøye 100 millioner kroner, men markedsverdien er trolig høyere. Keliber er ikke børsnotert og det er derfor vanskelig å gi en bestemt pris. https://www.keliber.fi/en/investors/shareholders/
NOM solgte sin eierpost i Keliber sommeren 2022 for 483 millioner kroner.
Q16: Hva er status på Kelibers litiumgruve?
A16: (ikke lenger relevant etter at NOM solgte eierandelen sin, se over)
Redigert 25.08.2022 kl 11:48
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
05.08.2021 kl 12:24
6379
Q17: Hva er status for Nordic Ocean Resources (Nora) ?
A17: Vi starter med litt historie:
I 2012 inngikk Nordic Mining (via datterselskapet Nora) et samarbeid med NTNU og Equinor (daværende Statoil) om havbunnsmineraler. Prosjektets mål var å øke kunnskapen om mineralressurser og avdekke relevante forskningsområder innen havbunnsmineraler. Prosjektets budsjettramme var 2 millioner kroner.
Nora var på denne tiden den første aktøren som fokuserte på dette. (kilde: NOM 2012 årsrapport, samt https://ipohub.io/companies/nordic-mining-asa/news/store-mineralverdier-p%C3%A5-norges-havbunn-171220130716 ).
Nora søkte om leterettigheter allerede i 2010 og 2011, og sendte Næringsdepartementet en oppdatert søknad i 2014. Det var Fredrik Søreide som fra NOM sin side var ansvarlig for dette prosjektet i henhold til en rapporter som er sendt fra NOM til Forskningsrådet. Jeg tror Søreide i utgangspunktet var tilknyttet NTNU siden jeg har funnet dokumenter med både ntnu.no og nordicmining.com-epostadresser i hans navnet.
I 2012 sendte NOM også søknad til Utenriksdepartementet angående søknad om å få lete etter havbunnsmineraler i internasjonalt farvann.
Videre grafsing i postlistene avslører at Nora ikke får noen gode svar fra forvaltningen på søknadene sine. Trolig fordi havbunnsmineraler er et såpas nytt tema at lovverket og embetsverket ikke er rigget for dette på denne tiden.
Den siste mailen jeg har fått innsyn i er fra desember 2016 og går fra Ivar Fossum til Håvard Røksund i Næringsdepartementet og er en purring med følgende ordlyd:
"Hei Håvard og takk for praten forleden.
Vi setter pris på at det arbeides med å utarbeide bestemmelser for letevirksomhet og utvinning av havbunnsmineraler i norsk sone.
Som nevnt så ble hele dette «ressurs-temaet» initiert fra oss i 2008, med påfølgende søknader om leterettigheter.
Vi ser det derfor som naturlig at vi har en god dialog i tiden som kommer slik at vi i god tid, og før eventuelle nye bestemmelser trår i kraft, har anledning til å tilpasse vår nå 8 år gamle søknad til de nye bestemmelsene.
Vi vil sette pris på en skriftlig tilbakemelding på dette, og eventuelt et senere møte for å diskutere dette nærmere.
Se forøvrig vårt innspill til regjeringens havstrategi vedlagt.
Ta kontakt når det måtte være behov for rådføring eller diskusjon.
Med vennlig hilsen
Ivar F."
Så selv om NOM/Nora var først ute med havbunnsmineraler på dagsorden, var dessverre ikke AS Norge klar i tidsrommet 2008-2016.
Heldigvis har staten innsett potensialet som ligger i dette og har satt i gang en storstilt høring med tanke på å legge til rette for dette.
Dette er gitt av Stortingsmelding nr 9 i 2020-2021. En konsekvensutredning ble sendt ut i desember 2020, og nå er det stor interesse fra andre aktører på dette området.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/konsekvensutredningsprogram-for-mineralvirksomhet/id2828126/
I Mars 2021 hadde NOM en emisjon for å delta på Keliber-emisjonen. I den sammenhengen ble det også skrevet i børsmeldingen at noe av pengene også skulle brukes til Nora:
The remaining proceeds will be used towards securing financing for the Engebø project, and preparing for execution, development of NORA's (a subsidiary of Nordic Mining) position within the seabed minerals resources area, and general corporate purposes and business development.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3876849&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
A17: Vi starter med litt historie:
I 2012 inngikk Nordic Mining (via datterselskapet Nora) et samarbeid med NTNU og Equinor (daværende Statoil) om havbunnsmineraler. Prosjektets mål var å øke kunnskapen om mineralressurser og avdekke relevante forskningsområder innen havbunnsmineraler. Prosjektets budsjettramme var 2 millioner kroner.
Nora var på denne tiden den første aktøren som fokuserte på dette. (kilde: NOM 2012 årsrapport, samt https://ipohub.io/companies/nordic-mining-asa/news/store-mineralverdier-p%C3%A5-norges-havbunn-171220130716 ).
Nora søkte om leterettigheter allerede i 2010 og 2011, og sendte Næringsdepartementet en oppdatert søknad i 2014. Det var Fredrik Søreide som fra NOM sin side var ansvarlig for dette prosjektet i henhold til en rapporter som er sendt fra NOM til Forskningsrådet. Jeg tror Søreide i utgangspunktet var tilknyttet NTNU siden jeg har funnet dokumenter med både ntnu.no og nordicmining.com-epostadresser i hans navnet.
I 2012 sendte NOM også søknad til Utenriksdepartementet angående søknad om å få lete etter havbunnsmineraler i internasjonalt farvann.
Videre grafsing i postlistene avslører at Nora ikke får noen gode svar fra forvaltningen på søknadene sine. Trolig fordi havbunnsmineraler er et såpas nytt tema at lovverket og embetsverket ikke er rigget for dette på denne tiden.
Den siste mailen jeg har fått innsyn i er fra desember 2016 og går fra Ivar Fossum til Håvard Røksund i Næringsdepartementet og er en purring med følgende ordlyd:
"Hei Håvard og takk for praten forleden.
Vi setter pris på at det arbeides med å utarbeide bestemmelser for letevirksomhet og utvinning av havbunnsmineraler i norsk sone.
Som nevnt så ble hele dette «ressurs-temaet» initiert fra oss i 2008, med påfølgende søknader om leterettigheter.
Vi ser det derfor som naturlig at vi har en god dialog i tiden som kommer slik at vi i god tid, og før eventuelle nye bestemmelser trår i kraft, har anledning til å tilpasse vår nå 8 år gamle søknad til de nye bestemmelsene.
Vi vil sette pris på en skriftlig tilbakemelding på dette, og eventuelt et senere møte for å diskutere dette nærmere.
Se forøvrig vårt innspill til regjeringens havstrategi vedlagt.
Ta kontakt når det måtte være behov for rådføring eller diskusjon.
Med vennlig hilsen
Ivar F."
Så selv om NOM/Nora var først ute med havbunnsmineraler på dagsorden, var dessverre ikke AS Norge klar i tidsrommet 2008-2016.
Heldigvis har staten innsett potensialet som ligger i dette og har satt i gang en storstilt høring med tanke på å legge til rette for dette.
Dette er gitt av Stortingsmelding nr 9 i 2020-2021. En konsekvensutredning ble sendt ut i desember 2020, og nå er det stor interesse fra andre aktører på dette området.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/konsekvensutredningsprogram-for-mineralvirksomhet/id2828126/
I Mars 2021 hadde NOM en emisjon for å delta på Keliber-emisjonen. I den sammenhengen ble det også skrevet i børsmeldingen at noe av pengene også skulle brukes til Nora:
The remaining proceeds will be used towards securing financing for the Engebø project, and preparing for execution, development of NORA's (a subsidiary of Nordic Mining) position within the seabed minerals resources area, and general corporate purposes and business development.
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3876849&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Redigert 05.08.2021 kl 12:51
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
06.01.2022 kl 19:31
5175
Alle innleggene i denne tråden ble redigert og oppdatert med utviklingen fra august til i dag.
Fantilopen
06.01.2022 kl 20:07
5102
Q18: Hvordan ligger NOM an til byggestart?
A18: Per i dag foreligger det 4 byggesaker hos Sunnfjord Kommune:
1) Byggesak for prosessanlegget: https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2020017827&;
og https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2022005850&;
Her skal NOM søke om byggetillatelse høsten 2022.
2) Byggesak for grunnarbeid. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021009333&;
Godkjent og byggearbeid i gang.
3) Byggesak for anlegg av veier og depo opp til engebøfjellet. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021010974&;
Godkjent og byggearbeid i gang.
4) Riving av eksisterende bebyggelse på grunnen hvor prosessanlegget skal stå. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021007847&;
Godkjent og riving ferdig.
Q19: Hva med offtakeavtale på Granat?
A19: I løpet av Q4 2021 ble det kjent at NOM har signert en MoU (intensjonsavtale) med en aktør i USA om å utvikle en markedsstrategi for salg av granat i USA.
I Q3-2021-rapporten ble det også avslørt at NOM er i forhandlinger om en konkret avtale for salg av granat over en lengre periode.
Det er også ventet at NOM ønsker å knytte seg til europeiske leverandører av granat og det er ventet offtakeavtale mot det europeiske markedet.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1636453033/nom-interim-report-q3-2021.pdf
A18: Per i dag foreligger det 4 byggesaker hos Sunnfjord Kommune:
1) Byggesak for prosessanlegget: https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2020017827&;
og https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2022005850&;
Her skal NOM søke om byggetillatelse høsten 2022.
2) Byggesak for grunnarbeid. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021009333&;
Godkjent og byggearbeid i gang.
3) Byggesak for anlegg av veier og depo opp til engebøfjellet. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021010974&;
Godkjent og byggearbeid i gang.
4) Riving av eksisterende bebyggelse på grunnen hvor prosessanlegget skal stå. https://innsyn.onacos.no/sunnfjord/postliste/wfinnsyn.ashx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2021007847&;
Godkjent og riving ferdig.
Q19: Hva med offtakeavtale på Granat?
A19: I løpet av Q4 2021 ble det kjent at NOM har signert en MoU (intensjonsavtale) med en aktør i USA om å utvikle en markedsstrategi for salg av granat i USA.
I Q3-2021-rapporten ble det også avslørt at NOM er i forhandlinger om en konkret avtale for salg av granat over en lengre periode.
Det er også ventet at NOM ønsker å knytte seg til europeiske leverandører av granat og det er ventet offtakeavtale mot det europeiske markedet.
https://d2zbxcnktjvvs5.cloudfront.net/1636453033/nom-interim-report-q3-2021.pdf
Redigert 25.08.2022 kl 11:50
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
25.08.2022 kl 11:51
3758
Da er alle innleggene oppdatert med info etter dagens dato.
Jeg har også åpnet tråden for at andre kan skrive.
Det bør være konkrete spørsmål, ikke generell diskusjon eller meningsyttring. Og INGEN kjedeposting fra boss99 takk.
Jeg har også åpnet tråden for at andre kan skrive.
Det bør være konkrete spørsmål, ikke generell diskusjon eller meningsyttring. Og INGEN kjedeposting fra boss99 takk.
Jocker
26.08.2022 kl 05:48
3503
Are there still some issues , which complicate and delays the financing desicion and keep the stock price down
When will the juristical appeal of AMR be solved in the European court?
Payment of Keliber is still conditional after 19.8.2022 from Sibany Stillwaters side. When will this become unconditionally confirmed.
Are there still some other issues to hinder taking step?
When will the juristical appeal of AMR be solved in the European court?
Payment of Keliber is still conditional after 19.8.2022 from Sibany Stillwaters side. When will this become unconditionally confirmed.
Are there still some other issues to hinder taking step?
Fantilopen
26.08.2022 kl 08:51
3362
I'll try to answer, but this is simply my opnion - not facts:
- Issues keeping the stock down: upcoming emission, upcoming appeal, really bad market conditions, rising inflation and interests, uncertainty about rights and financing solution.
- I know nothing about an European court. The trial will be held at Borgarting Lagrett (court of appeals) in Oslo from 19-28 of September 2022 (https://www.domstol.no/no/nar-gar-rettssaken/GetCase?id=AAAA2201140957038392014MXOWRFx%C2%A4y%C2%A4zEJBAvtale) and verdict will probably be presented a few weeks or months after.
- Regarding SSW and sale of keliber. I have sent an email to CFO asking about the status.
From the stock market release, we have that:
"The offer period for SSW’s Voluntary Offer commences today, Thursday 30 June 2022, and ends on Friday 19 August 2022, with transfer of shares and settlement of the cash consideration to take place in the period 13 September to 19 September 2022, unless the offer period is extended."
- Issues keeping the stock down: upcoming emission, upcoming appeal, really bad market conditions, rising inflation and interests, uncertainty about rights and financing solution.
- I know nothing about an European court. The trial will be held at Borgarting Lagrett (court of appeals) in Oslo from 19-28 of September 2022 (https://www.domstol.no/no/nar-gar-rettssaken/GetCase?id=AAAA2201140957038392014MXOWRFx%C2%A4y%C2%A4zEJBAvtale) and verdict will probably be presented a few weeks or months after.
- Regarding SSW and sale of keliber. I have sent an email to CFO asking about the status.
From the stock market release, we have that:
"The offer period for SSW’s Voluntary Offer commences today, Thursday 30 June 2022, and ends on Friday 19 August 2022, with transfer of shares and settlement of the cash consideration to take place in the period 13 September to 19 September 2022, unless the offer period is extended."
Fantilopen
26.08.2022 kl 09:50
3266
Here's the response from CFO:
SSWs tilbud er formelt ikke bindende før pengene står på kontoen, som vi skreve i meldingen; “no material adverse change have occurred before completion of the Voluntary Offer”. Dette skal skje i perioden 13-19 September.
De andre forbeholdene om godkjennelser i EGM og SARB er oppfylt, og det er nå kun MAC som gjenstår. Dette ble børsmeldt 15. august i forbindelse med at gjennomføring av SSW rett til å komme til 50%+1 aksje.
Mvh,
Christian
Christian Gjerde
CFO
SSWs tilbud er formelt ikke bindende før pengene står på kontoen, som vi skreve i meldingen; “no material adverse change have occurred before completion of the Voluntary Offer”. Dette skal skje i perioden 13-19 September.
De andre forbeholdene om godkjennelser i EGM og SARB er oppfylt, og det er nå kun MAC som gjenstår. Dette ble børsmeldt 15. august i forbindelse med at gjennomføring av SSW rett til å komme til 50%+1 aksje.
Mvh,
Christian
Christian Gjerde
CFO
gakk_gakk_piip
29.08.2022 kl 10:06
2949
Supert at du har oppdatert og postet FAQ på ny! Ser du valgte ikke å ta med konvertibel gjeld i Q4, det er fordi den skal konverteres, ikke sant? er den rentebærende? regner i så fall med rentene skal konverteres også...(?)
Fantilopen
29.08.2022 kl 10:26
2906
Det korte svaret er ja.
Dette står under kortsiktig gjeld i regnskapet:
leverandørgjeld: 16 M
Konvertibelt lån: 145 M
Annen kortsiktig gjeld: 8 M
Renten på leverandørlånet skal også konverteres, se note 5 i Q2:
The lenders may, and is contractually obliged to, convert all tranches from the loan, together with accrued interests, into shares in Nordic Mining upon a share issue in Nordic Mining in relation to final investment decision (or delay of final investment decision) for the Engebø Rutile and Garnet Project, however, at latest 1 August 2023.
Dette står under kortsiktig gjeld i regnskapet:
leverandørgjeld: 16 M
Konvertibelt lån: 145 M
Annen kortsiktig gjeld: 8 M
Renten på leverandørlånet skal også konverteres, se note 5 i Q2:
The lenders may, and is contractually obliged to, convert all tranches from the loan, together with accrued interests, into shares in Nordic Mining upon a share issue in Nordic Mining in relation to final investment decision (or delay of final investment decision) for the Engebø Rutile and Garnet Project, however, at latest 1 August 2023.
Longrun
29.08.2022 kl 11:10
2831
Under A12 skriver du: "Høsten 2021 vant NOM over AMR da sistnevnte saksøkte for å avklare rettighetene til mineralet granat. NOM vant på alle punkter.."
Men det er vel ikke riktig ? NRU fikk medhold i hovedspørsmålet, nemlig at NRU har gyldig driftstillalelse på hele prosjektet, men AMR fikk medhold i at granaten på Vevring-siden tilhører grunneierne/AMR. Begge parter har påanket dommen. Correct me if I'm wrong.
Slik jeg ser det så har NRU en oppside i ankesaken (fordi lagmannsretten gjerne kan komme til at Vevring-granaten i dette tilfellet må anses som en del av statens mineral), mens AMR kun har nedside (da det er helt usannsynlig at driftstillatelsen blir underkjent.) Videre så er det vel slik at selv om tingrettsdommen blir stående så ligger uttak av granat på Vevringsiden så langt fram i tid at det er knapt kan regnes som en økonomisk faktor i prosjektet i dag.
Men det er vel ikke riktig ? NRU fikk medhold i hovedspørsmålet, nemlig at NRU har gyldig driftstillalelse på hele prosjektet, men AMR fikk medhold i at granaten på Vevring-siden tilhører grunneierne/AMR. Begge parter har påanket dommen. Correct me if I'm wrong.
Slik jeg ser det så har NRU en oppside i ankesaken (fordi lagmannsretten gjerne kan komme til at Vevring-granaten i dette tilfellet må anses som en del av statens mineral), mens AMR kun har nedside (da det er helt usannsynlig at driftstillatelsen blir underkjent.) Videre så er det vel slik at selv om tingrettsdommen blir stående så ligger uttak av granat på Vevringsiden så langt fram i tid at det er knapt kan regnes som en økonomisk faktor i prosjektet i dag.
Fantilopen
29.08.2022 kl 11:37
2778
Jeg mener at NOM vant frem på de påstandene AMR fremsatte.
Tingretten begynte å vurdere om granaten og §7b på egen hånd i domsavsigelsen, det var ikke en påstand fra AMR i søksmålet.
Det var derfor jeg skrev at NOM vant på "alle punkter", gitt at punktene er det som saksøker anfører (se under).
Tingretten hadde faktisk ikke trengt å ta opp §7b overhodet, så det er litt overraskende at de blandet dette inn.
Her er noen utklipp fra dommen
(side 7)
Saksøkerens påstand
1. Nordic Rutile AS har ikke rett til å ta ut granat, eller andre av grunneierens mineraler, på eiendommene gnr. 429 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
2. Nordic Rutile AS har ikke rett til å utnytte granat, eller andre av grunneierens mineraler, på eiendommene gnr. 429 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
3. Arctic Mineral Resources AS har, i forhold til Nordic Rutile AS, rett til å undersøke forekomster av granat eller andre grunneiers mineraler på gnr. 29 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
4. Nordic Rutile AS dømmes til å erstatte Arctic Mineral Resources AS sakskostnadene for tingretten.
(side 44)
Saksøker har vunnet frem i spørsmålet om granat er å anse som grunneiers mineral etter mineralloven § 7 selv om det ikke har avgjørende betydning for resultatet. Det er imidlertid et sentralt spørsmål i saken. Det var god grunn til å få prøvd spørsmålet om granat er å anse som statens mineral når det inngår i en kompleks bergart sammen med rutil etter mineralloven § 7. Spørsmålet er av betydning både for grunneierne og Arctic Mineral Resources. Det begrunner en viss lemping av erstatningsansvaret. Etter en skjønnsmessig vurdering av spørsmålets omfang, lempes erstatningskravet til 3 500 000 kroner.
*
(Side 45)
SLUTNING I KJENNELSE
1. Saksøkers påstand punkt 3 om at Arctic Mineral Resources AS har, i forhold til Nordic Rutile AS, rett til å undersøke forekomster av granat eller andre grunneiers mineraler på gnr. 29 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune, avvises.
SLUTNING I DOM
1. Nordic Rutile AS frifinnes.
2. Arctic Mineral Resources AS betaler sakskostnader til Nordic Rutile AS med 3 500 000 – tremillionerfemhundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Retten hevet
Terese Smith Ulseth
Noms børsmelding om dommen:
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3978089&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Oslo District Court has today ruled in favour of Nordic Rutile. The ruling rejects AMR's claim for exclusive right to the garnet on the Vevring side of the Engebø deposit and that Nordic Rutile has no rights to the said garnet. The ruling was expected, and Nordic Rutile will now focus on securing awarded legal expenses.
“The Oslo District Court ruling is as we expected, however, we are happy for the court’s confirmation that Nordic Rutile’s extraction rights are valid and that the company has the right to extract and - within the limits of the Norwegian Mining's Act - utilize garnet and all other minerals on the Vevring side of the Engebø deposit. We will now continue to realize the Engebø Rutile and Garnet Project”, says CEO Ivar S. Fossum.
Tingretten begynte å vurdere om granaten og §7b på egen hånd i domsavsigelsen, det var ikke en påstand fra AMR i søksmålet.
Det var derfor jeg skrev at NOM vant på "alle punkter", gitt at punktene er det som saksøker anfører (se under).
Tingretten hadde faktisk ikke trengt å ta opp §7b overhodet, så det er litt overraskende at de blandet dette inn.
Her er noen utklipp fra dommen
(side 7)
Saksøkerens påstand
1. Nordic Rutile AS har ikke rett til å ta ut granat, eller andre av grunneierens mineraler, på eiendommene gnr. 429 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
2. Nordic Rutile AS har ikke rett til å utnytte granat, eller andre av grunneierens mineraler, på eiendommene gnr. 429 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
3. Arctic Mineral Resources AS har, i forhold til Nordic Rutile AS, rett til å undersøke forekomster av granat eller andre grunneiers mineraler på gnr. 29 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune.
4. Nordic Rutile AS dømmes til å erstatte Arctic Mineral Resources AS sakskostnadene for tingretten.
(side 44)
Saksøker har vunnet frem i spørsmålet om granat er å anse som grunneiers mineral etter mineralloven § 7 selv om det ikke har avgjørende betydning for resultatet. Det er imidlertid et sentralt spørsmål i saken. Det var god grunn til å få prøvd spørsmålet om granat er å anse som statens mineral når det inngår i en kompleks bergart sammen med rutil etter mineralloven § 7. Spørsmålet er av betydning både for grunneierne og Arctic Mineral Resources. Det begrunner en viss lemping av erstatningsansvaret. Etter en skjønnsmessig vurdering av spørsmålets omfang, lempes erstatningskravet til 3 500 000 kroner.
*
(Side 45)
SLUTNING I KJENNELSE
1. Saksøkers påstand punkt 3 om at Arctic Mineral Resources AS har, i forhold til Nordic Rutile AS, rett til å undersøke forekomster av granat eller andre grunneiers mineraler på gnr. 29 bnr. 3, 5, 6, 9, 10 og 11 i Sunnfjord kommune, avvises.
SLUTNING I DOM
1. Nordic Rutile AS frifinnes.
2. Arctic Mineral Resources AS betaler sakskostnader til Nordic Rutile AS med 3 500 000 – tremillionerfemhundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Retten hevet
Terese Smith Ulseth
Noms børsmelding om dommen:
https://tools.eurolandir.com/tools/Pressreleases/GetPressRelease/?ID=3978089&lang=en-GB&companycode=n-nom&v=
Oslo District Court has today ruled in favour of Nordic Rutile. The ruling rejects AMR's claim for exclusive right to the garnet on the Vevring side of the Engebø deposit and that Nordic Rutile has no rights to the said garnet. The ruling was expected, and Nordic Rutile will now focus on securing awarded legal expenses.
“The Oslo District Court ruling is as we expected, however, we are happy for the court’s confirmation that Nordic Rutile’s extraction rights are valid and that the company has the right to extract and - within the limits of the Norwegian Mining's Act - utilize garnet and all other minerals on the Vevring side of the Engebø deposit. We will now continue to realize the Engebø Rutile and Garnet Project”, says CEO Ivar S. Fossum.
Fremen
29.08.2022 kl 17:12
2626
Spørsmålet er jo om det faktum at DMF kan ha fattet beslutning på feil lovforståelse har noe å si. Det vil nok ihvertfall påvirke veurderingen av ekspropriasjon som NOM er avhengig av for å starte dagbruddet.
Dersom NOM ikke har retten til verdiene av granaten, skal 32.2 behandles og den har aldri blitt benyttet. Her skal grunneier kompenseres for det en mister, evt kunne overta selv. Aksjonærer på hver side og banker vil se på dette som en betydelig risiko.
Ingen av elementene ovenfor slik jeg forstår det tatt inn i de nåverdiene som NOM hsr presentert.
Dersom NOM ikke har retten til verdiene av granaten, skal 32.2 behandles og den har aldri blitt benyttet. Her skal grunneier kompenseres for det en mister, evt kunne overta selv. Aksjonærer på hver side og banker vil se på dette som en betydelig risiko.
Ingen av elementene ovenfor slik jeg forstår det tatt inn i de nåverdiene som NOM hsr presentert.
Fremen
29.08.2022 kl 19:32
2503
Finner ingen innlegg av Munky på forumet her, men vil tro det nok er flere som ser at det er betydelig risiko i det juridiske. Det nok nok også derfor Nordea selger, ref mailen fra forvalter. Mange synes å ignorere konsekvensen av at retten har konkludert med at granat tilhører grunneier. Dette er ikke priset inn i caset til NOM og derfor en betydelig usikkerhet som flere synes å ville glemme. På samme side vil det være betydelig risiko for grunneierne, selv om de skulle fortsatt bli tilkjent verdien av granaten.
Det blir spennende å følge det juridiske da dette forhåpenligvis gir bedre føring for hvordan slike tilfeller fremover skal behandles.
Det blir spennende å følge det juridiske da dette forhåpenligvis gir bedre føring for hvordan slike tilfeller fremover skal behandles.
Longrun
29.08.2022 kl 21:11
2405
Ettersom NRU i alle tilfeller eier rutilen på begge sider av fjellet og granaten på minst den ene av de to sidene er dette et mer enn tilstrekkelig grunnlag for driftstillatelse på hele fjellet. Man kan ikke jo ha to operatører på samme malm. Den eventuelle feilen i DMFs drøfting har altså ingen betydning for selve vedtaket - og er dermed gyldig.
At "feilen" skal ha betydning for en evt. ekspropriasjon, forstår jeg ikke.
Jeg tviler på om noen vil mene at granatspørsmålet på Vevringsiden innebærer en "betydelig risiko" ettersom prosjektet har god lønnsomhet uansett, og ettersom oppgjøret for denne granaten ligger langt fram i tid. Tipper Nordea selger for ikke å bli assosiert med sjødeponiet.
At "feilen" skal ha betydning for en evt. ekspropriasjon, forstår jeg ikke.
Jeg tviler på om noen vil mene at granatspørsmålet på Vevringsiden innebærer en "betydelig risiko" ettersom prosjektet har god lønnsomhet uansett, og ettersom oppgjøret for denne granaten ligger langt fram i tid. Tipper Nordea selger for ikke å bli assosiert med sjødeponiet.
Fremen
29.08.2022 kl 23:06
2284
Ikke uenig i poenget ditt, men det kan være at NOM blir pålagt å løse forholdet med grunneier før de får sette igang. Gitt at lovforståelsen er feil av DMF kan det få konsekvenser. Det er ingen praksis på forekomster hvor det har vært en konflikt mellom eier av grunneiers mineral og statens mineral. Dette gir usikkerhet for begge.
Vdr ekspropriasjon var dette ment som at det er noe som må løses før NOM kan starte opp, ettersom det er i dagbruddet. Hvis retten lander på at granat er grunneiers mineraler må NOM få til en avtale eller endre på dagbruddet før de kan sette igang. NFD har også skjøvet på dette spørsmålet og det er nok en del usikkerhet involvert her.
Vdr Nordea har vel Robert Næss bekreftet at det miljømessige har vært vurdert etter strenge kriterier, men funnet ok. Det som han skriver er "at det kan finnes andre alternativer eller sansynligheten for at dette blir en lønnsom investering." Det blir uansett spekulasjoner og for min del er jeg mest interessert i det rettslige.
Vdr ekspropriasjon var dette ment som at det er noe som må løses før NOM kan starte opp, ettersom det er i dagbruddet. Hvis retten lander på at granat er grunneiers mineraler må NOM få til en avtale eller endre på dagbruddet før de kan sette igang. NFD har også skjøvet på dette spørsmålet og det er nok en del usikkerhet involvert her.
Vdr Nordea har vel Robert Næss bekreftet at det miljømessige har vært vurdert etter strenge kriterier, men funnet ok. Det som han skriver er "at det kan finnes andre alternativer eller sansynligheten for at dette blir en lønnsom investering." Det blir uansett spekulasjoner og for min del er jeg mest interessert i det rettslige.
Redigert 29.08.2022 kl 23:07
Du må logge inn for å svare
Fantilopen
29.08.2022 kl 23:11
2270
Apropos det rettslige.
Hva tenker du om bergverksloven og ot. Prop 96 som inkluderer prøvedrift som fristavbrytende aktivitet for §32.2?
Som du sikkert er kjent med hadde nom prøvedrift allerede i 2017, og dermed trenger ikke dmf å foreta noen vurdering om granatens drivverdighet.
Hva tenker du om bergverksloven og ot. Prop 96 som inkluderer prøvedrift som fristavbrytende aktivitet for §32.2?
Som du sikkert er kjent med hadde nom prøvedrift allerede i 2017, og dermed trenger ikke dmf å foreta noen vurdering om granatens drivverdighet.
Fremen
29.08.2022 kl 23:24
2247
At dette er veldig interessant og spennende å se videre. Jeg kan ikke se at noen av partene i retten har argumentert for dette, heller ikke DMF. Definisjonen av hva som ligger i prøvedrift er nok derfor ikke helt klar. DMF bekreftet i retten at 32.2 er aldri blitt benyttet. Dette er derfor en av de elementene som blir interessante å følge.
Jeg har ikke detaljene for hvordan omfanget av denne prøvedriften til NOM var. Bygget de noe anlegg på stedet og hadde drift en periode, eller har de kun hentet ut masser som de har kjørt gjennom et større testanlegg for å optimalisere knusingen?
Jeg har ikke detaljene for hvordan omfanget av denne prøvedriften til NOM var. Bygget de noe anlegg på stedet og hadde drift en periode, eller har de kun hentet ut masser som de har kjørt gjennom et større testanlegg for å optimalisere knusingen?
Fantilopen
30.08.2022 kl 07:36
2127
Definisjonen av prøvedrift er iallefall ikke uklar, og har vært gjenstand i flere OTprop og NOU-er. De har byttet litt på ordene, men denne går igjen:
3.1 NOU 1996:11 om prøvedrift og prøveuttak
5.6.3 Prøveuttak
«Etter IK § 18 har muter og utmålshaver rett til å ta ut inntil 10.000 tonn pr. år i en
prøvedriftsfase. Prøvedriften må ikke ha karakter av regulær drift.
NOM tok ut hundre tonn og samlet de i bigbags før de transporterte dette til ulike laboratorier og prosessanlegg for å testkjøre steinmassene/malmen for å verifisere at prosessen de hadde designet i løpet av PFS virket, og for å justere på denne.
Det er i praksis dette som er prøvedrift; å ta ut masser for å finne ut hvilke utnyttingsgrader og produkter man kan oppnå.
Du finner forresten bilder av denne prøvedriften og uttaket på facebooksiden til NOM.
edit: Både NOM og DMF er gjort godt kjent med relevante forarbeider som utdyper dette med prøvedrift. Årsaken til at ingen av partene har gjort dette gjeldende er fordi DMF mener at §7b gjør granaten til statens mineral, og at en paragraf og grunneiers mineral derfor er irrelevant.
edit 2: rettet "noen tusen tonn" til "hundre tonn"
3.1 NOU 1996:11 om prøvedrift og prøveuttak
5.6.3 Prøveuttak
«Etter IK § 18 har muter og utmålshaver rett til å ta ut inntil 10.000 tonn pr. år i en
prøvedriftsfase. Prøvedriften må ikke ha karakter av regulær drift.
NOM tok ut hundre tonn og samlet de i bigbags før de transporterte dette til ulike laboratorier og prosessanlegg for å testkjøre steinmassene/malmen for å verifisere at prosessen de hadde designet i løpet av PFS virket, og for å justere på denne.
Det er i praksis dette som er prøvedrift; å ta ut masser for å finne ut hvilke utnyttingsgrader og produkter man kan oppnå.
Du finner forresten bilder av denne prøvedriften og uttaket på facebooksiden til NOM.
edit: Både NOM og DMF er gjort godt kjent med relevante forarbeider som utdyper dette med prøvedrift. Årsaken til at ingen av partene har gjort dette gjeldende er fordi DMF mener at §7b gjør granaten til statens mineral, og at en paragraf og grunneiers mineral derfor er irrelevant.
edit 2: rettet "noen tusen tonn" til "hundre tonn"
Redigert 30.08.2022 kl 09:16
Du må logge inn for å svare
_HH_
30.08.2022 kl 07:57
2091
Det du skriver er heilt riktig.
Grunnen til at dei endra navn fra prøvedrift til prøveuttak er at det skulle kome fram at dette var snakk om uttak av mindre mengder med masser til testing og ikkje skulle samanliknast med regulær drift.
For å kunne gjennomføre prøvedrift/prøveuttak, må ein søke DMF særskilt om å få gjennomføre det og det har ein eigen sakshandsamingsprosess. Dette skiller denne aktiviteten tydeleg frå anna prospektering og prøveboring. NOM søkete om prøveuttak allereie i 2017 og fekk særskilt løyve til dette.
Grunnen til at dei endra navn fra prøvedrift til prøveuttak er at det skulle kome fram at dette var snakk om uttak av mindre mengder med masser til testing og ikkje skulle samanliknast med regulær drift.
For å kunne gjennomføre prøvedrift/prøveuttak, må ein søke DMF særskilt om å få gjennomføre det og det har ein eigen sakshandsamingsprosess. Dette skiller denne aktiviteten tydeleg frå anna prospektering og prøveboring. NOM søkete om prøveuttak allereie i 2017 og fekk særskilt løyve til dette.
Redigert 30.08.2022 kl 08:00
Du må logge inn for å svare
gakk_gakk_piip
30.08.2022 kl 09:00
1979
Godt å se Pipegakk (AKA Fantilopen) og HH tilbake i tospann!
Du bommet kanskje litt på vekt? Tror NOM har tatt ut noen tonn (dvs. noen tusen kilo) og testet i ulike prosesser, ikke noen tusen tonn. Mulig jeg har feil. Teller sikkert ikke, men greit å få fakta riktig. Som skrevet, veldig mulig jeg tar feil, men tror noen tusen tonn ville blitt forferdelig mange storsekker...(?)
Du bommet kanskje litt på vekt? Tror NOM har tatt ut noen tonn (dvs. noen tusen kilo) og testet i ulike prosesser, ikke noen tusen tonn. Mulig jeg har feil. Teller sikkert ikke, men greit å få fakta riktig. Som skrevet, veldig mulig jeg tar feil, men tror noen tusen tonn ville blitt forferdelig mange storsekker...(?)
Fantilopen
30.08.2022 kl 09:11
1943
Det var ganske mange sekker, men jeg tror kanskje ikke det var tusenvis. Dusinvis,dusenvis?
edit: sjekket. Det var 100 tonn. Se bilde datert 31. oktober 2017 på NOMs facebookside om engebøprosjektet.
Edit 2: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid0UaHA17fgy94W9WbQQTcbekomTqNGGiDLF37UYQnfsxWWzMo2SJ5PSUgDiDtRdYial&id=770467269764404
edit: sjekket. Det var 100 tonn. Se bilde datert 31. oktober 2017 på NOMs facebookside om engebøprosjektet.
Edit 2: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid0UaHA17fgy94W9WbQQTcbekomTqNGGiDLF37UYQnfsxWWzMo2SJ5PSUgDiDtRdYial&id=770467269764404
Redigert 30.08.2022 kl 09:19
Du må logge inn for å svare
_HH_
30.08.2022 kl 09:18
1928
Har ikkje den nøyaktige mengda, men prøvedrift har ein øvre avgrensning, er vel opp til 10000 tonn, ingen nedre avgrensning. Mengda er nærmare 1000 tonn enn 100. Det er teke ut i fleire omgongar og til dfs i tillegg til PFS.
_HH_
30.08.2022 kl 09:19
1927
Har ikkje den nøyaktige mengda, men prøvedrift har ein øvre avgrensning, er vel opp til 10000 tonn, ingen nedre avgrensning. Mengda er nærmare 1000 tonn enn 100. Det er teke ut i fleire omgongar og til dfs i tillegg til PFS.
Fremen
30.08.2022 kl 20:55
1712
Jeg tenker det blir spennende å se tolkningen her i retten. Iom at det er så klare forskjeller i forståelsen av 7b, vil jeg ikke bli overrasket om det er en del usikkerhet rundt §32 også. Den har ikke blitt rettslig prøvet og jeg tenker det er ikke klart fra lovgiver tenkte ved å benytte ordet prøvedrift. Et sted må grensen gå, men om det er nok å fylle noen sekker med stein er usikkert for meg. Det er ikke urimelig å tenke at det må være etter at en har fått driftskonsesjon.
Alternativt kan en aktør tidlig ta ut 500 tonn stein og avskåret grunneier aller rettigheter. En kan kanskje heller si at des lengre tid som går, deg mer kompensasjon skal den med statens rett motta for å gi fra seg forekomsten.
Men her blir det mye synsing og det blir bra å få det behandlet i retten.
Alternativt kan en aktør tidlig ta ut 500 tonn stein og avskåret grunneier aller rettigheter. En kan kanskje heller si at des lengre tid som går, deg mer kompensasjon skal den med statens rett motta for å gi fra seg forekomsten.
Men her blir det mye synsing og det blir bra å få det behandlet i retten.
_HH_
30.08.2022 kl 23:48
1573
Prøvedrift og prøveuttak må det søkast særskilt om til DMF. Det er derfor ingen tvil om NOM har gjennomført dette eller ikkje. Dersom den omsøkte aktiviteten ikkje gjekk under definisjonen prøvedrift så ville det vore nok med undersøkingsretten som NOM allereie hadde da prøveuttaket vart søkt om.
Redigert 30.08.2022 kl 23:54
Du må logge inn for å svare