peterdawn,

Som det fremgår av tråden din er jeg helt enig i at dette ikke noe signal man burde sendt tilsynsmyndigheten i en periode hvor de sterkt har lagt vekt på kapitalpreservering. Jeg kan ikke se noen verden hvor ikke ÖIAB og INSR fullstendig må skrinlegge å forsøke å begynne å tilbakebetale noe av hybdridkapitalen, dvs perpetualen, hvis de skal ha noen mulighet til å beholde forsikringskonsesjonen.

Denne anmodningen fra ÖIAB vitner om at det ikke er den nødvendige "armlengdes avstand" mellom INSR og hovedeier, noe Finanstilsynet nok så med alvorlige øyne på. Som nevnt tidligere skulle INSR heller tilbakebetalt noe av Tier 2-kapitalen, som har en nominell rentesats som er 75 % høyere enn perpetualen (Tier 1). Selv om utnyttelsesgraden av Tier 2 - kapitalen er høyere enn Tier 1-kapitalen, vil jo alltid overskytende Tier 1-kapital kunne regnes som Tier 2-kapital (!)

Så hvilken idiotisk tanke hos INSR skulle da ligge bak å skulle vurdere å innfri et evigvarende lån med en rentesats på 4,03, i stedet for en 10-åring med en rente på 7,03 %? Evigvarende lån til forsikringsselskaper har den gunstige effekten for kundene at den skal nedskrives hvis forsikringsselskapet ikke oppfyller solvenskravet.

Skal INSR reddes må det inn ganske mye kapital fra en solid aktør med god standing hos myndighetene, og så må den eksisterende ledelsen som har klart kunststykket å kjøre INSR i grøfta, fjernes (Husstad, Standal og Madsen). En ting er at forsikringsbutikken ikke går bedre (noe som er utrolig i seg selv i en periode med superprofitt hos andre aktører).

Men at ledelsen har klart å unnlate å oppfylle sine plikter til å få på plass en tilstrekkelig sterk finansiell kontroll- og økonomifunksjon, er utilgivelig. Man må anta at Finanstilsynet har gitt dem mange muligheter før de har gått til dette skrittet.

For de av dere som vil ta en titt på Husstads tidligere mengde med lovnader om bedre resultater:

1Q 2020:
https://channel.royalcast.com/hegnarmedia/#!/hegnarmedia/20200514_3

4Q-2019:
https://channel.royalcast.com/hegnarmedia/#!/hegnarmedia/20200228_2

3Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=98164475

2Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=98041608

1Q-2019:
https://webcast.companycast.live/client/CCClient.php?id=97815851

Ja, hele opplegget fremstår for meg som et mysterium. Men de har vel hatt de dårligst kundene som de andre selskapene ikke vil ha og samtidig de billigste prisene. Disse presentasjonene stiller jo Husstad i et veldig dårlig lys. Det er synd at ikke vi ikke får vite mer om finanstilsynets ankepunkter. Innsiderne er vell nå forhindret fra å kjøpe og med inndragning av lisens som et damoklessverd hengende over INSR er det vel ingen utenforstående som tør å kjøpe. For det blir jo i blinde. Dette minner meg litt om seasen der det amerikanske finanstilsynet var i ferd med å utestenge Salomon Brothers fra kjøp av statsobligasjoner. Buffet greide hårfint å redde Salomon, men han satte hardt mot hardt og truet med å konke det; med de konsekvensene det ville ha. At Mads Qviberg skal kunne gjøre samme stuntet er vel lite trolig.

Takk for linker til kvartalspresentasjoner! Synes det er veldig weird at de har fjernet det fra hjemmesidene sine. Ja det får sjefen til å se dårlig ut at han lover ting han ikke holder. Men er det noe mer trøblete enn det?

Jeg trur aksjen har blitt straffet for hardt. Kjøpte en post i dag med tro på stigning. Flere med samme oppfatning?

Börsvärde ≈ 355 MNOK, kurs/eget kapital ≈ 0,9,
p/gwp < 0,3, värdet av skatteavdraget/aktie ≈ 2,7. Bolaget är onekligen krisvärderat. Det behöver visserligen inte innebära att det är för lågt värderat, men jag tror det.

Garderobemannen.
Har du hørt noe nytt eventuelt utviklet noen nye ideer om hva som er i ferd med å skje ?

mithra,

Intet nytt fra meg. Men jeg kan jo spekulere litt fritt...

En stor usikkerhet i min bok er hva og hvordan Finanstilsynet faktisk har begrunnet sitt varsel om at de vurderer tilbakekall av autorisasjonen. Jeg er stygt redd at det her kan ligge noen større eller mindre "bomber" på lur, som vi ikke har hørt om tidligere. Noen eksempler på hva jeg mener med slike bomber kan være:

- har Finanstilsynet anmeldt/ truet med å anmelde til ØKOKRIM selskapet, styremedlemmer eller primærinnsidere for handel i strid med innsidereglene for måten siste emisjon ble foretatt på?

- har INSR fått pålegg fra Finanstilsynet om å foreta ekstraordinær avsetning for den uavklarte risikoen knyttet til mellomværendet med reassurandørene som PWC har tatt forbehold om i sin årsberetning?

- har Finanstilsynet funnet transaksjoner mellom ÖIAB og INSR som ikke er foretatt på armlengdes avstand (med styreformann, styremedlem og leder av valgkomiteen med bånd til ÖIAB er jo dette nesten et "horror house" i Finanstilsynets øyne, sett i forhold til hvilken makt én aksjonær kan ha med såpass lav eierandel - dette er jo Finanstilsynets hovedinnvending mot å tillate at store eiere (herunder ÖIAB) får høyere egenandel enn 25 % i finansforetak?

- hva var den egentlige grunnen til at Åge Korsvold og Ulf Spång valgte å gå av nå ?(ble de f. eks. presset ut av ÖIAB?) KOrsvold har jo en betydelig eierpost og lang erfaring, mens Spång ble valgt inn for få år siden og har også en stor eierpost.

En usikkerhetsfaktor nå er hva som har skjedd med tilliten til selskapet blant kundene - hvor stort kundefrafall blir det nå? Hvordan har disse problemene virket inn på prospektene (potensielle kunder) som INSR har skrytt så mye av å ha bygget opp en stor "portefølje" av? Og hva med de ansatte? Hvor mange har sagt ja til møte med en headhunter under løfte om full taushet, for å vurdere andre selskaper? Det blir jo ikke noe sexy å jobbe i et selskap som risikerer å bli satt i "run off" fra august.

Og sist, men ikke minst, hvordan vil investorene vurdere INSR når de nå høyst sannsynlig nok en gang må hente penger . Denne gangen må de garantert hente så mye penger at styrefullmakten på 10 % er vesentlig for liten. De må ut og kjøre en emisjon, som krever et ekstraordinært generalforsamlingsvedtak. Dermed blir det nok en reparasjonsemisjon i etterkant. I beste fall får de på plass én stor (ny?) eier som skyter inn et betydelig beløp. Men hva med tilliten til at INSR skal kunne levere noe annet enn skuffende økonomiske resultater. Aksjonærene har jo skutt inn kapital som er tapt i et rasende tempo. Et utsatt skattebeløp i et slikt lite selskap på innpå MNOK 400 vitner jo om mellom NOK 1,5 - 2,0 milliarder som er akkumulert tapt av tidligere kapitalinnskudd. Og tapene er så jevne, systematiske og spredt over hele levetiden til selskapet. Hvorfor skal investorene tro at det snur nå? Spesielt når INSR ikke har finansiell styrke nok til å kunne få avkastning fra finansmarkedene.

Det er jo på trynet at disse problemene skal ramme INSR nå, når forsikringsbransjen kanskje har sin beste periode på mange år. Tenk hvordan INSR vil få det når profitten i forsikring ikke er like god. Protector og Gjensidige la nettopp frem meget gode tall. Protector fikk jo en fin rebound på finansavkastningen (som INSR aldri vil være i posisjon til å få), og Gjensidige har stålkontroll på sin kjernevirksomhet (skadeforsikring) med CR på lave 80-tallet og svært god vekst på mer enn 11 % (begge deler akkurat hva INSR ikke har).

Takk for interessant svar.
Forstår jeg deg rett når jeg tenker at du ikke ser det som sannsynlig at Insr får fornyet konsesjonen ?
I såfall må selskapet vel avvikle i sin nåværende form ?
Hvordan skal det gjennomføres i praksis? De har jo en rekke kontrakter som løper langt inn i 2021 ?
Det enkleste er vel da at et annet selskap med konsesjon overtar. Blir det konkurranse om porteføljen kan det vel hende dagens aksjonærer får litt betalt.
Hvis ikke ser det vel veldig mørkt ut - eller.?

INSR har hatt en så systematisk verdidestruksjon helt siden oppstart, at jeg ikke kan se at det gir noen god mening å skyte ytterligere penger inn i dette selskapet.

Så lenge ikke de grunnleggende problemene i INSR blir adressert, for eksempel at de har så liten portefølje (som minker i aksellererende fart) og forvaltningskapital, at de ikke kan ta alminnelige investeringsrisiko i verdipapirmarkedet. Da blir man super-sårbar for år med storskader, store flommer, eller andre skader. De øvrige elevene i klassen (GJF, PROTCT) få hjelp av finansavkastningen i slike kvartaler. På den måten slipper stadig å måtte hente inn nye midler hver gang solvenskapitalen blir for lav (SCR ned mot 120-130).

Tidligere kunne forsikringsselskapene leve godt av finansavkastningen alene, og hadde i mange år en CR på rundt 100. I de siste årene har konkurrentene til INSR vært flinke på spesielt kostnadsprosenten, og GJF har for eksempel 14 %, PROTCT ennå lavere. Dermed får de superprofitt, når også CR over år ligger ned mot 80. Man tjener 20 kroner pr hundrelapp, og I TILLEGG får man finansavkastningen.

INSR har systematisk hatt CR godt over 100, og har tapt systematisk på kjernevirksomheten. I tillegg har man ikke hatt noen finansavkastning i snakke om, da alt har måttet være investert i helt sikre statsgaranterte verdipapirer, med en tilhørende dårlig avkastningen. Med to ansvarlige lån på totalt MNOK 150, hvorav Tier 2 har en blodrente (7,03 %), blir det lett til at finansavkastningen i kvartalet blir negativ, evt marginalt positiv.

Dette går ikke over tid, men jeg ser ikke bort fra at noen aksjonærer ennå kan ønske å kaste bort penger på INSR...

De solgte sin Svenske portefølje til Gjensidige for 200 millioner SEK i april 2016. SEK/NOK-kurs var på 1 da. Den porteføljen var på ca. 600 millioner NOK. Loss ratio på denne porteføljen var på 90%. Det gir pris mot portefølje-ratio på 0,33. Dette var et "fire-sale"

INSR hadde en gross loss ratio på 77,9% totalt i 2019. Kombinerer vi dette med Gjensidiges kostandsprosent på 15% eller et annet forsikringsselskap med sunn kostnadsprosent er det i alle fall butikk for de å ta over porteføljen. Porteføljen var på ca. 1150 millioner i følge premiestatistikk fra finans norge per 31 mars. Den har sikkert gått ned siden det. Hele selskapet er priset til 385 millioner nå så det gir ca 0,33 i pris mot portefølje-ratio. Det samme som man solgte den Svenske delen for i 2016.

Loss ratio er vesentlig bedre enn sist. Vet ikke om alle investeringene de har gjort i IT er noe verdt ved et salg. Husstad skrøt veldig av deres "plug-and-play"-system mot forsikringsmeglere. Vet ikke om dette er noe en større aktør vil finne verdi i.

Salg av hele selskapet virker som det beste alternativet. De er for små og sårbare og er 100% avhengig av forsikringsresultat siden de ikke kan lene seg på finansresultatet.

I en tid hvor andre forsikringsselskaper flyter over av penger og ønsker markedsandeler føler jeg i alle fall at man bør få bedre betalt for porteføljen enn selskapet er priset i dag.

aleksander1,

I din beskrivelse av porteføljen som ble solgt til GJF i 2016, glemmer du en viktig ting.

For det første skal det sies at salget av porteføljen til Sverige var et forsert "fire sale", hvor INSR fikk svært dårlig pris, regnet mot vanlige målinger på porteføljesalg (P/GWP) som øvrige aktører i markedet gjennomførte. Samtidig var avtalen man inngikk med Gjensidige svært lite heldig, for INSR.

Da INSR fremla 3Q 2019-tallene i november 2011, fikk INSR på vanlig måte en betydelig smell. Da kom plutselig et ytterligere et tap på MNOK 14,9 til syne, noe som hadde akkumulert seg siden salget av den svenske porteføljen to år tidligere. Det var ikke foretatt noen avsetninger for dette, og det kom helt overraskende. Bakgrunnen var at INSR hadde fått provisjon fra reassurandørene som var inntektsført, men hadde "glemt" å sette av for at resultatutviklingen av porteføljen var vesentlig dårligere enn forutsatt. Nå hadde man måttet betale tilbake tidligere mottatt provisjon til reassurandørene igjen. Dette medførte at INSR ved avleggelsen av 3Q 2019-tallene måtte at et tap på hele MNOK 14,9 på resultatet. Det er jo relativt sett et helt utrolig tap som hadde bygget seg opp, uten at INSR hadde informert noe om dette tidligere. Muligens var de ikke klar over det, noe som neppe er bedre.

INSR ble her "reddet" i resultatpresentasjonen av at de hadde satt en rettet emisjon til de største aksjonærene i oktober 2019, rett forut for presentasjonen av 3Q 2019. Ellers hadde INSR vært virkelig ute å kjøre i forhold til solvensmarginkapitalen (SCR). Denne emisjonen, som i realiteten var en "tvangsemisjon" som måtte gjennomføres, ble beskrevet som å skulle styrke IT-satsingen og redusere reassuranseandelen. Ikke noe om at det var for å dekke opp de betydelig uoppdagede tapene i bøkene. I tillegg noterte INSR at de dette kvartalet var pålagt å stanse virksomheten i DK, og også der måtte ta et betydelig tap. Og det ble argumentert at dette viste den sterke støtten INSR hadde blant de store aksjonærene...

Så når du angir skade-prosenten for porteføljen i Sverige som ble solgt til GJF, var den vesentlig dårligere. (Skal legge til at jeg ikke har sjekket dine tall for skadeprosent som du angir).

Ifall skadeprocenten på den svenska portföljen var väsentligt högre så talar väl det för att priset för nuvarande portföljen borde bli högre än p/gwp =0,33 (som priset var då)?

Jeg tenker det. Men så spørs det også hva en potensiell kjøper mener om avsetningene som er gjort i porteføljen da...

alexander1,

Har sjekket litt mer om porteføljesalget i april 2016. Her er børsmeldingen som ble gitt:

https://newsweb.oslobors.no/message/400352 (se vedlegget).

Se også Information memorandum ifm salget av porteføljen her (børsmelding 13.6.2016):

https://newsweb.oslobors.no/message/403992

Det er avtalen som omtalt i pkt 4.3.4 - Handling of reinsurance agreements, som ga INSR det smertelige tapet på MNOK 14,9 i 3Q 2019.

Skadeprosenten f.e.r. på den svenske porteføljen solgt til GJF var 201 i 2015 og 173 i 2014, dvs langt svakere enn du nevnte. CR f.e.r. for den svenske porteføljen var groteske 144,5 % og 179,9 %. Det var derfor en veldig svak lønnsomhet på porteføljen den solgte. INSR måtte antakelig oppjustere avsetningene før de fikk solgt porteføljøen til GJF, etter gjennomført Due dil.

Siden INSR reassurerte det meste av premieinntektene på MNOK 611 i 2015 og MNOK 474 i 2014, hadde de premieinntekter f.e.r. på MNOK 139 i 2015 og MNOK 96 i 2014 av den solgte porteføljen.

INSR fikk som nevnt en smell i etterkant på denne avtalen, hvor MNOK 14,9 ble tatt i 3Q 2019. Hvor mye som fortsatt gjenstår her, er usikkert. Men jeg nevner at Sverige-butikken til GJF var eneste som meldte om underskudd ved siste 2Q 2020-rapportering til GJF, så her kan det fort bli større tap for INSR...

Tallene jeg refererte til er loss ratio. Fant det her:

https://static1.squarespace.com/static/5e593139459d9a210f49b3da/t/5e5fb6d7adc7455957cea353/1583331073298/Vardia-2016-Q1-report_.pdf

Under segment information Note 2.

Uansett, porteføljen de har nå er i alle fall på papiret mye mer lønnsom enn den de solgte for 0,33 P/GWP i 2016. Dagens prising av selskapet til 0,33 P/GWP er derfor slakteprising spør du meg.

Da blir spørsmålet; blir det slakting eller kontrollert salg.?⁰

aleksander1,

Forskjellen mellom hva INSR (Vardia) rapporterte som resultater pr 1Q 2016 (pr 31.3.2016), og hva de reelle tallene var etter gjennomført due dil fra Gjensidige (27.4.2016), avspeiler vel denne dramatiske forskjellen i rapportert lønnsomhet. Der lå vel også problemet...

INSR måtte nok rett og slett foreta betydelige tilleggsavsetninger fra 1Q 2016-tallene, før de fikk Gjensidige til å være villig til å kjøpe porteføljen.

Forutsetningen om at dagens prising er bedre, bygger på samme forutsetning som tidligere - de rapporterte tallene må være mer realistiske.

Man får håpe dagens tall er det, men sikker kan man ikke være. INSR har jo som eneste børsnoterte forsikringsselskap hatt vesentlige forbehold i revisors beretning gjennom flere år (med sterkt kritikk til revisor PWC det året de ikke tok forbehold - 2018). Tyder ikke på noen god finansfunksjon i INSR.

Hva som ligger begravet i Finanstilsynets kritikk - som er så kraftig at de faktisk har varslet at de vil sette et børsnoterte selskap i run off, blir interessant å se.

Når det gjelder prisingen av INSRs portefølje, tror jeg dessverre porteføljen i løpet av den første måneden i 3Q 2020 er blitt betydelig redusert.

Et annet spørsmål man retorisk kan stille seg er jo hvor interesserte konkurrentene skal være i å betale INSR for porteføljen? Hvis INSR blir satt i run off vil jo konkurrentene kunne kapre de kundene de ønsker. Det er nok dessverre mange kunder INSR har, som de øvrige selskapene ikke vil ønske å overta. Paradoksalt nok vil vel det kunne prise ned P/GWP på porteføljen. Porteføljetilpasningen de tidligere har foretatt, har nettopp fjernet mange av de kundene INSR har klart å kapre ("pruningen"). GJF, PROTCT og Fremtind har nok allerede aggressivt begynt tilnærmingen til INSRs kunder.

mithra,

En run off gjennomføres vel i praksis på en av følgende to måter:

1. all nytegning stanser fra en gitt dato (Finanstilsynets stoppdato), og selskapets ansvar under avviklingen driftes til ansvaret under forsikringen er avløpt

2. selskapet foretar salg av sin portefølje til en annen aktør, og overfører samtidig avsetninger mv til den andre aktøren

Paradoksalt nok har INSR erfaring med begge. For sin danske virksomhet driver faktisk INSR avvikling som beskrevet i pkt 1, mens det for sin svenske virksomhet foretok en porteføljeoverdragelse i 2016 som beskrevet i pkt 2. Som INSR smertelig har fått erfare kan begge ha betydelig risiko ved seg.

De ulike avsetningskravene i lovgivningen skal sikre at INSR har finansiell styrke nok til å kunne gjennomføre en avvikling som beskrevet i pkt 1 på egen bok. Men normalt vil en slik aktør i run off forsøke å sette ut avviklingen til eksterne aktører, samt overdra restansvaret av avviklingsporteføljen så snart det får mulighet til det.

Avvikling etter pkt 2 gjennomføres ved porteføljeovedragelse, hvor kjøper typisk under due dil krever tilleggsavsetninger for usikkerhet på fremtidige årganger, men hvor INSR selv sitter med ansvaret for tilleggskrav utover eksisterende avsetninger på alle tidligere årganger.

Faren ved å gjennomføre en porteføljeoverdragelse er at due dil-gjennomgangen medfører så store krav til tilleggsavsetninger at betydelig midler i INSR forvitrer. Hvor kult er det å være aksjonær i INSR hvis porteføljeoverdragelsen medfører at det forsikringstekniske resultatet blir dramatisk mye høyere enn rapportert? Hele perioden med dramatisk for lav lønnsomhet i INSR vitner jo ikke om at man har hatt et tilfredsstillende avsetningsnivå, totalt sett.

Og såvidt jeg kan forstå vil også verdien av det utsatte skattebeløpet på MNOK 400 forsvinne ved en porteføljeoverdragelse. Virksomheten blir i så fall ikke sikret skattemessig kontinuitet.

INSR er virkelig i en dårlig posisjon så lenge giljotinen fra Finanstilsynet henger over dem. Nå har det allerede gått 1/2 måned siden varselet, og INSR blør daglig.

Er enig i alt du skrive Garderobemannen,
Ingen norske selskaper vil betale spesielt mye for INSR tipper jeg; men hva med utenlandske selskap? De kan vel bruke sin konsesjon i et annet EØS-land til å drive forsikring i Norge. Så de er vel ikke avhengige av å beholde den norske konsesjonen?

peterdawn,

Utenlandske selskaper kan være aktuelle, både som overtakende av aksjer og til å overta deler av porteføljer.

Utenlandske forsikringsselskaper har anledning til å drive virksomhet i Norge enten som grenseoverskridende eller via filial. Men de store aktørene vil neppe like å drive virksomhet mot privatmarkedet i Norge via disse etableringsverktøyene, og satser i stedet på industribransjer. Blir for mye dill med å være aktiv i privatmarkedet fra utlandet, og innebærer at selskapet blir for styrt av tjenesteleverandører (lokal UW-kapasitet, skadeoppgjørsselskap, salgskraft, aktuar mv etc). Og resultatene fra INSR frister neppe en utenlandsk aktør...

HDI/Talanx som Garderobemannen har skrevet om tidligere kan vel være en kandidat blant de utenlandske?

HDI/Talanx som Garderobemannen har skrevet om tidligere kan vel være en kandidat blant de utenlandske?

Men får et utenlands selskap beholde det fremførbare underskuddet selv om INSR mister konsesjonen?

jefferson,

Hva angår restverdier som måtte være tilbake i INSR etter et porteføljesalg, er jeg redd det blir lite, og potensielt negativt.

La oss ta utgangspunkt i en bokført EK på MNOK 466 som du har hentet i Solvensrapporten. De forsikringstekniske avsetningene til INSR er på omtrent MNOK 1 343 på samme tidspunkt.

Hvis INSR har begått feil i avsetningsstørrelsen, vil enhver slik feil direkte redusere bokført EK krone for krone. Historien taler sitt tydelige språk rundt dette, ettersom INSR stadig har forbrent kapital. Sannsynligheten er stor for at det er avsatt for lite.

La oss som et grovt skjønnsmessig eksempel anta av avsetningsnivået kun er 20-25 % feil. I så fall snakker vi om en reduksjon av bokført EK på anslagsvis MNOK 268- 335 millioner. Dette "tapet" er pr idag skjult i regnskapet, men vil ramme eksisterende aksjonærer i INSR når de dukker opp som overraskende tap/avviklingstap litt lenger ned i veien (kanskje om 1-2 år). Da vil INSR få krav om dette fra de som kjøpte porteføljen, samt krav om å tilbakebetale/akseptere motregning fra reassurandørene mot tidligere utbetalt reassuranseprovisjon.

Som vi ser er en EK på MNOK 466 svært liten, og meget sensitiv i forhold til uriktig nivå på avsetninger. Legger man til risikoen for avviklingstap i Sverige og DK, som hittil har kommet som perler på en snor, forsvinner hele den bokførte EK raskt.

INSR har hatt en høy reassuransegrad. I den forbindelse har de inntektsført (og mottatt) provisjon fra reassurandørene for tidligere årganger, basert på bokført resultat. Dette faktum gjør dem mer utsatt for konsekvenser av feilreserveringer enn om de hadde hatt høyere grad av egenregning.

Jeg synes ikke et anslag på 20-25 % feilreservering er å ta i for mye, gitt INSRs historikk. Tilleggskravene fra Gjensidige da de kjøpte Sverige-porteføljen i 2016 ser ut til å ha vært ennå større. Og ytterligere forverring enn dette kom jo i 3Q 2019, da INSR måtte ta en egenregnings-smell på ytterligere MNOK 14,9.

En kjøper av porteføljen vil nok komme til å kreve oppreserveringer av porteføljen FØR de biter på og kjøper noe av den. Det kan godt være at en del av porteføljen ikke er så lett salgbar heller. Og aktiverte kostnader til IT er rent tap i så fall. Risikoen for avviklingstap i Danmark, som INSR fortsatt vil sitte igjen med, vil ramme et uttynnet INSR hardt, og hva hvis det kommer ytterligere avviklingstap fra Sverige-porteføljen. Prisen på den evt porteføljen vil veie opp noe av dette, men for et investeringsobjekt RESTERENDE INSR vil være i en slik situasjon. Hvor ligger oppsiden i en slik investering?

Den potensielle skjulte verdien i balansen i form av utsatt skatt på det fremførbare underskuddet, vil i et slikt scenario ikke være verdt noe, siden det forutsetter skattemessig kontinuitet av virksomheten.

Det er naturlig nok flere faktorer som påvirker et slikt regnestykke, men dette er bare for å vise hvor lite verdi bokført EK har på et selskap som har fått et slikt dødelig stikk fra Finanstilsynet.

Blir det et porteføljesalg er jeg redd bokført EK kan svinne hen som dugg for solen...

Garderobemannen: Takk for grundig tilbakemelding.Alltid interessant å lufte synspunkter.
Du reiser spørsmål om hva som er oppsiden med å investere i et scenario hvor porteføljen blir solgt. Jeg har lagt til grunn at det som utgangspunkt kun vil være i et scenario hvor insr mister tillatelsen og blir pålagt avvikling at porteføljen blir solgt. Dersom man velger å investere i insr i nåværende situasjon,vil dette måtte baseres på en subjektiv vurdering av sannsynligheten for at insr blir fratatt tillatelsen. Hvis man antar at det er 90 prosent sjanse for et utfallet blir tilbakekall vil jeg anta at man ikke investerer og motsatt hvis man feks antar at sannsynligheten er 10 prosent. Her får den enkelte investor være salig i sin tro.

Min forståelse er som din, at dersom det skulle avvikling med porteføljesalg,så vil det fremførbare underskuddet ikke ha noen verdi.Jeg tror heller ikke at det ligger noen oppside fra dagens kurs på 2,50, dvs selsskapsverdi 370 millioner.

Jeg oppfatter deg slik at du mener det er sannsynlig at ikke vil være resterverdier til aksjonærene etter avvikling?

Du argumenterer for at det pga historiske feil i Sverige og Danmark også kan være store feilreserveringer på den norske porteføljen og at selskapet ikke vil ha noen midler til utdeling etter at avvikling har skjedd.
Det er selvfølgelig mulig.Men det vet vi ikke.
Det er også mulig at selskapet, som fikk ny finansdirektør i H1 2019 har reservert for konservativt, i den norske porteføljen i Q1 2020 regnskapet? Det vi heller ikke vet er størrelsen på avviklingskostnadene og heller ikke prisen på porteføljen. Mao det er mange " known unknowns" som også kan tilsi at det er restverdier i et avviklingsscenario. Kanskje 2,50 per aksje? Men det vil ta tid før man som aksjonær mottar en eventuell utbetaling, kanskje 1-2 år som du skriver.

Hvis styret kommer til at man vil selge selskapet som er en del av den strategiske vurdering som foretas blir spørsmålet hvilke salgspris man kan oppnå?Jeg er enig med deg i at desto lenger tid det tar med en avklaring desto mer kan kundebasen blir redusert. Hvorvidt det er en eller flere interessenter vil også være vesentlig.
Ved oppkjøp kan kjøper vil kunne ha rett til benytte et fremførbart underskudd på 400 mill. Har jeg oppfattet deg korrekt ved at du mener det er sannsynlig at hverken egenkapitalen på 466 million er eller kundemassen vil bli tillagt noen verdi ved et oppkjøp?Dvs en salgspris tilsvarende fremførbart underskudd på 400 millioner?

Garderobemannen: Et tredje teoretisk alternativ er at det ikke melder seg noen kjøper eller at prisen er for lav. Hvis selskapet fortsetter med nåværende hovedeiere "business as usual" er det vel sannsynlig at det må hentes inn minimum 50 millioner som i den kansellerte emisjonen. Et stort spørsmål ved "business as usual" er hvilke skadevirkninger publisiteten får overfor nåværende og fremtidige kunder og hvilke grep selskapet kan gjøre for å gjenopprette tillit i markedet. Hvilken rolle kan/vil HDI spille i et slikt scenario?

jefferson,

Alltid greit å utveksle synspunkter, og som du sier har ingen fasiten.

Du nevner også at jeg argumenterer fra at det pga historiske feil i Sverige og Danmark også kan være store feilreserveringer på den norske porteføljen.

Hadde det ennå vært så vel at det kun var i den svenske og danske virksomheten at det hadde gått galt med lønnsomheten ! Da hadde vel i prinsippet problemene til INSR vært over når ved at man kuttet ut den svenske og den danske virksomheten. Ser du på tallene er det dessverre ikke slik. Også den norske virksomheten har hatt dramatisk dårlige tall med CR godt over 100. Det som er så skremmende er at dette har skjedd så systematisk, og over så lang tid. Allerede da INSR var fordelt på to porteføljen Vardia og NEMI, var dette tilfellet. Siden den største delen av virksomheten var norsk, fikk de svært dårlige norske tallene større konsekvens enn de mindre svenske og danske tallene. Det byr på litt mer arbeid å gå tilbake og forsøke å isolere disse tallene fra hverandre tilbake i tid, men ingen må tro at nesten 2 milliarder NOK er kastet bort bare på svensk og dansk portefølje. Mesteparten er tapt på norsk portefølje.

Jeg tror investorer som henger seg opp i et EK-nivå før denne dramatiske beskjeden fra Finanstilsynet kom, gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det var faktisk dramatisk at et tilsynsorgan varslet at de vurderte å trekke tilbake autorisasjonen til INSR.

En av de mest akutte og dramatiske konsekvensene er at INSR trenger nye penger. Og de trenger mer enn det en skarve 10 % styreautorisasjon kan gi. Nye investorer vil jo naturligvis ikke akseptere prisingen som eksisterer i dag, hvis de må skyte inn f. eks. MNOK 300-500 i INSR, med dette utgangspunktet. Nye investorer vil jo kreve at dette ikke bare blir mer av det samme sløseriet som INSR har vært hittil. Det må endringer til, både i personell og i organisering og struktur.

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere, mener jeg INSR burde oppkapitaliseres slik at de er i stand til å ta normal finansrisiko, slik at de kan ha en portefølje av verdipapirer som kan gi finansavkastning, for å unngå å være så sårbar og avhengig av de forsikringstekniske resultatene. En regnfull høs med flomskader, storskader i form av p-hus-branner, en snøfull vinter med bygningsskader vil ellers kunne medføre behov for stadig nye innkallinger. Og da må det nok mye penger inn. INSR har vist at dette går ikke i lengden.

I tillegg er jeg redd at selv om INSR ikke må gjennom porteføljeoverdragelse, vil det kunne bli spørsmål om å oppjustere reservene, eventuelt foreta tilleggsavsetninger pga den risikoen som åpenbart eksisterer fortsatt, og som resulterte i nok et forbehold av revisor. Nye investorer vil ikke at slik gammel dritt skal dukke opp igjen. Her vil nok Finanstilsynet, og den nytilsatte aktuaren (funksjonen som skulle insources) være sentrale personer, mer enn finansdirektøren.

Og skulle Finanstilsynet trekke dette varselet tilbake/omgjøre det, vil det ganske sikkert være knyttet til betydelige krav overfor INSR. Ett av de viktigste vil være å oppgradere sin økonomifunksjon betydelig. Dette koster penger, som vil bli varige.

Et annet ganske sannsynlig resultat av Finanstilsynet vil kreve at INSR foretar løpende månedlige rapportering til Finanstilsynet over en lengre periode. Dette er arbeidskrevende for en økonomifunksjon, og krever også betydelige ressurser i selskapet.

Jeg ville ikke vært så bekymret for de økte kostnadene som tre fire ekstrs øko/finans medarbeidere medfører.
Den første CFO en var selvfølgelig fullstendig inkompetent.
Han fikk ikke oversikt og gjorde ingen tiltak. I tillegg fikk han ansvaret for Danmark og så ikke alvoret der heller før det var for sent.
Merkelig at han fikk fortsette som VAD.
Svakt av Husstad å ikke gjøre nødvendige endringer raskere.
Som aktuar burde jo han ha sett faresignalene.
Det vi må være urolige for er hvilke kapitalkrav som stilles og hva det innebærer med hensyn til oppkapitalisering.
Det er jo også avgjørende for hva en eventuell kjøper vil være villig til å legge i potten.

Som jeg har nevnt litt tidligere på tråden, er problemet til INSR av en annen art enn det kun kapital kan reparere...

Solvens 2-reglene har jo fastsatt krav til minste nivå på solvenskapitalen, som i utgangspunktet gjelder likt for alle selskapene i EØS-området. Oppfyller man dem (SCR og minstekapitalkravet), oppfyller man kravet til tilstrekkelig finansiell soliditet.

Etter at SCR hadde kommet faretruende lavt etter 1Q 2020, hadde jo INSR sørget for å bringe den opp igjen til et nivå på minst 137 (med tillegg av effekten av høyere utnyttelse av hybrid 1-kapitalen). I tillegg kom at INSR hadde rapportert både april- og mai-tallene da Finanstilsynet viste frem giljotinen. INSR har, etter emisjonen (!), opplyst at selskapet gikk med forsikringsteknisk overskudd både i april og mai.

Alt dette visste Finanstilsynet da de varslet at de vurderte tilbakekall av autorisasjonen (selv om ikke andre aksjonærer enn primærinnsiderne visste det da emisjonen ble satt). Finanstilsynet visste altså at INSR hadde en SCR som med god margin oppfylte alle kapitaldekningskrav etter emisjonen, og at de ytterligere hadde et overskudd i april og mai måned.

Det må derfor være andre forhold enn solvensen som Finanstilsynet har vurdert som så alvorlige, at de likevel gikk til et slikt skritt.

Første alternativ kan naturligvis være at Finanstilsynet visste at de selv ville komme med krav om oppreservering/tilleggsreservering.

En annen forklaringsfaktor, som jeg finner ennå mer sannsynlig, er at største aksjonær ÖIAB hadde spilt inn at de godt kunne tenke seg å få tilbakebetalt noe av det evigvarende lånet på MNOK 75. Selv om det er på trynet av største aksjonæren, kan man kanskje tilgi dem for ikke å vite bedre. Men at INSR faktisk tok dette med i sin børsmelding hvor de inviterte til emisjonen, vitner om total funksjonshemming internt i INSR.

I en setting hvor selv bunnsolide forsikringsselskaper som Gjensidige, med en solvenskapital på mer enn 260, beslutter å utsette utbyttebetaling på Finanstilsynets anmodning, går altså administrasjonen i INSR med på å ta med en anmodning om å tilbakebetale deler av et slikt lån fra største aksjonæren! Hvor umusikalsk går det an å bli ? Det står til stryk at ikke administrasjonen og styret umiddelbart forklarte største aksjonær at dette går ikke.

Og skal INSR noensinne vurdere å tilbakebetale noe av lånekapitalen de har tatt opp, er de jo ikke så dumme at de betaler tilbake det absolutt gunstigste lånet de har - perpetualen - med vilkår som tilsvarer hva bransjelederen Gjensidige har klart å oppnå(!)

Skulle de betalt noe tilbake av opptatt lånekapital, skulle det naturligvis vært Tier 2-kapital (10-åringen). Som nevnt lenger opp i tråden har Tier 1-kapitalen den fordelen at det som ikke blir godkjent som Tier 1-kapital, fullt ut kan utnyttes som Tier 2-kapital. Og med dramatisk forskjellige betingelser mellom Tier 1- og 2-kapitalen, vil det for INSR naturligvis være best å calle Tier 2-kapitalen som har en rentesats på 7,03 % (Tier 1-kapitalen har 4,03%).

Men problemer for ÖIAB var jo at dette lånet hadde bare andre långivere enn ÖIAB, så en tilbakebetaling ville gått til andre. Den uholdbare direkte påvirkning største aksjonær har på beslutninger fra den sentrale ledelsen i INSR har nok "skremt" vannet av Finanstilsynet. I korona-tider er det naturligvis helt utilgivelig av INSR. Faktisk kan ledelsen ha påført en rekke aksjonærer et betydelig økonomisk tap ved en slik vanskjøtsel. For ledelsens del vil jeg håpe at styret har gode styreforsikringer, for dette kan komme til å koste.

Den meget negative dynamikken jeg mener dette har skapt, har jeg forsøkt å beskrive i denne tråden. Men man skal heller ikke underslå at Finanstilsynet også har behov for å forsvare sin beslutning. De vet at de står i fare for å bli saksøkt for dette, og vil nok vite å underbygge sitt krav med alle de forhold de finner. Der Finanstilsynet kanskje tidligere har vært litt "snille" med et "going concern"-INSR, vil selskapet nå kunne oppleve et mye hardere tilsyn. Jeg tenker har på tidligere utfordringer og problemer INSR har måttet slite med.

Jeg frykter at visse "utenlandsproblemer" kan være med i Finanstilsynets kritikk, og minner om at NEMI hadde tette bånd til sin danske eier Alpha Forsikring A/S, som gikk konkurs. Det synes ikke å ha vært helt rent mel i posen i denne konkursen, noe båndene til, og overføringene mellom en saksbehandler i det New Zealandske selskapet CBL (https://finanswatch.dk/Finansnyt/Forsikring/article10376332.ece).

Fra medieomtalen vet vi at det sitter mange yrkesskadde personer i Norge idag, og opplever at de ikke har forsikringsdekning for forsikringer som INSR-agenter har solgt dem på vegne av Alpha Insurance A/S. Problemet deres er jo at den norske Garantiordningen ikke dekker disse kravene. Og siden yrkesskadene var tegnet i Norge, har også den danske Garantiordningen sagt nei til å dekke dette.

I Danmark har ledelsen i Garantiordningen saksøkt ledelsen i forsikringsagenturet Husejernes Forsikring (som krakket i 2016) for et høyt tosifret millionbeløp. Samtidig er det også omtalt i massemedia at den norske Garantiordningen gått til søksmål mot den danske Garantiordningen i et søksmål som fremstår med små muligheter å nå frem (https://finanswatch.dk/Finansnyt/Forsikring/article11349331.ece). Kan noen av de forsmådde yrkesskadde ha varslet INSR om søksmål? Eventuelt ser Finanstilsynet for seg at dette kan oppstå? Og hva vil i så fall dette bety for INSR av tilleggskrav/-ansvar etc for INSR?

Lenke til omtale av det danske Garantifondets søksmål mot ledelsen av det krakkede forsikringsagenturet Husejernes Forsikring:

https://finanswatch.dk/Finansnyt/Forsikring/article10965080.ece

I verste fall kan vi oppleve et norsk Finanstilsynet som kommer med tilsvarende krasse påbud til INSR som det danske Finanstilsynet kom med overfor det danske forsikringselskapet Gefion Insurance, som også sliter betydelig, slik disse artiklene fra juli 2019 og mai 2020 viser:

https://finanswatch.dk/Finansnyt/Forsikring___Pension/article11497030.ece

https://ugebrev.dk/finans/gefion-insurance-paa-vej-mod-likvidation/

...og pussig nok ble det kjent at Gefions forsikringskonsesjon trukket tilbake samme dag - 29.6.2020 (trukket fra 24.6.2020) - som det norske Finanstilsynet meddelte INSR at de vurderte det samme:

https://finanswatch.dk/Finansnyt/Forsikring/article12256290.ece

Begrunnelsen var at Gefions plan for å få fortsette virket usannsynlig.

Vær klar over at norsk og dansk Finanstilsyn har tett kontakt om slike forhold...

Det er nå over 3 uker siden varslet fra Finanstilsynet ble offentliggjort. En oppdatering på utfall eller tidsaspekt på strategivalg trekker ut. Jeg synes selskapet bør gi en oppdatering til markedet.

Emisjonen som ble satt 25.6.2020 og var tiltenkt å tilføre INSR MNOK 50 er jo kansellert slik børsmeldingen av 29.6.2020 meldte.

Den ble jo satt på kurs 3,75. Skal en emisjon settes på nåværende kurs 2,40 vil bruttoprovenyet den tilfører kun være på MNOK 35,5. Trekker man så fra honorar ifm plasseringen, står man igjen med MNOK 30. Det er naurligvis alt for lite, med mindre INSR har gått med svært store overskudd i 2Q 2020.

På dette tidspunktet var siste rapporterte solvensmargin 117 %. Solvensmarginen er derfor ikke spesielt god i INSR idag. Og skal man ta den aktivitetsplikten de tidligere hadde pålagt seg selv alvorlig, ved solvensmargin lavere enn 120, var jo en slik emisjon tvingende nødvendig. Man kan jo lure på hvorfor INSR ventet så lenge med å sette den. Dette kan også ha vært medvirkende til Finanstilsynets beslutning om å varsle at de vurderer tilbakekall av autorisasjonen.

Her er hvordan INSR formulerte sin handlingsplikt i SFCR-rapporten pr 31.12.2018 som ble oppdatert 29.1.2020 (se side 5 nederst):
https://static1.squarespace.com/static/5e593139459d9a210f49b3da/t/5e5f817badc7455957c8031a/1583317377148/SFCR-2018.pdf

"Selskapets tellende ansvarlige kapital til å dekke solvenskapitalkravet pr. 31. desember 2018 var NOK 447
millioner (2017: 325 NOK millioner), tilsvarende en solvensmargin på 153 prosent (2017: 164 prosent) (2017-
tallene er justert for feil i tidligere perioder). Styret har pålagt seg selv en handlingsplikt dersom
solvensmarginen faller under 120 prosent, og tett oppfølging av situasjonen dersom solvensmarginen faller
under 130 prosent."

Ser man på tilsvarende SFCR-rapport pr 31.12.2019 pr 27.5.2020 har man plutselig endret dette, nå uten noen eksplisitt handlingsplikt (side 31):

https://static1.squarespace.com/static/5e593139459d9a210f49b3da/t/5ede2aad8f535f1815ffa1fa/1591618225202/SFCR+2019.pdf

"Ledelsen følger solvensmarginen tett og gjennom 2019 har selskapet rapportert utviklingen i
solvensmarginen månedlig til Finanstilsynet. Den tilgjengelige kapitalen overvåkes av økonomiavdelingen
og økonomisjefen rapporterer jevnlig utvikling i solvensmargin og -prognoser til ledelsen.
Styret har i Policy for risikoapetitt pålagt administrasjonen til enhver tid å holde solvensgraden over 130
prosent. "

Nå har man altså fjernet handlingsplikten man tidligere påla seg selv.

Dette er svært dårlig signal å sende til Finanstilsynet, og vitner om at dette er styrt av at man på dette tidspunktet var klar over at man hadde kommet langt under grensene igjen. Og det er ikke gitt noen informasjon til markedet,aksjonærer om hvorfor man endret dette. I ettertid fremstår det at endringen skyldes at man 27.5.2020 visste at man var under 120 i solvensmargin nok en gang.

Dette antyder også at INSR ikke tar tidligere grenser de selv har satt i offisielle dokumenter - SFCR-rapportene alvorlig. Dette er ikke noe godt styringssignal å sende Finanstilsynet, som har som en av sine hovedoppgaver å påse at norsk finansnæring er tilstrekkelig solid.

Det kan igjen antyde at man har en uheldig sammenblanding mellom interessene til største aksjonær (som man kan frykte viser motvilje mot at andre aksjonærer kommer inn på så lave kurser, og antakelig ikke selv ønsker å putte mer penger inn i INSR heller), kort sagt manglende "armlengdes avstand". INSR ledes av den største aksjonæren, som jo måtte ha puttet mest tilleggskapital inn igjen, for å opprettholde sin relative eierandel.

Sett i sammenheng med de øvrige svært dårlige beslutningene i INSR, begynner man å ane hvorfor Finanstilsynet misliker dette sterkt...

Bård Standal uttalte til Finansavisen: « Finanstilsynet reagerer på kontroll og risikospørsmål stilt i selskapets historiske forsikringsvirksomhet» Han uttalte også at varselet kom uventet. Jeg forholder meg til det utsagnet. Garderobemannen: Du er aktiv og graver opp mye informasjon. Kanskje du kan kontakte IR og be om det gis en oppdatering til markedet da det er mange spekulasjoner om selskapet.

Vet ikke hvor mye jeg ville lagt vekt på en bokstavfortolkning av hva en journalist har referert fra en samtale, med en fra ledelsen som vel for alle praktiske formål sitter på oppsigelse...

Men gjør man det, er jeg redd "selskapets historiske forsikringsvirksomhet" dessverre kan gjemme mye av den omtalte dritten (reassuranse som revisor har tatt forbehold om, mulige ytterligere avviklingstap på Sverige-porteføljen, avviklingstap på Danmark-avviklingen, mulige tilleggskrav fra Finanstilsynet på tidligere årganger, ytterligere kapitalkrav, krav om styrket forsikringsregnskapskompetanse, mv).

Legger man dette til det siste griseriet (grisete emisjon, krav fra største aksjonær om tilbakebetaling av perpetual, manglende aktivitet for å bringe solvensmarginen opp til minst 120 mv), er dette kjøkkenet blitt en ordentlig svinesti...

Er tiden inne for et godt lodd i denne? Nede på 2.3 tallet nå. Her kan man fort dobble og tripple pengene om det snart kommer en positiv melding? Hva tenker dere?
HER KAN DET FORT KOMME EN MELDING:
NEWS
Strategic Review
The Board of Directors has decided to initiate a strategic review to explore alternatives available to the company.

The private placement announced on June 25th will not be completed, although it was oversubscribed by existing and new shareholders.

The company remains in a solid financial position and all customer services continue as usual.

Insr has engaged Carnegie AS as financial advisor and Advokatfirmaet Wiersholm AS as legal advisor to assist with the completion of the strategic review, including establishing contact with potential buyers. No assurance can be given regarding the outcome or timing of this process.

Har også kjøpt noen aksjer i denne. Med rimi hagen og flere interesserte investorer på laget bør vel denne gå noe opp igjen. Venter vel bare på melding fra tilsynet.

Der ble INSRs potrefølje solgt til spotpris: https://newsweb.oslobors.no/message/511304
Takk til Garderobemannen for grundige advarsler i løpet av sommern!
Tør ikke gjette på hva INSR åpner på i dag,

Vardia eller INSR som det nå kalles er selve definisjonen på et fantastisk dårlig drevet selskap. Jeg har aldri i mitt liv opplevd et så ufattelig dårlig drevet selskap. Jeg kastet inn 10 000kr en fredag i 2015 da aksjen skøyt fart den dagen. Jeg gjorde dette mest for å bli med bølgen, men innså kort tid senere at dette var tapte penger. Siden den gang har jeg latt pengene stå og fulgt med på selskapet fra måned til måned for å se hva de driver med. Beløpet er nå redusert med 93% og faller fremdeles.

For min del er ikke 10 000kr annet enn et flakslodd jeg av og til kjøper på fredager i aksjer som skyter fart inn mot helgen, men det sitter mennesker der ute med samme prosenttap på flere hundre tusen kroner. Kondolerer så meget!

For de av dere som vurderer å kjøpe dere inn i dette selskapet så vil jeg anbefale dere å se en annen vei. Ikke gjør det, INSR er drevet av en gjeng uten kompetanse!