NORDØSTPASSASJEN 2021
2018 viste seilingsåpent 76 dager (6 aug - 20 okt) + 7 isbryterdager (6 + 1).
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Isbryterdager er det som er relativt "bagatellmessig" å isbryte.
Tallene i parantes er før og etter angitt tidsperiode. Datoene er f.o.m og t.o.m.
Foreløbig prognose for 2021 : 30 juni - 5 nov = 129 dager Dvs. + 16 dager over 2020. (Kanskje det blir 15, 14 el. 17 ?)
Denne prognose ble avgitt sist høst på tråden for Nordøstpassasjen 2020. Ikke så aggresiv prognose pga. få isbryterdager i 2020.
Og dette inngikk også i prognosen fra sist høst :
Sjøis areal utbredelses minimum antar undertegnede at synker med ca 12,00 % fra 2020 til 2021. (Det er akselerasjonskrefter innvolvert i alt dette).
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I dag 23 februar 2021 venter undertegnede på ferske data som er forsinket. Coronaen og mindre utslipp pga. dette, har kanskje
bidratt litt bremsende på utviklingen. På den annen side er det et iboende modus i klimaendringsutviklingen.
Og det var f.eks. nylig overraskende kulde i Texas med minus 12 grader. Det kan bety at kalde luftmasser kanskje forlot Arktis og havnet i Texas ?
Varmt vann og mild luft strømmer også inn i Arktis. Opp mellom Norge og Grønland. Dette er et mønster som etablerer seg og utvikler seg.
Sitter allerede nå med en svak fornemmelse av at 2021 kanskje utvikler seg enda mer enn spådd. Vi får se. Dette er det veldig vanskelig å si
noe mer om på nåværende tidspunkt.
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Isbryterdager er det som er relativt "bagatellmessig" å isbryte.
Tallene i parantes er før og etter angitt tidsperiode. Datoene er f.o.m og t.o.m.
Foreløbig prognose for 2021 : 30 juni - 5 nov = 129 dager Dvs. + 16 dager over 2020. (Kanskje det blir 15, 14 el. 17 ?)
Denne prognose ble avgitt sist høst på tråden for Nordøstpassasjen 2020. Ikke så aggresiv prognose pga. få isbryterdager i 2020.
Og dette inngikk også i prognosen fra sist høst :
Sjøis areal utbredelses minimum antar undertegnede at synker med ca 12,00 % fra 2020 til 2021. (Det er akselerasjonskrefter innvolvert i alt dette).
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I dag 23 februar 2021 venter undertegnede på ferske data som er forsinket. Coronaen og mindre utslipp pga. dette, har kanskje
bidratt litt bremsende på utviklingen. På den annen side er det et iboende modus i klimaendringsutviklingen.
Og det var f.eks. nylig overraskende kulde i Texas med minus 12 grader. Det kan bety at kalde luftmasser kanskje forlot Arktis og havnet i Texas ?
Varmt vann og mild luft strømmer også inn i Arktis. Opp mellom Norge og Grønland. Dette er et mønster som etablerer seg og utvikler seg.
Sitter allerede nå med en svak fornemmelse av at 2021 kanskje utvikler seg enda mer enn spådd. Vi får se. Dette er det veldig vanskelig å si
noe mer om på nåværende tidspunkt.
Redigert 26.02.2021 kl 18:48
Du må logge inn for å svare
Gratis lading
23.02.2021 kl 21:31
4624
Noen tok opp dette på tampen i 2020 tråden :
hva kan bli konsekvenser av at passasjen blir mer brukt, hvor mye av verdens skipsfrakt vil flytte hit, gitt at skipstrafikken er konstant hva blir følgene for andre passasjer suez og panama, vil åpning føre til noen særlig endring i det hele tatt
----------------------------------------------------
Nå handler tråden først og fremst om havisen i Arktis. Allikevel kan det forsøkes å bidras litt til å besvaret spørsmålet.
Det er spådd at det kan bli mye skipstrafikk på de nordlige skipsrutene. Det er flere forhold her. Det ene at Nordvestpassasjen
synes å bli seilingskurant senere enn Nordøstpassasjen. Det er vel slik at oppstartende ny bruk av de nordlige sjørutene
gjøres for å spare fraktomkostninger og frakttid. Ergo, så oppstår det en overflytting fra andre måter å gjøre dette på i dag,
til bruk av de nordlige ruter isteden. Dette må fraktindustrien selv finne ut av, og uttale seg mer om.
Det kan komme nye miljøkrav for å få lov til å seile gjennom Arktis, fordi det er et jomfruelig og sårbart område. At f.eks.
verdenssamfunnet bestemmer seg for dette. At sånn skal det være. Dermed kan dette med seilinger gjennom Arktis, bidra
til at grønn skipsfart fremmes mer enn ellers. Kortere seilingsruter kan gi mer handel. Men det kan også bety at man seiler
nord istedenfor gjennom Suezkanalen og Panamakanalen. Ingen har noen fasit på disse spørsmålene. Her blir antagelig
en del til "mens man går langs veien" som det heter. Men verdenssamfunnet bør rigge seg til med ordninger så tidlig som
mulig. For å verne om sårbar natur. Fordi den fra før er veldig ren og "jomfruelig". (Kanskje det f.eks. bør etableres seilingsleder
for å begrense miljøpåvirkningen til færrest mulig kvadratkilometere. Og kunne ha oversikt over trafikken, og at den overholder
miljøkravene for eksempel). Kanskje hele Arktis trenger en reguleringsplan ?
Norge bør være en pådriver for dette med vern av natur og grønn skipsfart synes jeg. Det fremstår som naturlig. Her burde
det ligge gode muligheter for Norge også. Bl.a. på bunkring av grønt drivstoff for eksempel. Sjøtrafikksentral og rednings-
beredskap. Utvikling av teknologi og produksjon av produkter for grønn skipsfart. Norge burde jobbe med disse tingene i
forkant nå. Seilingskurantheten til Nordøstpassasjen vil inntre mye raskere enn alle er klar over. Det haster med å beskytte
Arktis. Allerede i 2024 kan skipstrafikken være på full fart inn i Nordøstpassasjen, med et betydelig omfang. Ved f.eks. å
følge Marinetraffic, så ser man hvordan dette utvikler seg. Istedenfor å rigge til bombefly, bør man finne løsninger for de
miljømessige utfordringene. Bombefly er egentlig FULLSTENDIG i bakvendtland i denne problematikken.
Trenger egnede skip og maktmidler til å kunne arrestere og innbringe skip som ikke overholder miljøkravene. Snakke med
USA, Russland og det øvrige verdenssamfunnet om dette.
Og Norge trenger vakt om norske fiskeressurser.
hva kan bli konsekvenser av at passasjen blir mer brukt, hvor mye av verdens skipsfrakt vil flytte hit, gitt at skipstrafikken er konstant hva blir følgene for andre passasjer suez og panama, vil åpning føre til noen særlig endring i det hele tatt
----------------------------------------------------
Nå handler tråden først og fremst om havisen i Arktis. Allikevel kan det forsøkes å bidras litt til å besvaret spørsmålet.
Det er spådd at det kan bli mye skipstrafikk på de nordlige skipsrutene. Det er flere forhold her. Det ene at Nordvestpassasjen
synes å bli seilingskurant senere enn Nordøstpassasjen. Det er vel slik at oppstartende ny bruk av de nordlige sjørutene
gjøres for å spare fraktomkostninger og frakttid. Ergo, så oppstår det en overflytting fra andre måter å gjøre dette på i dag,
til bruk av de nordlige ruter isteden. Dette må fraktindustrien selv finne ut av, og uttale seg mer om.
Det kan komme nye miljøkrav for å få lov til å seile gjennom Arktis, fordi det er et jomfruelig og sårbart område. At f.eks.
verdenssamfunnet bestemmer seg for dette. At sånn skal det være. Dermed kan dette med seilinger gjennom Arktis, bidra
til at grønn skipsfart fremmes mer enn ellers. Kortere seilingsruter kan gi mer handel. Men det kan også bety at man seiler
nord istedenfor gjennom Suezkanalen og Panamakanalen. Ingen har noen fasit på disse spørsmålene. Her blir antagelig
en del til "mens man går langs veien" som det heter. Men verdenssamfunnet bør rigge seg til med ordninger så tidlig som
mulig. For å verne om sårbar natur. Fordi den fra før er veldig ren og "jomfruelig". (Kanskje det f.eks. bør etableres seilingsleder
for å begrense miljøpåvirkningen til færrest mulig kvadratkilometere. Og kunne ha oversikt over trafikken, og at den overholder
miljøkravene for eksempel). Kanskje hele Arktis trenger en reguleringsplan ?
Norge bør være en pådriver for dette med vern av natur og grønn skipsfart synes jeg. Det fremstår som naturlig. Her burde
det ligge gode muligheter for Norge også. Bl.a. på bunkring av grønt drivstoff for eksempel. Sjøtrafikksentral og rednings-
beredskap. Utvikling av teknologi og produksjon av produkter for grønn skipsfart. Norge burde jobbe med disse tingene i
forkant nå. Seilingskurantheten til Nordøstpassasjen vil inntre mye raskere enn alle er klar over. Det haster med å beskytte
Arktis. Allerede i 2024 kan skipstrafikken være på full fart inn i Nordøstpassasjen, med et betydelig omfang. Ved f.eks. å
følge Marinetraffic, så ser man hvordan dette utvikler seg. Istedenfor å rigge til bombefly, bør man finne løsninger for de
miljømessige utfordringene. Bombefly er egentlig FULLSTENDIG i bakvendtland i denne problematikken.
Trenger egnede skip og maktmidler til å kunne arrestere og innbringe skip som ikke overholder miljøkravene. Snakke med
USA, Russland og det øvrige verdenssamfunnet om dette.
Og Norge trenger vakt om norske fiskeressurser.
Redigert 23.02.2021 kl 21:56
Du må logge inn for å svare
Gratis lading
25.02.2021 kl 00:14
4554
Det kan tenkes at havisutbredelses maksimum inntraff 15. februar i år. I fjor skjedde det 5. mars. Og da var det også 29 dager
i februar. I 2020 lukket Nordøstpassasjen seg 2. november. Året før ; 17. oktober. Dermed har den arktiske havis-sesongen 2020/2021
i såfall hatt betydelig færre dager å fryse på. 17.10.2019 - 05.03.2020 = 141 dager. 02.11.2020 - 15.02.2021 = 106 dager.
Det er hele 35 dager mindre å fryse seg til utbredelsesmaksimum på det. Da kan jo alle tenke seg hva det betyr mht. istykkelse.
Eller sagt på en annen måte ; et bortfall av 1/4 av frysetiden ! På bare ett år !
Nå er ikke dette med frysetid et så bombastisk eller kategorisk objekt. Fordi her må førfryste og etterfryste arealer inn i bilde.
Men allikevel. Vi får se hvordan ting utvikler seg fremover. Det kan også være delvis en "ekstremsvingning" som kan observeres
nå. Som kan slå litt andre veien om kort tid. Her gjelder det bare å følge med.
Tynn is og kort frysetid sier jo sitt. Når varmen kommer, forsvinner jo tynnere is raskere enn is som er tykkere. Men noe av denne
tynne isen ligger jo på områder som da er nærmere Nordpolen enn det tidligere års is lå. Der er det gjerne noe kaldere. Og på den
annen side kan smeltesesongen i år bli lengre, og altså komme tidligere i gang. Og det virker som varme strømninger fra Atlanter-
havet strømmer inn i Polhavet. For tiden i økende grad bl.a. inn Framstredet (mellom Svalbard og Grønland).
i februar. I 2020 lukket Nordøstpassasjen seg 2. november. Året før ; 17. oktober. Dermed har den arktiske havis-sesongen 2020/2021
i såfall hatt betydelig færre dager å fryse på. 17.10.2019 - 05.03.2020 = 141 dager. 02.11.2020 - 15.02.2021 = 106 dager.
Det er hele 35 dager mindre å fryse seg til utbredelsesmaksimum på det. Da kan jo alle tenke seg hva det betyr mht. istykkelse.
Eller sagt på en annen måte ; et bortfall av 1/4 av frysetiden ! På bare ett år !
Nå er ikke dette med frysetid et så bombastisk eller kategorisk objekt. Fordi her må førfryste og etterfryste arealer inn i bilde.
Men allikevel. Vi får se hvordan ting utvikler seg fremover. Det kan også være delvis en "ekstremsvingning" som kan observeres
nå. Som kan slå litt andre veien om kort tid. Her gjelder det bare å følge med.
Tynn is og kort frysetid sier jo sitt. Når varmen kommer, forsvinner jo tynnere is raskere enn is som er tykkere. Men noe av denne
tynne isen ligger jo på områder som da er nærmere Nordpolen enn det tidligere års is lå. Der er det gjerne noe kaldere. Og på den
annen side kan smeltesesongen i år bli lengre, og altså komme tidligere i gang. Og det virker som varme strømninger fra Atlanter-
havet strømmer inn i Polhavet. For tiden i økende grad bl.a. inn Framstredet (mellom Svalbard og Grønland).
Redigert 25.02.2021 kl 00:22
Du må logge inn for å svare
Gratis lading
26.02.2021 kl 18:38
4384
Det ser ut til at de siste dagers oppgitte data revideres. Dette hender av og til. Hvis den nå nye
revideringen medfører riktighet, ser dette helt sjokkerende ut. Det har i såfall smeltet enormt fra
19. til 21. februar. Et så stort arealet har aldri smeltet så tidlig på året før. Vi har aldri vært i nærheten
av noe sånt. Og det ligges 4 dager etter normalt nå.
Må nesten se data for disse 4 dager pluss noen ytterligere dager frem, for å kunne tolke noe
meningfullt av dette. Denne våren kan mye mulig bli mye mer interesant og viktig enn jeg tidligere
så for meg.
Og det har fremkommet at en stor del av Arktis holdt en lufttemperatur i fjor, som lå hele 6,4 grader
Celsius over 1951 - 1980 gjennomsnittet for samme området. Lufttemperaturen stiger mye mer
i Arktis enn gjennomsnittstemperaturen over hele planeten.
revideringen medfører riktighet, ser dette helt sjokkerende ut. Det har i såfall smeltet enormt fra
19. til 21. februar. Et så stort arealet har aldri smeltet så tidlig på året før. Vi har aldri vært i nærheten
av noe sånt. Og det ligges 4 dager etter normalt nå.
Må nesten se data for disse 4 dager pluss noen ytterligere dager frem, for å kunne tolke noe
meningfullt av dette. Denne våren kan mye mulig bli mye mer interesant og viktig enn jeg tidligere
så for meg.
Og det har fremkommet at en stor del av Arktis holdt en lufttemperatur i fjor, som lå hele 6,4 grader
Celsius over 1951 - 1980 gjennomsnittet for samme området. Lufttemperaturen stiger mye mer
i Arktis enn gjennomsnittstemperaturen over hele planeten.
Redigert 26.02.2021 kl 19:02
Du må logge inn for å svare
Gratis lading
26.02.2021 kl 19:10
4350
Nå sier man plutselig at analyseverdiene er feil.
Men allikevel tror jeg det er noe i dette. (Men neppe så sjokkerende som de reviderte til). Vi får se om noen dager.
Men allikevel tror jeg det er noe i dette. (Men neppe så sjokkerende som de reviderte til). Vi får se om noen dager.
Gratis lading
04.03.2021 kl 13:56
4198
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/rgmE43/bombefly-striden-maa-foelge-norske-regler
Bra at disse tingene forklares for oss.
Bra at disse tingene forklares for oss.
Gratis lading
25.03.2021 kl 21:28
3945
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/GaqBj9/containerskip-kan-sperre-suezkanalen-i-flere-uker-som-en-strandet-hval
HVILKEN REKLAME FOR NORDØSTPASSASJEN.
HVILKEN REKLAME FOR NORDØSTPASSASJEN.
Gratis lading
11.04.2021 kl 19:15
3802
2018 viste seilingsåpent 76 dager (6 aug - 20 okt) + 7 isbryterdager (6 + 1).
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Prognose 2021: 129 dager (30 juni - 5 nov). Prognose avgitt 3. nov 2020 (På 2020 tråden)
Prognose 2024 : Bortimot 200 dager. Avgitt høsten 2020.
Med de siste tilgjengelige data fra 10.04.2021, så ser dette ikke så verst ut.
Ved 3. november i fjor var det uklart hvor lenge cororaen ville vare. Vi har i 2021 fått høre om
at de globale utslippene angivelig kom ned 6 - 7 % i 2020 i forhold til 2019. Ting kan tyde på
at denne utslippsreduksjonen muligens innvirker litt. Går ikke inn på detaljer i dette her nå.
Men noe indikerer det. Samtidig er det et slags dominobrikke smeltemodus i Arktis. Polhavet
såkalt Atlanterifiseres. Det kommer varmt vann fra Atlanterhavet inn i Polhavet.
Det er modig gjort å komme med en så tøff prognose. Vi får se når vi kommer nærmere i tid.
Tror ingen i verden har spådd bortimot 200 dager i 2024. Ingen har turt å prognostisere en så stor endring konkret,
for så kort frem i tid i denne sammenheng. Frem mot 30. juni vil vi få indikasjon på hvor dette bærer.
Skulle bortimot 200 dager isfritt seilingsåpent i 2024 inntre, vil synet på Nordøstpassasjen endres drastisk vil jeg tro.
Indikasjoner vil vi få i år og neste år. Norge bør begynne å forberede seg. (Se andre tråder). Og vise verden at vi er på hugget her.
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 isbryterdager (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Prognose 2021: 129 dager (30 juni - 5 nov). Prognose avgitt 3. nov 2020 (På 2020 tråden)
Prognose 2024 : Bortimot 200 dager. Avgitt høsten 2020.
Med de siste tilgjengelige data fra 10.04.2021, så ser dette ikke så verst ut.
Ved 3. november i fjor var det uklart hvor lenge cororaen ville vare. Vi har i 2021 fått høre om
at de globale utslippene angivelig kom ned 6 - 7 % i 2020 i forhold til 2019. Ting kan tyde på
at denne utslippsreduksjonen muligens innvirker litt. Går ikke inn på detaljer i dette her nå.
Men noe indikerer det. Samtidig er det et slags dominobrikke smeltemodus i Arktis. Polhavet
såkalt Atlanterifiseres. Det kommer varmt vann fra Atlanterhavet inn i Polhavet.
Det er modig gjort å komme med en så tøff prognose. Vi får se når vi kommer nærmere i tid.
Tror ingen i verden har spådd bortimot 200 dager i 2024. Ingen har turt å prognostisere en så stor endring konkret,
for så kort frem i tid i denne sammenheng. Frem mot 30. juni vil vi få indikasjon på hvor dette bærer.
Skulle bortimot 200 dager isfritt seilingsåpent i 2024 inntre, vil synet på Nordøstpassasjen endres drastisk vil jeg tro.
Indikasjoner vil vi få i år og neste år. Norge bør begynne å forberede seg. (Se andre tråder). Og vise verden at vi er på hugget her.
Redigert 11.04.2021 kl 22:29
Du må logge inn for å svare
Gratis lading
14.04.2021 kl 22:09
3608
Jeg skjønner ikke helt Russlands poeng med dette. Men de vil vel ha fraktet ut gass hele året.
Merker meg imidlertid at de har adoptert mine 2024. Og har litt kontakt med de off record.
Burde Norge og Russland være litt kamerater her på dette området ? Hva synes dere ?
Merker meg imidlertid at de har adoptert mine 2024. Og har litt kontakt med de off record.
Burde Norge og Russland være litt kamerater her på dette området ? Hva synes dere ?
Grantchester
16.04.2021 kl 15:05
3540
Ja, det mener jeg. På tiden å tenke litt mer nyhanseatisk og litt mindre transatlantisk.
Valgordn.Reform
19.04.2021 kl 16:28
3445
Faktisk havis utvikling viser er jeg må ta litt forbehold på prognosen.
Og som tidligere nevnt ble prognosen gjort i høst, og det var da usikkert
hvor lenge coronaen ville vare.
Prognosen gikk ut på 12 dager tidligere isfritt i år, og 4 dager lenger på høsten.
Tilsammen 16 dager lengre. Dette må nå justeres til 5 dager før og 2 dager etter.
Dvs. 7 dager lenger, istedenfor 16 dager lenger.
(Nicket ble slettet fordi det to-bokstavlige akronymet AP sto skrevet i et åpningsinnlegg
som var børsrelevant. Bare antydning av politikk generelt som en rammefaktor ble for mye)
(Vi burde holde oss borte til de har liberalisert reglene).
Dette kan endre prognosen for 2024 også. Dvs. ikke så raskt bortimot 200 dager åpent.
En får bare følge med å se. Coronaen kan ha påvirket havis utviklings scenariet. I såfall
interessant i seg selv. Viser at menneskeskapt og at vi kan påvirke.
Hanseatisk istedenfor Atlantisk og Russisk mener du ?
Utplassering av US-fly har vel med å oppeholde dollaren å gjøre. Men
med all den uregelmenterte pengetrykkingen fortjener den å synke.
Og gjør det også. Men ikke med det den burde sunket.
Og som tidligere nevnt ble prognosen gjort i høst, og det var da usikkert
hvor lenge coronaen ville vare.
Prognosen gikk ut på 12 dager tidligere isfritt i år, og 4 dager lenger på høsten.
Tilsammen 16 dager lengre. Dette må nå justeres til 5 dager før og 2 dager etter.
Dvs. 7 dager lenger, istedenfor 16 dager lenger.
(Nicket ble slettet fordi det to-bokstavlige akronymet AP sto skrevet i et åpningsinnlegg
som var børsrelevant. Bare antydning av politikk generelt som en rammefaktor ble for mye)
(Vi burde holde oss borte til de har liberalisert reglene).
Dette kan endre prognosen for 2024 også. Dvs. ikke så raskt bortimot 200 dager åpent.
En får bare følge med å se. Coronaen kan ha påvirket havis utviklings scenariet. I såfall
interessant i seg selv. Viser at menneskeskapt og at vi kan påvirke.
Hanseatisk istedenfor Atlantisk og Russisk mener du ?
Utplassering av US-fly har vel med å oppeholde dollaren å gjøre. Men
med all den uregelmenterte pengetrykkingen fortjener den å synke.
Og gjør det også. Men ikke med det den burde sunket.
Redigert 19.04.2021 kl 16:39
Du må logge inn for å svare
Valgordn.Reform
19.04.2021 kl 23:09
3379
FN: TIDEN RENNER UT FOR Å HÅNDTERE KLIMAKRISEN
Verden er i ferd med å gå tom for tid til å håndtere klimakrisen, og coronapandemien har ikke bremset klimaendringenes nådeløse framferd, advarer FN.
– 2021 må bli handlingens år for å beskytte folk mot de katastrofale effektene av klimaendringene, heter det i en uttalelse fra FN før klimatoppmøtet går av stabelen torsdag og fredag.
Det er USA og president Joe Biden som har tatt initiativ til det globale nettmøtet der mer enn 40 land deltar. Blant dem som har meldt sin ankomst er Kinas president Xi Jinping og Russlands Vladimir Putin.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) slapp mandag sin årlige rapport om klimaets tilstand. Der bekreftet de at 2020 var ett av de varmeste årene som er registrert noen gang, samt at konsentrasjonen av klimagasser fortsatte å øke til tross for pandemiens påvirkning på den globale økonomien.
FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten viser at 2020 var et år med «ekstremt vær og klimaforstyrrelser, drevet av menneskeskapte klimaendringer som påvirker liv, ødelegger levebrødet og tvinger millioner til å forlate hjemmene sine».
Han sa også at de nåværende klimaambisjonene er for lave sammenlignet med hva som trengs.
____________________________________________________________________________
Coronakrisen inntrådte jo medio mars 2020. Det tar litt tid innen nedgang i utslipp gir seg utslag
i bremsing i klimaendringer. Så å snakke om 2020 her, blir litt feil.
Verden er i ferd med å gå tom for tid til å håndtere klimakrisen, og coronapandemien har ikke bremset klimaendringenes nådeløse framferd, advarer FN.
– 2021 må bli handlingens år for å beskytte folk mot de katastrofale effektene av klimaendringene, heter det i en uttalelse fra FN før klimatoppmøtet går av stabelen torsdag og fredag.
Det er USA og president Joe Biden som har tatt initiativ til det globale nettmøtet der mer enn 40 land deltar. Blant dem som har meldt sin ankomst er Kinas president Xi Jinping og Russlands Vladimir Putin.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) slapp mandag sin årlige rapport om klimaets tilstand. Der bekreftet de at 2020 var ett av de varmeste årene som er registrert noen gang, samt at konsentrasjonen av klimagasser fortsatte å øke til tross for pandemiens påvirkning på den globale økonomien.
FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten viser at 2020 var et år med «ekstremt vær og klimaforstyrrelser, drevet av menneskeskapte klimaendringer som påvirker liv, ødelegger levebrødet og tvinger millioner til å forlate hjemmene sine».
Han sa også at de nåværende klimaambisjonene er for lave sammenlignet med hva som trengs.
____________________________________________________________________________
Coronakrisen inntrådte jo medio mars 2020. Det tar litt tid innen nedgang i utslipp gir seg utslag
i bremsing i klimaendringer. Så å snakke om 2020 her, blir litt feil.
Valgordn.Reform
30.04.2021 kl 14:24
3267
Med siste tilgjengelige data pr. 29. april på bordet, må det tas forbehold om 2021 sesongen.
Varigheten av coronaen har vært ukjent hele tiden.
Det er muligheter for at årets sesong blir omtrent som i fjor. En får bare observere faktisk utvikling.
Klimaet varierer også fra år til år.
Varigheten av coronaen har vært ukjent hele tiden.
Det er muligheter for at årets sesong blir omtrent som i fjor. En får bare observere faktisk utvikling.
Klimaet varierer også fra år til år.
Renten
04.05.2021 kl 09:24
3182
Renten
06.05.2021 kl 15:53
3124
Det har smeltet veldig fra 1. til 5. mai. Høyt dagsgjennomsnitt.
Så ny prognose settes til isfritt åpen Nordøstpassasje f.o.m. 7. juli - t.o.m. 4. november.
Det er 5 + 3 = 8 dager lengre enn i fjor, som hadde 113 dager isfritt åpent.
Dette fremstår som det mest sannsynlige for i år, med siste kjente data pr. 5. mai 2021.
Det endelige utfall kan slå begge veier. Åpning kan inntre noe før, men også noe etter 7.juli.
Og gjenfrysning kan inntre både noe før og noe etter 4. november.
Skulle den sterke smeltingen fortsette godt utover i Mai, er disse tall nok for konservative.
Det er 63 dager fra 5 mai til 7 juli.
Store arealer med åpent hav som varer lenger, gir kortere tid til gjenfrysing. Dermed blir
isen tynnere, og smelter dermed raskere når smelteperioden setter inn. Som i neste runde
gir enda større arealer åpent hav som varer lenger. Det er særlig denne effekten som
foregår nå. Mer salt vann og varmere vann kommer også inn i Polhavet. Hvilket sann-
synligvis vil medføre at mer Atlanterhavsfisk vil komme mer og mer inn i Polhavet.
Så ny prognose settes til isfritt åpen Nordøstpassasje f.o.m. 7. juli - t.o.m. 4. november.
Det er 5 + 3 = 8 dager lengre enn i fjor, som hadde 113 dager isfritt åpent.
Dette fremstår som det mest sannsynlige for i år, med siste kjente data pr. 5. mai 2021.
Det endelige utfall kan slå begge veier. Åpning kan inntre noe før, men også noe etter 7.juli.
Og gjenfrysning kan inntre både noe før og noe etter 4. november.
Skulle den sterke smeltingen fortsette godt utover i Mai, er disse tall nok for konservative.
Det er 63 dager fra 5 mai til 7 juli.
Store arealer med åpent hav som varer lenger, gir kortere tid til gjenfrysing. Dermed blir
isen tynnere, og smelter dermed raskere når smelteperioden setter inn. Som i neste runde
gir enda større arealer åpent hav som varer lenger. Det er særlig denne effekten som
foregår nå. Mer salt vann og varmere vann kommer også inn i Polhavet. Hvilket sann-
synligvis vil medføre at mer Atlanterhavsfisk vil komme mer og mer inn i Polhavet.
Finally.
18.05.2021 kl 14:29
2999
Prognosen må rettes. Pandemien har gitt drastisk nedgang i utslippene. Og dette virker nå inn på havis smeltingen.
Kanskje vi ender med ca samme åpningslengde som i fjor. Dvs. ca 113 dager.
Og om denne utviklingen bekrefter seg mer, får vi neppe havstigning. 70 cm stigning til år 2100 kan da avblåses.
Det blir bare vanlig utvikling som f.eks. 1990 - 2000 el. 1980 - 1990 har vist. Med landheving noen steder pga.
nedtrykthet pga. tykke iskapper for lenge siden. Dette ulikt rundt om på jorden ettersom forhistorien har vært.
Kanskje vi ender med ca samme åpningslengde som i fjor. Dvs. ca 113 dager.
Og om denne utviklingen bekrefter seg mer, får vi neppe havstigning. 70 cm stigning til år 2100 kan da avblåses.
Det blir bare vanlig utvikling som f.eks. 1990 - 2000 el. 1980 - 1990 har vist. Med landheving noen steder pga.
nedtrykthet pga. tykke iskapper for lenge siden. Dette ulikt rundt om på jorden ettersom forhistorien har vært.
Finally.
02.06.2021 kl 02:57
2826
Med siste tilgjengelig data pr 31 mai, ser dette litt anderledes ut igjen.
Har underveis her prognosemessig rykket to etapper (tidsperioder) tilbake. Fra passasjeåpningsdato 30 juni til 7 juli.
Og så fra 7 juli til 12 juli.
Det kan nå ligge an til fremrykking en etappe isteden. Dvs. fra 12 juli til 7 juli. Kanskje til om med to etapper.
Juni blir svært spennende på dette her. Hva som skjer i juni danner retning for hva som skjer frem til primo november.
Ting tyder på at det Kina driver med er skadelig.
For å oppsummere : Opprinnelig prognose virket etterhvert for optimistisk mht. tidlig åpning. Mens nå er optimismen
mht. tidlig åpning på vei tilbake igjen.
Har underveis her prognosemessig rykket to etapper (tidsperioder) tilbake. Fra passasjeåpningsdato 30 juni til 7 juli.
Og så fra 7 juli til 12 juli.
Det kan nå ligge an til fremrykking en etappe isteden. Dvs. fra 12 juli til 7 juli. Kanskje til om med to etapper.
Juni blir svært spennende på dette her. Hva som skjer i juni danner retning for hva som skjer frem til primo november.
Ting tyder på at det Kina driver med er skadelig.
For å oppsummere : Opprinnelig prognose virket etterhvert for optimistisk mht. tidlig åpning. Mens nå er optimismen
mht. tidlig åpning på vei tilbake igjen.
Finally.
04.06.2021 kl 00:47
2696
Poster dette som en referanse.
https://www.nrk.no/urix/tina-saltvedt-kaller-fire-sjokk-pa-ti-dager-for-_et-vendepunkt-for-oljeindustrien_-1.15516444
Ting kan tyde på at menneskeheten blir nødt til å kutte utslipp. Og temmelig mye frem til 2030.
Verdens energirapport kommer om ca 10 dager. Da får vi alle tallene for energi og utslipp i 2020.
Vi har hatt en pandemi som har forårsaket omlag 7 % utslippsreduksjon. Uten den hadde utslippene
trolig økt med 0 - 0,5 % i 2020 mot 2019 på verdensbasis.
Det vi har mulighet til å finne ut av nå, er hvor mye klimaet har reagert på de reduserte utslippene.
Ting tyder på at klimaet har reagert, men ikke så mye. Mye må trolig til, skal det monne ordentlig.
Og det bør vare over en viss tid.
https://www.nrk.no/urix/tina-saltvedt-kaller-fire-sjokk-pa-ti-dager-for-_et-vendepunkt-for-oljeindustrien_-1.15516444
Ting kan tyde på at menneskeheten blir nødt til å kutte utslipp. Og temmelig mye frem til 2030.
Verdens energirapport kommer om ca 10 dager. Da får vi alle tallene for energi og utslipp i 2020.
Vi har hatt en pandemi som har forårsaket omlag 7 % utslippsreduksjon. Uten den hadde utslippene
trolig økt med 0 - 0,5 % i 2020 mot 2019 på verdensbasis.
Det vi har mulighet til å finne ut av nå, er hvor mye klimaet har reagert på de reduserte utslippene.
Ting tyder på at klimaet har reagert, men ikke så mye. Mye må trolig til, skal det monne ordentlig.
Og det bør vare over en viss tid.
Finally.
05.06.2021 kl 15:42
2582
Kjører 6. juli som prognose for isfritt åpent med basis i siste tilgjengelige data 04.06.2021.
Vil i såfall være ca 6 dager tidligere enn i fjor. I fjor var det stor rekord mht. tidlig.
Vil i såfall være ca 6 dager tidligere enn i fjor. I fjor var det stor rekord mht. tidlig.
Steinhammeren
11.06.2021 kl 02:10
2396
Det er det dummeste jeg har lest!
Det blir jo ikke mindre CO2 i atmosfæren når utslippene går ned !!
Det eneste som skjer er økningen går litt saktere.
Den lille nedgangen i utslipp har ingenting å si for klimaet i 2021.
Her snakker vi tross alt om prosesser som tar titalls år ....... hvis IPC og klimamodellene har rett vel og merke.
Det blir jo ikke mindre CO2 i atmosfæren når utslippene går ned !!
Det eneste som skjer er økningen går litt saktere.
Den lille nedgangen i utslipp har ingenting å si for klimaet i 2021.
Her snakker vi tross alt om prosesser som tar titalls år ....... hvis IPC og klimamodellene har rett vel og merke.
Steinhammeren
11.06.2021 kl 02:22
2388
Var forresten varmere i Arktis på 30 tallet : https://www.tv2.no/a/13396753/
Nordøstpassasjen var nok like åpen da, som den er nå.
Det svinger folkens.
Nordøstpassasjen var nok like åpen da, som den er nå.
Det svinger folkens.
Finally.
11.06.2021 kl 15:54
2294
Dette synes jeg er kverrulering. Vi har hatt mindre utslipp enn det ellers lå an til de siste 15 måneder, pga. pandemien.
Dette gir seg utslag i litt mindre verre utvikling mht. arktisk havis enn det ellers lå an til. Å forsøke å fange opp hvor mye
dette utgjør er nyttig. Det kan lære oss litt om hvordan dette fungerer.
Forøvrig kommer Statistisk gjennomgang av World Energy 2021 | 70. utgave, først 8. juli. Det er ca 1 måned senere enn
vanlig. Det kan ha vært mer komplisert å få inn riktige data i år ? Håper forsinkelsen betyr at dataene er grundige. Da vil
vi få tallene for de ulike energislag, utslipp osv.
Ja, altså det kan være slik at menneskeheten har skapt klimaendringer fra 1960 til 2020, som er tilbake på 1960 forhold i
2080.
Dette gir seg utslag i litt mindre verre utvikling mht. arktisk havis enn det ellers lå an til. Å forsøke å fange opp hvor mye
dette utgjør er nyttig. Det kan lære oss litt om hvordan dette fungerer.
Forøvrig kommer Statistisk gjennomgang av World Energy 2021 | 70. utgave, først 8. juli. Det er ca 1 måned senere enn
vanlig. Det kan ha vært mer komplisert å få inn riktige data i år ? Håper forsinkelsen betyr at dataene er grundige. Da vil
vi få tallene for de ulike energislag, utslipp osv.
Ja, altså det kan være slik at menneskeheten har skapt klimaendringer fra 1960 til 2020, som er tilbake på 1960 forhold i
2080.
Finally.
11.06.2021 kl 15:58
2288
Nei, den var ikke åpen på 30-tallet. I 2007 var den gjenfryst. Det er etter 2007 den har åpnet seg mer og mer.
Og særlig de aller siste årene. Vi får nok ny rekord i år. Også mye mulig mht. havis utbredelses minimum. Rekorden her er fra 2012.
Og særlig de aller siste årene. Vi får nok ny rekord i år. Også mye mulig mht. havis utbredelses minimum. Rekorden her er fra 2012.
Tigerberget
11.06.2021 kl 16:31
2269
Problemet er kun befolkning.
Restriksjoner på antall barn vil redde kloden.
Ikke lenge siden vi var 5mrd.
Nå er vi 7mrd.
Dette vil aldri kunne gå riktig vei uten befolkningsbegrensning.
Restriksjoner på antall barn vil redde kloden.
Ikke lenge siden vi var 5mrd.
Nå er vi 7mrd.
Dette vil aldri kunne gå riktig vei uten befolkningsbegrensning.
Finally.
11.06.2021 kl 16:41
2259
Det skjer oppbremsing på befolkningsutvikling.
Og utslipp må kuttes.
Dvs. forurensende energier må bremses, og fornybare inn i steden.
Vi er vel oppe i ca 7,75 mrd. el. deromkring nå ?
I 1900 : 1,57
I 1930 : 2,02
I 1950 : 2,49
I 1960 : 2,96
I 2000 : 6,06
Og utslipp må kuttes.
Dvs. forurensende energier må bremses, og fornybare inn i steden.
Vi er vel oppe i ca 7,75 mrd. el. deromkring nå ?
I 1900 : 1,57
I 1930 : 2,02
I 1950 : 2,49
I 1960 : 2,96
I 2000 : 6,06
Finally.
16.06.2021 kl 14:20
2114
Det hender de som publiserer dataene, etterreviderer senere sine opprinnelige publiserte data. Dette fordi de har
relativt kort tid på seg når de publiserer første gang. Dette har skjedd med relevans for oss nå.
Fjorårsdataene er revidert med en dags virkning i begge ender.
Dette var det som kunne utledes av opprinnelig publisering : 2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Nå korrigert status er : 2020 viste isfritt seilingsåpent 111 dager (F.o.m. 13 juli - t.o.m. 31 okt) + 2 "isbryterdager" (1+1).
Så årets prognose for når det blir åpent bør skyves 1 dag bakover pga. dette. Så korrigert prognose er 7. juli. Det er 6 dager tidligere enn i fjor.
Og en ganske modig prognose å foreta. (Sannsynlig åpning med siste tilgjengelige data for 15 juni 2021, er 6 - 10 juli).
Den arktiske havisens utbredelses minimum KAN sette ny rekord i år. Gjeldende rekord er fra september 2012 med 3.387000 km2.
For 2020 var den 3.818000 km2.
Det er i 2024, eller evt. 2025 (pga. corona) at vi kan få se dramatikk mht. dette minimumet. Dvs. vi får en demonstrasjon av hvor
dette vil bære. Ting blir mye mer åpenbart.
relativt kort tid på seg når de publiserer første gang. Dette har skjedd med relevans for oss nå.
Fjorårsdataene er revidert med en dags virkning i begge ender.
Dette var det som kunne utledes av opprinnelig publisering : 2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 isbryterdager (1+1).
Nå korrigert status er : 2020 viste isfritt seilingsåpent 111 dager (F.o.m. 13 juli - t.o.m. 31 okt) + 2 "isbryterdager" (1+1).
Så årets prognose for når det blir åpent bør skyves 1 dag bakover pga. dette. Så korrigert prognose er 7. juli. Det er 6 dager tidligere enn i fjor.
Og en ganske modig prognose å foreta. (Sannsynlig åpning med siste tilgjengelige data for 15 juni 2021, er 6 - 10 juli).
Den arktiske havisens utbredelses minimum KAN sette ny rekord i år. Gjeldende rekord er fra september 2012 med 3.387000 km2.
For 2020 var den 3.818000 km2.
Det er i 2024, eller evt. 2025 (pga. corona) at vi kan få se dramatikk mht. dette minimumet. Dvs. vi får en demonstrasjon av hvor
dette vil bære. Ting blir mye mer åpenbart.
Finally.
16.06.2021 kl 18:19
2066
https://www.nrk.no/urix/toppmotet-mellom-joe-biden-vladimir-putin_-avsluttet-toppmotet-etter-fire-timer-1.15538335
Putin snakket en del om Northern Searoute nå under pressekonferansen i Geneve. Det virker som han er åpen for
buisness der. Vi vil jo gjerne ha ordnet et par detaljer vis a vis Russland der ; Frans Josefs land (Rönnbecks land/Fridtfof
Nansens land ) og riktig grenselinje. Så er vi ready for buisness med Russland. Kan være smart av Russland å få ordnet
opp i dette.
Putin snakket en del om Northern Searoute nå under pressekonferansen i Geneve. Det virker som han er åpen for
buisness der. Vi vil jo gjerne ha ordnet et par detaljer vis a vis Russland der ; Frans Josefs land (Rönnbecks land/Fridtfof
Nansens land ) og riktig grenselinje. Så er vi ready for buisness med Russland. Kan være smart av Russland å få ordnet
opp i dette.
Renten
22.06.2021 kl 14:21
1957
Med data pr. 21 juni, sannsynlig isfri åpning en gang i perioden 8 - 15de Juli.
Franz Klammer
18.07.2021 kl 17:32
1837
Det ser ut som pandemien med den konsekvens at utslippene har kommet ned, nå har innvirkning på havisen i Arktis.
De globale utslippene kan ha kommet ned så mye som 11 - 11,5 % siden pandemien startet, og dette ser nå ut til å virke inn
på havisen. 11 - 11,5 % er mye, og slett ikke ulogisk at dette spiller inn.
Kommer tilbake med mer, når dette blir klarere.
Smeltingen av havisen i Arktis siden målingene startet høsten 1978, har etter min mening vært 100 % menneskeskapt. Og det
er lett å påvise at dette er menneskeskapt. Men BEVISET leveres ikke ut uten videre.
De globale utslippene kan ha kommet ned så mye som 11 - 11,5 % siden pandemien startet, og dette ser nå ut til å virke inn
på havisen. 11 - 11,5 % er mye, og slett ikke ulogisk at dette spiller inn.
Kommer tilbake med mer, når dette blir klarere.
Smeltingen av havisen i Arktis siden målingene startet høsten 1978, har etter min mening vært 100 % menneskeskapt. Og det
er lett å påvise at dette er menneskeskapt. Men BEVISET leveres ikke ut uten videre.
AdFontes
18.07.2021 kl 18:01
1809
'Grand solar minimum' fra ~2022 til 2053 vil føre til kaldere klima de neste 30 åra (antagelig større utslag enn ved 'Maunders minimum' kulden på 16-hundretallet).
https://www.iceagenow.info/todays-modern-grand-solar-minimum-will-lead-to-terrestrial-cooling-and-a-little-ice-age/
https://www.climatedepot.com/2020/10/05/physicist-upcoming-grand-solar-minimum-could-wipe-out-global-warming-for-decades/
https://21stcenturywire.com/2020/09/05/global-cooling-noaa-confirms-full-blown-grand-solar-minimum/
https://www.iceagenow.info/todays-modern-grand-solar-minimum-will-lead-to-terrestrial-cooling-and-a-little-ice-age/
https://www.climatedepot.com/2020/10/05/physicist-upcoming-grand-solar-minimum-could-wipe-out-global-warming-for-decades/
https://21stcenturywire.com/2020/09/05/global-cooling-noaa-confirms-full-blown-grand-solar-minimum/
Redigert 18.07.2021 kl 18:05
Du må logge inn for å svare
Franz Klammer
19.07.2021 kl 13:46
1725
Det er etter min mening så til de grader klart at all issmelting av havis i Arktis etter 1960, skyldes initielt menneskene.
Det skyldes ikke noe annet. Og dette er lett å bevise.
Mindre havis i Arktis fører til høyere lufttemperatur.
Ekstremregnværene vi ser i Europa er funksjon av dette. 2019 vil bli stående som toppåret utslippsmessig.
2019 viste 34356 mill tonn. 2020 : 32284 mill tonn. 2018 : 34351, 2017 : 33727, 2016 : 33361.
I 2030 har nok utslippene kommet et stykke ned. I 2020 kuttet en del land sine utslipp med 27 - 14 %. Det er en del på ett år.
Men skyldes altså konsekvensene av pandemien i hovedsak. Og i 2020 hadde vi 9,5 coronamåneder, ikke 12.
Antagelig blir ikke NØP isfri før i begynnelsen av august. Det kan nå observeres stor synlig effekt av utslippsreduksjonene
under pandemien. Dette viser at utslippsreduksjoner virker.
Du leste dette først her. Ingen andre har sagt dette enda. I august kan dette komme i media. Vi må tilbake til det globale
utslippsnivået i 1960. Og der er vi kanskje en gang på 2040-tallet.
Det skyldes ikke noe annet. Og dette er lett å bevise.
Mindre havis i Arktis fører til høyere lufttemperatur.
Ekstremregnværene vi ser i Europa er funksjon av dette. 2019 vil bli stående som toppåret utslippsmessig.
2019 viste 34356 mill tonn. 2020 : 32284 mill tonn. 2018 : 34351, 2017 : 33727, 2016 : 33361.
I 2030 har nok utslippene kommet et stykke ned. I 2020 kuttet en del land sine utslipp med 27 - 14 %. Det er en del på ett år.
Men skyldes altså konsekvensene av pandemien i hovedsak. Og i 2020 hadde vi 9,5 coronamåneder, ikke 12.
Antagelig blir ikke NØP isfri før i begynnelsen av august. Det kan nå observeres stor synlig effekt av utslippsreduksjonene
under pandemien. Dette viser at utslippsreduksjoner virker.
Du leste dette først her. Ingen andre har sagt dette enda. I august kan dette komme i media. Vi må tilbake til det globale
utslippsnivået i 1960. Og der er vi kanskje en gang på 2040-tallet.
Redigert 19.07.2021 kl 14:53
Du må logge inn for å svare
Franz Klammer
06.08.2021 kl 13:58
1551
Først pr. 5. august, dvs. i går, ble Nordøstpassasjen isfri seilingsåpen.
Forsinkelsen synes å ha sammenheng med covid. Kommer tilbake med detaljer senere.
Forsinkelsen synes å ha sammenheng med covid. Kommer tilbake med detaljer senere.
Franz Klammer
24.10.2021 kl 16:10
1201
2018 viste seilingsåpent 76 dager (6 aug - 20 okt) + 7 "isbryterdager" (6 + 1).
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 "isbryterdager" (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 "isbryterdager" (1+1)
2021 viste seilingsåpent 42 dager ( 5 aug - 6 aug) + (22 aug - 30 sept)(2+40=42)
+ 24 "isbryterdager" ( 2 + 15) i forkant (2aug - 3 aug) og (7 aug - 21 aug) + 7 (1 okt - 7 okt) i etterkant.
"isbryterdager" betyr at det mangler veldig lite på at det er isfritt åpent.
I 2020 var det altså isfritt åpent f.o.m. 12 juli t.o.m. 1 nov.
I år, 2021 var det isfritt åpent f.o.m. 5 aug t.o.m. 6 aug + f.o.m. 22 aug t.o.m. 30 sept.
Klimagassutslippskonsekvensene av pandemien har altså medfført en betydelig endring for den arktiske sjøisen. Vi er nærmest tilbake på 2010 nivå.
Denne utvikling signaliserer klart og tydelig at om menneskene klarer å redusere klimagassutslippene betydelig til 2030, så vil sjøisen i Arktis "fryse igjen".
Det blir ingen isfritt åpen Nordøstpassasje da. Ei heller selvfølgelig Nordvestpassasje.
Det synes nå i akkurat disse dager, å ha oppstått en helt kortsiktig "oppbremsning" i det sterke gjenfrysningsmoduset. Hvilket kan tyde på
at postcoronatiden innebærer litt økning i klimagassutslippene igjen. Men da fra et lavere nivå.
Det er ganske interessant å se hvor mye man kan lese av på utviklingen av den arktiske sjøisen.
Jeg tror kutt på 50 - 55 % til 2030 i forhold til 1990 som Norge snakker om er mindre realistisk og unødvendig mye "motstrøms", og så fort.
Land som Kina, India og mange andre folkerike land, akter å starte å kutte først i 2030. Og snakker om 2060 i den andre enden. Vestlige land om 2050.
Om Norge kutter 55 % fra Norges 1990-nivå, har vi kuttet ikke langt fra det vi behøver å kutte totalt sett.
Jeg tror det holder at verden kutter 75 % fra 2019 nivå. Verdens atmosfære tåler et utslipp på 25 % av det det var globalt i 2019.
Dvs. tilsvarende 1960-nivå.
Men det er nok forskjell på tvangskutt og frivillige kutt. Antagelig stor forskjell.
Det bør være grenser for hvor mye kutt i Norge bør bli tillatt å koste. Dyre
klimakutt i Norge gir fare for selvskading. Mye mer det enn "å redde" klimaet.
Norge er kun en symbolsk utslipper i totalen uansett (1/1000 pr. 2020). Å få ting
til å skje ute i verden på klimagasskuttsiden, har mye mye mer å si.
I 2020 sto 15 land for 75,42 % av de globale karbondioksid utslippene.
Disse 15 land var :
Kina 9989
USA 4457
India 2302
Russland 1482
Japan 1027
Iran 678
Tyskland 605
Sør Korea 578
Saudi Arabia 571
Indonesia 545
Canada 518
Sør Afrika 435
Brasil 418
Mexico 373
Australia 372
Sum 24350. World total 32284, Andel 75,42 %.
De som særlig må kutte i denne gruppen er :
Saudi Arabia
Australia
USA
Canada
Sør Korea
Russland
Japan
Kina
8 Land 18994 = 58,83 %. Dvs. ikke langt fra 60 %.
2019 viste seilingsåpent 79 dager (30 juli - 16 okt) + 27 "isbryterdager" (18 + 9).
2020 viste seilingsåpent 113 dager (12 juli - 1 nov) + 2 "isbryterdager" (1+1)
2021 viste seilingsåpent 42 dager ( 5 aug - 6 aug) + (22 aug - 30 sept)(2+40=42)
+ 24 "isbryterdager" ( 2 + 15) i forkant (2aug - 3 aug) og (7 aug - 21 aug) + 7 (1 okt - 7 okt) i etterkant.
"isbryterdager" betyr at det mangler veldig lite på at det er isfritt åpent.
I 2020 var det altså isfritt åpent f.o.m. 12 juli t.o.m. 1 nov.
I år, 2021 var det isfritt åpent f.o.m. 5 aug t.o.m. 6 aug + f.o.m. 22 aug t.o.m. 30 sept.
Klimagassutslippskonsekvensene av pandemien har altså medfført en betydelig endring for den arktiske sjøisen. Vi er nærmest tilbake på 2010 nivå.
Denne utvikling signaliserer klart og tydelig at om menneskene klarer å redusere klimagassutslippene betydelig til 2030, så vil sjøisen i Arktis "fryse igjen".
Det blir ingen isfritt åpen Nordøstpassasje da. Ei heller selvfølgelig Nordvestpassasje.
Det synes nå i akkurat disse dager, å ha oppstått en helt kortsiktig "oppbremsning" i det sterke gjenfrysningsmoduset. Hvilket kan tyde på
at postcoronatiden innebærer litt økning i klimagassutslippene igjen. Men da fra et lavere nivå.
Det er ganske interessant å se hvor mye man kan lese av på utviklingen av den arktiske sjøisen.
Jeg tror kutt på 50 - 55 % til 2030 i forhold til 1990 som Norge snakker om er mindre realistisk og unødvendig mye "motstrøms", og så fort.
Land som Kina, India og mange andre folkerike land, akter å starte å kutte først i 2030. Og snakker om 2060 i den andre enden. Vestlige land om 2050.
Om Norge kutter 55 % fra Norges 1990-nivå, har vi kuttet ikke langt fra det vi behøver å kutte totalt sett.
Jeg tror det holder at verden kutter 75 % fra 2019 nivå. Verdens atmosfære tåler et utslipp på 25 % av det det var globalt i 2019.
Dvs. tilsvarende 1960-nivå.
Men det er nok forskjell på tvangskutt og frivillige kutt. Antagelig stor forskjell.
Det bør være grenser for hvor mye kutt i Norge bør bli tillatt å koste. Dyre
klimakutt i Norge gir fare for selvskading. Mye mer det enn "å redde" klimaet.
Norge er kun en symbolsk utslipper i totalen uansett (1/1000 pr. 2020). Å få ting
til å skje ute i verden på klimagasskuttsiden, har mye mye mer å si.
I 2020 sto 15 land for 75,42 % av de globale karbondioksid utslippene.
Disse 15 land var :
Kina 9989
USA 4457
India 2302
Russland 1482
Japan 1027
Iran 678
Tyskland 605
Sør Korea 578
Saudi Arabia 571
Indonesia 545
Canada 518
Sør Afrika 435
Brasil 418
Mexico 373
Australia 372
Sum 24350. World total 32284, Andel 75,42 %.
De som særlig må kutte i denne gruppen er :
Saudi Arabia
Australia
USA
Canada
Sør Korea
Russland
Japan
Kina
8 Land 18994 = 58,83 %. Dvs. ikke langt fra 60 %.
Redigert 25.10.2021 kl 02:16
Du må logge inn for å svare
Franz Klammer
25.10.2021 kl 02:35
1109
Kina vil kutte fossil energi til under 20 prosent i 2060
Kina tar sikte på å kutte bruken av fossil energi til under 20 prosent innen 2060, heter det i en plan som ble lagt fram søndag.
Planen følger av et løfte fra president Xi Jinping om at Kina skal nå utslippstoppen i 2030 og deretter redusere utslippene til landet er karbonnøyttralt i 2060.
Men Kina møter kritikk for at de fortsetter å bygge flere tiltalls nye kullkraftverk, samtidig som de øker produksjonen av kull for å utnytte høye kullpriser.
I planen var det en rekke andre mål for å oppnå karbonnøytralitet, blant annet om reduksjon av andelen fossil energi når fornybar energi fra sol og vind beregnes å ha økt til 1.200 gigawatt.
Kina står overfor en stor utfordring med å redusere utslippene siden 60 prosent av energien landet bruker, kommer fra kull. Økonomene er bekymret for at en for rask nedskjæring kan hemme veksten.
________________________________________________________________________
Forøvrig gjorde "Franz Klammer" en oppfinnelse i går kveld 24. okt. innen fornybar energi.
Den vil garantert virke. Spørsmålet blir kostnader, tilvirkning og oppførsel operasjonelt. Men
også der ser det bra ut. Den kom for det er tenkt på noe lignende veldig lenge.
Kina tar sikte på å kutte bruken av fossil energi til under 20 prosent innen 2060, heter det i en plan som ble lagt fram søndag.
Planen følger av et løfte fra president Xi Jinping om at Kina skal nå utslippstoppen i 2030 og deretter redusere utslippene til landet er karbonnøyttralt i 2060.
Men Kina møter kritikk for at de fortsetter å bygge flere tiltalls nye kullkraftverk, samtidig som de øker produksjonen av kull for å utnytte høye kullpriser.
I planen var det en rekke andre mål for å oppnå karbonnøytralitet, blant annet om reduksjon av andelen fossil energi når fornybar energi fra sol og vind beregnes å ha økt til 1.200 gigawatt.
Kina står overfor en stor utfordring med å redusere utslippene siden 60 prosent av energien landet bruker, kommer fra kull. Økonomene er bekymret for at en for rask nedskjæring kan hemme veksten.
________________________________________________________________________
Forøvrig gjorde "Franz Klammer" en oppfinnelse i går kveld 24. okt. innen fornybar energi.
Den vil garantert virke. Spørsmålet blir kostnader, tilvirkning og oppførsel operasjonelt. Men
også der ser det bra ut. Den kom for det er tenkt på noe lignende veldig lenge.