Hvor lang er konsesjonstiden/levetid for anlegget? Du sier det er "et faktum at det blåser vesentlig bedre mange steder til havs og til lands i Norge, enn utenfor kysten av Nederland", - har du noen tall på dette? Det hadde vært veldig interessant for å sammenligne med norske/skandinaviske prosjekter.

https://e24.no/olje-og-energi/i/QmlodJ/equinor-selger-i-usa-for-naer-10-milliarder-kroner

Det er undertegnede som har vært med og bidratt til at Equinor fikk Doggerbank og Empire wind.
(Et arbeid i hhv. 2007, 2016 og 2018).
Det utenfor New York virker billigere enn det nederlandske. På Empire Wind er det tale om 2000 MW innstallert.

Til Pimpernell
Journalister får finne ut konsesjonstiden i Nederland. Det burde være mulig å finne ut. (Mulig jeg har det selv dypt
nede i noen papirer. Var på Windmesse i Amsterdam her for noen få år siden, hvor dette prosjektet var presentert).

Og gi oss strømprisen kraftprodusenter i Nederland oppnår. Norge har gode vindforhold fordi det går fjell oppover
hele vår kyst. Pga. jordrotasjonen blir det et vindtrekk inn mot denne fjellkjeden. I Nederland er det som kjent
paddeflatt, og ingen fjellkjede å få noe vindtrekk inn mot. Det fins vindatlas på dette.
Flytende havvind i Norge har den fordel at turbinene kan utplasseres der det blåser.
Det er enormt å tjene på akkurat dette. Så flytende havvind i Norge, tåler å være mye
dyrere å utplassere. Og storskala flytende havvind i Norge, kan få kostnadene betydelig ned.

Store møller og mye vind er en "uslåelig" kombinasjon. Da snakker vi fort en helt annen produksjon.

Takk for info, - så gøy du var med på Equinors prosjekter i USA, - det er "fjær i hatten" (:-)

Jeg ser også at prosjektene i USA virker BETYDELIG billigere utfra de tallene som anslås i artikkelen. Sørgelig at Norge ikke har fått opp en skikkelig helhetlig plan for fornybar energi strategi. Vi kunne virkelig utnyttet vår offshore/olje erfaring og transformert denne kunnskapen til å ta et forsprang i dette paradigmeskiftet. Særlig når vi kunne "lære" under optimale utfordrende, og gode geografiske forhold.

https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/WO8gaQ/britisk-havvindrekord-for-equinor?referer=https://www.aftenposten.no

https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Electricity_price_statistics

Første halvår 2020 var det 14 cent pr. kWh for husholdninger i Nederland. Dvs 1 kr. 40 øre med dagens valutakurs.
Så må driftsutgifter trekkes i fra for å finne nettoavkastningen før skatt.

Norge burde heller satse på å utvikle Equinors flytende vindmøllekonsept Hywind (Hydrovind). Og med vekt på
enda større møller. Lage pilot på dette. Bli ledende i verden på flytende havvind. Hvilket vi er allerede. Men befeste
denne posisjonen ytterligere. Vi skal ikke produsere vindmøllene. Det kan andre. Vi skal utvikle flytende vindmølle
fundamenter til lave kostnader. Og investere i flytende vindparker på de beste vindstedene. Norge har europas
største og beste vindressurser.

Hvorfor blåser det på Stadhavet ? Jo, fordi jordrotasjonen og vinkelen på fjellkjeden der matcher hverandre. Der
kommer det største vindtrekket inn mot land.

Men det beste er antagelig å utplassere der det blåser bra, men er mer moderate bølger.
Dette kan vi forske på. Og bli best i verden på.
Flytende havvind viser at det kan oppnå 30 % lengre årlig produksjon med lik størrelse på møllen.
Økes også størrelsen på møllen, da blir det mye mer strøm.

Det at Equionor fikk Empire Wind i utgangspunktet, var nok en gest tilbake for noe, fra høyeste hold.
Så gjorde Equinor 12-gangen på det. Det kaller jeg en superfin investering.
Jeg burde kanskje kreve min fee her ?

Norge har også vannkraft å balansere vindkraften med. Det har særdeles få andre land.

Oljefondet får nok vesentlig bedre avkastning på dette, enn på rentepapirene sine.
Men å kalle det en superfin investering, det rister jeg litt på hodet av.

"Fordelen" med den Nederlanske havvindsparken, er at den ligger nærme strømforbrukere
som må betale dyrt for strømmen.

Men som vi ser av oppstillingen i linken, betaler andre land enda mer for strømmen. EU-27 snittet
var over 2 kroner kWh i første halvår 2020. De som betalte mest var Tyskland med 3 kr/kWh, så
Danmark og Belgia.
Pussig at Nederland har så mye lavere strømpriser enn sine naboland.
Har de gasskraftverk, atomkraftverk ?

Og vindatlaset viser at det er mye vind i Nederland. Mer enn i Nordnorge

https://globalwindatlas.info/

Det stemmer ikke at Nederland er bedre enn Nord-Norge. Det vindatlaset der var ikke noe bra.
Nederland er bare "tålelig" bra. "Average". (For der offshore wind er aktuelt).

https://www.researchgate.net/figure/European-Wind-Atlas-Offshore-the-wind-speeds-at-50-m-height-above-ground-level-agl_fig8_277176469
Sånn blåfarge som her er tegnet, er det over hele det norske havområde, eller tilnærmet dette. Vind i høyde over havflaten teller også.
Store møller fanger jo opp vind fra ganske høyt over havflaten i sitt senter.

Gjør vi et grovt regnestykke :
140 øre pr. kWh i omsetning
10 øre pr. kWh i driftsutgifter (forehold om tallet)(et gitt tall for eksempelets skyld)
Netto inntekt 130 øre

2,5 Twh = 3,25 mrd. NOK. (netto)
Skatt 15 % (0,49 mrd) (forbehold om sats)
Netto etter skatt 2,76 mrd.
Eierandel 50 % gir 1,38 mrd.
Investering 13,9 mrd.
Dette er 10 % avkastning. Men så må investeringen
nedskrives til 0 over x antall år. 25, 40 el. 50 ?
Driftssensitive komponenter må kanskje byttes ut etter 25 år ?
Folk får korrigere meg på det de mener er feil. Vitsen her er å få et bilde av dette.
Gis det subsidier i forbindelse med dette ?

de får en garantert minstepris på knapt 73 eur per megawattime i 15 år

https://e24.no/boers-og-finans/i/zg2pg4/blar-opp-14-mrd-for-havvind-i-nederland-et-fantastisk-kjoep-for-fondet

Er det lagt føringer her på at Oljefondet skal investere globalt i EU område? (Når som du sier, bedre utnyttelse utenfor norske kysten)
Jeg bare spør.....

Er det 73 øre pr kWh ?


https://www.dn.no/marked/oljefondet/nicolai-tangen/nbim/oljefondet-kjoper-andel-av-havvindpark-for-139-milliarder/2-1-991787

https://www.offshore-mag.com/renewable-energy/article/14182762/borssele-1-2-turbines-installed-offshore-the-netherlands

Det er 94 stk. Siemens 8 MW møller. Rotordiameter 167 meter. Plassert på 26 - 27 meters vanndyp i snitt antageligvis.
Østed-aksjen steg på transaksjonen.

Hva skjer med strømprisen etter 15 år ? Antagelig går den vel ned, pga. masse kraftutbygging, Acer, ELbiler med høyere
energieffektivitet, strømsparing osv. Masse utstyr som trekker mindre strøm enn før. Befolkningsnedgang i flere land i Europa.

For meg virker dette å ha vært et for dyrt kjøp.
Og jeg tror de oppgir feil her. Parken produserer neppe 3,0 TWh i året. Men heller omlag 2,5 TWh.
Levetiden til møllene ? 25 år. Her sier de nærmere 30 år. Jeg tror ikke det stemmer.

Ble ikke entusiatisk av denne investeringen. Bare 73 øre pr. kWh i 15 år, er ikke særlig inntekter her.
Det er driftsutgifter, det er skatt.
Og skeptis til prat om, og sammenblanding av unotert eiendom og unotert infrastruktur. Eiendom på
bygslet grunn er også en uting. Fondet bør eie grunnen bygninger står på. Synes forøvrig fondet
burde kjøpe store (gigantiske) landeiendommer billig. Som så leies ut og utvikles. Jeg snakker 500 kvkm
i slengen o. lign. Mange steder kan gigantområder kjøpes svært billig.

Oljefondet investerer jo bare utenfor Norge. Vi har egne fond for investeringer i Norge.
Det er lagt føring for at NBIM kan investere inntil 120 mrd. NOK i fornybar energi.
De første 13,9 mrd av dette beløp gikk nå.

Utenfor norskekysten er det i all hovedsak dypt. Dvs. lite aktuelt med bunnfaste innstallasjoner.
(Noen steder kan det være aktuelt med bunnfast).
Men flytende havvind egner seg godt i norske farvann. Hywind-konseptet bruker tyngdekraften,
og oppankring. Og kunnskap om materialers opptreden i saltvann over tid. Tyngden kompenseres
med oppdriftsvolumet på det nedsenkede fundamentet. Så å bygge dette smart nok, solid nok,
og billig nok gir suksess. Og at vi er gode på utsetting, montering og oppankring av dette.
Får vi ned kostnadene på fundamenter til gigamøllene, så ligger vi godt an.
Flytende gigamøller i norsk farvann på de best egnede stedene gir storproduksjon.

Vi burde igangsette pilot for flytende gigamølle.
Hva med å kunne frakte ut til havs hele fundamentet, tårnet og ett rotorblad i ett ? At vi bruker giga spesialskip til dette.
Så er det "bare" montering av to rotorblader tilslutt. Og oppankring.
Fundamentet kan jo bygges i Sør-Korea om det er det om å gjøre. Og seiles via Nordøstpassasjen.

Norsk farvann er fint for flytende gigamøller, fordi da trenger du litt vanndybde. Og passelig
vanndybde for dette har vi mye av.

Joda, jeg har fått rede på det før angående oljefondets investeringer
Får håpe som du sier at det er vilje til å sette i gang prosjekter her hjemme også.

Hvor lenge varer dette prosjektet ?
Skal ny turbin og nye rotorblader settes opp når de nåværende er utslitt ?
Eller er det en sluttdato uansett ?
Det er jo billigere å fornye bare delvis, kontra å bygge alt nytt. Og om x antall
år er den delvise fornyelsen antagelig mye billigere.
Men strømpriser vil antagelig gå ned, fordi det blir masse strøm å få tak i, ettersom årene går.

Ørsted-aksjen rørte nesten ikke på seg av transaksjonen. Men så er Ørsteds børsverdi også hele 580 mrd. NOK.
Mens Equinors til sammenligning er "bare" 550 mrd. NOK. (Som "sølte" vekk 220 mrd. i USA, og fikk trøstepremie tilbake
takket være en av oss).

Her har vi noen litt mer utfyllende prosjektdata for et lignende prosjekt i nærheten :
Northwester 2 er en havmøllepark på 219 MW som ligger i Nordsjøen, omtrent 52 km utenfor kysten av Oostende, Belgia.

Det er den syvende vindparken i Nordsjøen utenfor den belgiske kysten, som ligger på en vanndyp på omtrent 40 meter.

Northwester 2, et prosjektselskap med rett til å utvikle vindparker med en kapasitet på opptil 224 MW i det belgiske territorialfarvannet, er prosjektutvikler. Parkwind eier 70% av Northwester 2, mens Sumitomo Corporation eier de resterende 30%.

Den offshore vindpark er beregnet å koste ca € 700m ($ 805 millioner) med et prosjekt levetid på 25 år. Den kan generere opptil 818,60GWh strøm, tilstrekkelig til å oppfylle kravene til 220.000 belgiske hjem.

Northwester 2 nådde en prinsippavtale med den belgiske regjeringen for prosjektutviklingen i oktober 2017. Økonomisk nedleggelse ble oppnådd i oktober 2018. Byggingen av vindparken startet tidlig i 2018 mens turbininstallasjonsarbeidet startet i desember 2019. Vindparken oppnådde kommersiell virksomhet i mai 2020.

Northwester 2 offshore vindpark sminke
Vindparken Northwester 2 består av 23 MHI Vestas V164 vindturbiner med en kapasitet på 9,5 MW hver og evnen til å drive 9 500 belgiske hjem. Det er den første vindparken som bruker Vestas V164-9.5MW turbiner, som er de kraftigste for tiden tilgjengelige i verden.

Ubåtkraftkabler forbinder turbinene og overfører den genererte kraften til en offshore prosjektstasjon, bygget på jakkefundamenter med en totalvekt på ca 1000t.

Turbinspesifikasjoner
Hver turbin har en spisshøyde på 187m, navhøyde på 105m og et feid område på 21124m². Turbinbladet er 80 meter langt og veier 35 tonn mens nacellen har en lengde på 20 meter, en høyde på 8 meter og en bredde på 8 meter.

____________________________________________
Denne består av 23 stk 9,5 MW møller = 218,5 MW. Gir 818,6 GWh i året.

Borssele 1 og 2 har 752 MW innstallert. Med samme forholdstall skulle det gi 2817,3 GWh.

Møllene i Belgia er større. Hvorvidt det blåser mer i Nederland er uklart. Antagelig ganske likt.
Større møller for fatt i vind høyere opp.

Det er lett å se at dette er god butikk for Ørsted.

Dette heter det om Borsele 1 og 2 :

Vindparkene Borssele 1 og 2 ligger 22 km utenfor kysten av Zeeland-provinsen, Nederland. De to vindmølleparkene til havs, som vil ha en samlet kapasitet på 752 MW, er en del av Borssele vindmøllesone, som omfatter utvikling av fem prosjekter.

DONG Energy Borssele 1, et datterselskap av DONG Energy, vant konsesjon for 1 og 2 offshore vindkraft i et offentlig anbud utført av nederlandske Ministry of Economic Affairs. Anbudene ble gitt under tilskuddsprogrammet Stimulering av bærekraftig energiproduksjon (SDE + eller Stimulering Duurzame Energieproductie).

Dong Energy vil motta SDE + -tilskuddet, som er en økonomisk kompensasjon (tilskudd) for en periode på 15 år. Kompensasjonen ble begrenset til € 124 / MWh for Borssele vindparker 1 og 2 anbud, mens DONG Energy bød det laveste beløpet på € 72,7 / MWh, eksklusive overføringskostnader.

De to vindparkene forventes å være ferdig i midten av 2020, og forventes å generere fornybar elektrisitet tilsvarende det årlige strømforbruket til en million husstander.

Borssele 1 og 2 vindmøller
Borssele 1 og 2 vindparker vil strekke seg over 128,3 km² og vil ligge i vanndyp mellom 14 og 38 meter. Den årlige gjennomsnittlige vindhastigheten i regionen anslås til å være 9,5m / s.

Vindparkene vil bli utstyrt med Siemens Gamesa 8MW turbiner, som er basert på Siemens 'offshore direct drive plattform. Energien som genereres av hver av turbinene er tilstrekkelig til å levere til omtrent 8000 europeiske husholdninger.

Den direkte drevne vindturbinen har en rotordiameter på 154m og et feid område på 18.600m². Siemens Gamesa planlegger å montere turbinens naceller på sin Cuxhaven-fabrikk i Tyskland og bladene i Hull, England.
______________________________________________
Ørsted fikk altså konsesjonen ved å by lavest garantipris. Så er konseptet Deres å selge halvparten etter at det er bygget.
Da får de dekket inn godt mer en halve investeringen, og sitter med 50 % til lav selvkost. Samt drar de inn på service og vedlikehold.


Får korrigere tallene litt i forhold til åpningsinnlegget. NBIMs kjøpspris er visstnok 1,357 mrd €. Euro = 10,05 nå. Dvs. 13,6 mrd. NOK. Euroen kan
jo dessuten gå lavere innen de skal betale. Og strømproduksjonen for hele anlegget synes å være ca 2,82 TWh. Reell omsetningspris for
strømmen synes for tiden å ligge godt over de garanterte 73 øre pr. kWh.

Begikk media en skrivefeil her ? Skulle det være 1,375 mrd € ? I såfall bør media rette skrivefeilen.

https://www.dn.no/marked/oljefondet/nbim/nicolai-tangen/oljefondet-kjoper-havvindpark-selger-far-100-prosent-avkastning/2-1-992729
Nettopp, her er det noe som ikke stemmer i det hele tatt.
Dette skulle liksom være en superfin investering.
I stede var det en absurd dyr investering for sterkt tidsbegrenset infrastruktur med utsikt til fallende løpende inntekter i takt med
fallende markedspriser for strømmen. Det er omtrent så ille at det bør granskes. Hva er det "fulle sjømenn" i NBIM driver med.
Dette så vi med en gang.

Ørsted sitter med gratis 50 % eierandel, etter at NBIM betalte overpris grand luxe for den andre 50 % parten. Og dette skulle
liksom være en superfin investering. Her bør jo alarmen settes på rimelig fort.

Har de som gav mandatet til 120 mrd. kr. investeringen, hvem enn nå det er, sovet i timen her også ? Man bør jo følge litt med
på bl.a. debut-investeringen i noe sånt. Dette er det norske folks sparepenger.

Andre budgivere ? hahahahaha


Vi har et annet eksempel her med det såkalte Arkona prosjektet ved Rügen :

https://e24.no/boers-og-finans/i/VbL143/equinor-selger-25-prosent-av-tysk-havvindpark-for-fem-mrd

https://www.power-technology.com/projects/arkona-offshore-wind-farm-baltic-sea/

Det baserte seg å 6 MW møller. Vi ser altså at utbyggingskostnadene pr. MW kommer ned ved store møller.

EmpireWind og det tilhørende Beacon der var på hele 2000 + 2400 MW. Kanskje ca 15 TWh tilsammen.

Norsk investeringskapital burde være på utkikk etter offshore wind prosjekter som dreier seg om møller
som ER STØRRE enn 9,5 MW møllen.

Norge har jo selv virkelig forutsetningene med best vind og balanserende vannkraft ! Ok, flytende havvind
er foreløbig noe dyrere. Men dette kan fort endre seg. Flytende har fordeler ved å kunne fange bedre vind.
Flytende kan produsere mer strøm fordi vindforholdene kan optimaliseres. Møllene plasseres der det blåser.
Og vi har balansekraft med vannkraft.

Vi burde snarest igangsette pilot for stormølle flytende fundament. Og ta innersvingen på markedet gjennom
å få til det. Vi må komme i gang med å tilegne oss mer kunnskap og erfaring med dette. Det er vi som kan
sånne tøffe store offshoregreier. Der kommer de andre til kort. Flytende 13 MW møller på steder med 4500
fulleffekttimer istedenfor 3400 fulleffekttimer i året. Pluss balansekraft. Ingen kan slå oss på dette.
Men foreløbig fins ikke 13 MW møller på markedet. Men det kommer. Kjør pilot med 9,5 MW i mens. Vi er
gode på oppankring. Det kan være en meget viktig nøkkel her. Oppankringen er en del av Hywind konseptet.
Og bruke noe som har tung egenvekt som ballast. Sparer oppdriftsvolum. Få ned vekten på møllen.
Legge tunge ting i en støp ? Stålkuler ? Blykuler ? Noe som er tungt og samtidig billig. Og som egner
seg for symmetrisk form.

En solid og god oppankring holder hele greia i sjakk. Vi har patent på dette konseptet. Det er nok det beste
som kan oppdrives. Ingen andre flytende konsepter er trolig bedre. I hovedsak går Hywind ut på en hylse.
Det legges tung ballast nederst i hylsen. Tyngdekraften holder tårnet rett opp og ned. Oppankringen holder
spillerommet på plass. Det kan ikke velte til siden, fordi både overlegent sterk tyngdekraft og solid oppankring
holder det hele på plass. Dette står imot vindpresset mot rotoren. Rotoren dreier seg mot vinden. Kanskje
er rotorbladene litt smalere enn på andre møller for å ta ned vindfangspresset ? Få vektene nedover på
møllen er også et poeng. Rotorbladene kan vris, og ta ned vindfangspresset på den måten. Omdreinings-
farten teller også. Kjempemøller går ikke så fort rundt pga. vingetupphastigheten. Det demper vindfangspresset.
Og dermed kravene i hele konstruksjonen. Utvikling av dette, dreier seg om optimalisering på mange områder.
Valg av materialer osv. Hva som kreves for å takle langvarig opphold i saltvann. Dette kan vi.
Hvordan vekt fordeles optimalest mulig i forhold til behov og tekniske beregninger.
Kan konstruksjonen seksjoneres ? Det gjør håndtering enklere.

Optimal høyde på konstruksjonen under vann, kontra totalhøyden og vindfangstrykket teller. Alt dette må
det forskes på, og utprøves i praksis. Man har utprøvingserfaring allerede over lang tid.

Vi kan også lage spesielle utsettingsfartøy som er spesielt gode til å sette ut med. Som gir full kontroll
ved utsettings- og oppankringsprosessen. Posisjonering av moringer el. lign. er vi også gode på.

Ankerkjetting som er solid nok men ikke for tung ? For å unngå noen mulig vektpåvirkning ?
Hvor og hvordan ankerkjettingen innfestes ?

Melde oss ut av Acer/EØS/reforhandle EØS, for å få fri strømeksport pris. Vi ser jo at Europa betaler
masse for strømmen. Tyskland hele 3 kroner kilowatten. Vi har som det eneste landet balansekraft.

https://www.dn.no/energi/hitecvision/moreld/geir-austigard/vil-bygge-milliardkonsern-pa-havvind/2-1-994583

Noen ser mulighetene.

Jeg mistenker nå at Oljefondets investering i Borsele 1 og 2 utenfor Nederland, var en politisk styrt investering.
https://www.dn.no/kommentar/batteriteknologi/georg-riekeles/eu/snipp-snapp-industrieventyr/2-1-998313

Dette her er EU/EØS beskyttelsespolitikk. Dette vil trigge forbannelse hos nordmenn som vil ha Norge ut av EØS.
Overprisede investeringer i strøm i EU-landet Nederland, undergraver jo strømeksport fra Norge med fri eksportpris.

Norge KAN BLI storleverandør av strøm til Europa. Men da må vi ha fri eksportpris. Og det får vi bare utenfor EØS.
(Eller reforhandlet EØS/Acer).

Hele batteri-industri visjonen i Norge kan være en gedigen iscenesatt bløff. Bare beskyttelsespolitikk av EU-EØS avtalen.
Norge har et betydelig maktmiddel ved å joine Russland på gass. Det kan bli dyrt for EU.
Og sjømat må de betale fullt for, til oss. Også andre ting som mineraler, trelast, kraftkrevende industri produkter m.m.

Oljefondet har altså betalt 13,9 mrd. kr. for 1,41 TWh. Dog er de garantert en ganske høy strømpris en stund.
Men dette anlegget blir jo om noen få år fullstendig utkonkurrert av havvindparker i Norge.
De betaler i realiteten ca 10 mrd. kr. for 1 TWh. Har noen hørt om noe dyrere enn dette ?
Her har oljefondet hevet svære penger rett ut av vinduet. Og Ørsted ler hele veien til banken. De har fått 1,41 TWh gratis
fra oljefondet.

Hvor er Riksrevisjonen ?