Andersland klinket til med åtte prosent avkastning i oktober, og avkastningen fra januar til utgangen av oktober var 23,7 prosent. Andersland forteller at selv om gruveindeksene gjorde det bra, var det først og fremst stock-picking og investeringer i derivater som skapte meravkastning:
– Vi hadde mange aksjer som gjorde det godt, men investeringene i uran gjorde det spesielt bra. De canadiske urangruveselskapene Denison Mines og NextGen steg 18–20 prosent. Vi hadde også kjøpsopsjoner i Cameco, et annet canadisk urangruveselskap, som steg 45 prosent, forteller Andersland, som forvalter Pensum Global Opportunities med Inger Anne Vikre, Ermanno Mattio og Knut Børsheim.
Det hører med til historien av fondet ikke søker eksponering mot aksjemarkedet:
– Vi føler oss trygge på at gull-, sølv- og uranaksjer står overfor langvarige oppgangssykluser, og den største trusselen mener vi er at hele aksjemarkedet faller, for da faller disse aksjene også. For å unngå markedsrisikoen har vi derfor en portefølje av short-posisjoner i enkeltaksjer, sier Andersland.
– Det må ha kostet i et stigende marked?
Du kan si jeg sliter med at jeg synes aksjemarkedet er altfor dyrt priset.Peter Andersland, forvalter i Pensum Asset Management
– Aksjene vi har shortet har steget mindre enn S&P 500, men det koster likevel. Du kan si jeg sliter med at jeg synes aksjemarkedet er altfor dyrt priset, sier Andersland.
Trump vurderer hamstring
I 2020 ba Donald Trump Kongressen om 1,5 milliarder dollar for å etablere et nasjonalt strategisk uranlager. Tanken var å stimulere til nasjonal utbygging av urangruver, og lagrene skulle være en buffer på samme måte som landets strategiske oljereserver.
Planene ble ikke realisert, men ifølge Andersland taler mye for at dette blir gjennomført når Trump kommer tilbake til Det hvite hus, med flertall i begge kamrene i Kongressen:
– Trump og Musk er begge positive til kjernekraft. Uranmarkedet er ikke så stort, og hvis Trump realiserer planene, hvilket mange tror vil skje, vil dette bidra til et vesentlig strammere uranmarked, spår forvalteren.
Et spesielt marked
Ifølge Andersland er det imidlertid mer enn Trumps mulige planer som gjør investeringer i uran og urangruver attraktivt:
– Kjernekraft står foran en renessanse. Videre er uran et veldig spesielt marked hvor betalingsvilligheten til kjøperne, altså kjernekraftverkene, er tilnærmet ubegrenset fordi uran uansett utgjør en forsvinnende liten del av kostnadene. Samtidig er det kostbart, tidkrevende og komplisert å få i gang nye gruver, og resultatet er at vi trolig står overfor et marked som forblir stramt svært lenge.
Selv om størstedelen av fondets uraneksponering er gjennom gruveaksjer, har fondet en tilnærmet direkte eksponering overfor uranprisen gjennom selskapet Yellow Cake Plc som kjøper urankonsentrat (U3O8, ofte kalt nettopp “yellow cake”) for å lagre det fysisk. Hensikten er ene og alene å gi finansielle investorer eksponering mot prisen på uran. Ifølge Andersland skaper investeringen muligheter:
– Stadig flere gruver sliter med operasjonelle utfordringer av ymse varighet, og i et stramt marked øker dette faren for price spikes. Investeringen i Yellow Cake gir oss mulighet til å dra nytte av volatilitet i uranprisen på en helt annen måte enn gruveaksjer, som i begrenset grad reagerer på kortvarige prisbevegelser. Kommer det price spikes, står vi klare til å ta profitt, avslutter Andersland.
