– Det mest dramatiske i dag er at det for utflyttinger fra i dag, 7. oktober, innføres en «exitutbytteskatt». Den går ut på at 70 prosent av utbytter skal betales som avdrag på exitskatten. Det innebærer blant annet at hvis man har flyttet til et land med utbytteskatt høyere enn 30 prosent så går hele utbyttet til skatt. Med dette skjerpes exitskatten enda kraftigere fra i dag, og utflyttere kan i langt mindre grad basere seg på å leve av løpende utbytter – selv om de stammer fra verdiskapning etter utflytting, sier Hauge.
Han synes likevel det er bra at exitskatten ikke rammer når arvingene bor i Norge eller de som kan flytte til Norge innen 12 år.
– Gave- og dødssexitskatt med en så lav terskel som 100 000 er meningsløs lav. Dette truer jo ikke Norge, men skaper masse komplikasjoner. Burde minst vært på de samme 3 millionene som gjelder for utflytting, sier Hauge.
– Hva burde vært gjort på generell basis for å gjøre reglene mer levelige?
– Minst utsettelse i 20 år. Og rentefritak. Reberegning av gevinst ved verdifall burde vært med. Dette er en sikkerhetsventil for å hindre at ikke utflyttere skattlegges for en hypotetisk verdi.
– Og unntak i 10 år for innflyttere. Disse kunne hatt en slik femårsregel som gjaldt frem til 2022. Da kunne vi vært attraktivt for eksperter og investorer. Danmark og Tyskland har unntak på 7 år.
– Exitutbytteskatt trer først inn når utbyttene overstiger en terskel. I Tyskland er den 25 prosent av markedverdi. Nå inndras så å si hele utbyttene i skatt fra første krone til exitskatten er nedbetalt. Det kan bli blytungt, sier Hauge.
– Det er krise
Regjeringen vil innføre betalbar exitskatt på latente gevinster innen 12 år for alle som flytter fra Norge, slik regjeringen foreslo 20. mars.
– Det er krise å komme med en slik hard exitskatt med kun 12 års utsettelse. Og det vil ikke hindre utflyttingen. Det er krise for grundermiljøene, sier skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein.
– Det er flere som har flyttet ut siden mars. De blir ekstra redde nå, for de får en slik skatt ikke basert på verdiene man realiserer for, men verdien når man flytter ut, sier Hauge.
Problemet med dette er at særdeles mange gründerprosjekter mislykkes.
– Hvor mange er det egentlig som lykkes? 1 av 10 eller 1 av 100? Da blir verdsettelsen ved skattelegging feil for 9 av 10 tilfeller eller for 99 av 100, sier Hauge.
– Og da må man flytte hjem igjen innen 12 år.
– Urimelig forskjell
Det er ikke kun et problem når skatte skal betales, men også tidligere, ifølge Hauge.
– Det løper renter – det er også en urimelig forskjell fra det realisasjonsprinsippet som ellers gjelder, sier han.
– Man må stille sikkerhet for exit-skatten, og det gjøres gjerne i aksjene. Og når de faller i verdi har man ikke tilstrekkelig sikkerhet i aksjene lenger heller, sier Hauge.
Dette poenget har imidlertid regjeringen tatt over seg.
– Det er viktig at verdifall på aksjer stillet i sikkerhet ikke trigger betaling. Imidlertid vil utbytteutdelinger fra i dag trigge betaling, noe som er klar innstramming, sier Thommessen-advokat Espen Ommedal.
– Det oppleves som en krise for gründermiljøene å ha denne typen hard exitskatt uten reberegning basert på endelig gevinst, sier Harald Hauge.
– Det vi hører og ser er at flere gründerselskaper heller ansetter i Sverige og i Danmark i stedet for i Norge med denne usikkerheten. Det er noe vi har hørt fra flere selskaper, sier Hauge.
Han etterlyser unntak for utenlandske eksperter og investorer som kun er her noen få år. Men det etterlyste ikke regjeringen.
