Debattinnlegg: Adm. direktør Sten-Roger Karlsen, Investinor
Regjeringen har gitt Investinor i oppdrag å vurdere hvordan vi i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet.
Norge er ikke alene om disse tankene. Over hele Europa diskuteres det hvordan pensjonskapital kan bidra til økt innovasjon og produktivitetsvekst.
Å mobilisere mer privat kapital, særlig fra pensjonsfond, er et av flere konkrete tiltak tidligere ESB-sjef Mario Draghi foreslår i sin omfattende rapport om hvordan kontinentet kan øke sin konkurransekraft vis-à-vis USA og Kina.
Også i Storbritannia har myndighetene foreslått konkrete tiltak for å øke pensjonskassenes investeringer i unoterte aktiva som tidligfasefond. Hensikten er å «fyre opp» den britiske økonomien, ifølge finansminister Rachel Reeves.
Britiske pensjonsfond investerer mindre i oppstartsselskaper sammenlignet med USA, Canada og Australia. Som et resultat sliter innovative britiske selskaper med å hente vekstkapital fra lokale investorer. Risikoen for utflagging øker, og utenlandske investorer kan høste fruktene av britisk forskning og innovasjon mens Storbritannia går glipp av fremtidige enhjørninger.
Man trenger ikke å dra lenger enn til Danmark eller Finland for å finne aktuelle løsninger
Høye forvaltningskostnader og små venturefond oppgis ofte som en hovedårsak til at pensjonsfond allokerer lite til unoterte aktiva. Den fragmenterte fondsstrukturen krever både kompetanse og ressurser på investorsiden. I både Storbritannia og Canada har myndighetene derfor tatt til orde for ulike fond-i-fond-strukturer og andre «pooling»-mekanismer som kan gi pensjonsfondene kostnadseffektiv eksponering mot denne aktivaklassen, ifølge LSE Business Review.
Det er blant annet derfor regjeringen har bedt Investinor vurdere et partnerskap med private eiere som pensjonskasser for å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet. Vi fikk oppdraget for under to uker siden, og vil trenge litt tid for å gi et godt svar. Det er rart at forslaget sables ned allerede før det er vurdert.
Man trenger ikke å dra lenger enn til Danmark eller Finland for å finne aktuelle løsninger. Dansk Vækstkapital (DV) er et samarbeid mellom staten og danske pensjonsselskaper om å stille risikovillig kapital til rådighet for gründere og små og mellomstore virksomheter. DV investerer på kommersielle vilkår i ulike private fond, som på sin side investerer i oppstartsselskaper. Dette er en såkalt fond-i-fond-struktur hvor private forvaltere velger investeringsobjektene.
I Finland har søsterorganisasjon Tesi forvaltet den helkommersielle fond-i-fond-løsningen KRR siden 2009, der store finske institusjonelle investorer deltar med kapital sammen med Tesi. Siden oppstarten har KRR investert i 44 fond og 350 selskaper som har skapt 6,7 milliarder euro i verdier og 33.000 nye jobber, ifølge hjemmesiden.
Investinor har både et mandat for direkteinvesteringer i selskaper og et mandat som investerer i kjente venturefond som blant annet Hadean Venture, Startuplab og Sandwater. Siden oppstarten i 2020 har fondsmandatet investert i totalt 28 private fond, som igjen har investert i over 500 selskaper. Fondsmandatet har oppnådd en avkastning på 9,6 prosent siden oppstart (netto IRR).
Trolig vil et partnerskap mellom Investinor og private pensjonsselskaper skje gjennom dette fondsmandatet, og det er derfor naturlig å sammenlikne med historisk avkastning for dette mandatet.
Norske pensjonskasser, med rundt 500 milliarder kroner under forvaltning, vil med en modell som Dansk Vækstkapital eller KRR få tilgang til en kompetent, diversifisert og kostnadseffektiv måte å investere i venturefond på, samtidig som oppstartsselskaper får bedre tilgang på kapital på et kritisk tidspunkt.
Sten-Roger Karlsen
Adm. direktør i Investinor
