Gjestekommentar: Christian Lie, sjefstrateg i Formue
Bob Dylan ga i 1964 ut det som ble gjennomgangsmelodien for et tiår med store forandringer. På samme måte er også vi inne i en æra med store økonomiske, politiske og sosiale endringer. Interessant nok har vi de siste årene samtidig sett at den rådende stemningen i finansmarkedene, selv på kort sikt, synes å endres hyppigere enn før. Hvorfor er det slik, og hva kan det bety for deg og meg?
Det økonomiske vs. det psykologiske spillet
Markedsutviklingen har siden tidenes morgen alltid vært urolig, der oppturer ofte uventet blir til nedturer og omvendt. Nærmest kontinuerlig økonomisk vekst har likevel løftet inntjeningen og dermed aksjekursene over lengre tidsperioder. Fra dag til dag, eller måned til måned, er det likevel investorenes forventninger som preger kursutviklingen mest, der gode tider kan gi grobunn for ekstrem optimisme, mens gryende frykt i verste fall blir til panikk. Følelser som frykt og grådighet kan få aksjemarkedene til å svinge mye mer enn utsiktene for økonomien og inntjeningen skulle tilsi.
Fire grunner til hyppigere stemningsskifter
Ordet narrativ kan brukes for å forklare hva som er den rådende «historien», forklaringen eller forventningen blant investorer. Bare gjennom 2023 og 2024 har jeg observert mange skifter i det rådende markedsnarrativet og hvordan det uttrykkes i norske og utenlandske finansaviser. Illustrasjonen under viser min egen oppfatning av disse skiftene, sammen med børsutviklingen.
1. Investorenes sentralbank-besettelse:
I årene etter finanskrisen har særlig den amerikanske sentralbanken (Fed) ved gjentatte anledninger respondert raskt ved tegn til problemer i markedene. Investorer, analytikere og finansmedia har samtidig blitt besatt av å tolke hvert ord og hver handling. Det har blitt stadig viktigere å forsøke å spå hva Fed vil gjøre med styringsrenten eller med det som i mange år var «pengetrykking». Enkelte mener sentralbankens frykt for panikk i markedene skyldes at verdien av finansielle investeringer de siste årene har blitt en mye større andel av økonomien enn før. Finanskriser kan derfor raskt bli økonomiske kriser. Etter store kursfall i aksjemarkedet gjennom fjerde kvartal 2018, endret sentralbanken i USA fra å varsle flere renteøkninger i 2019, til faktisk å kutte renten tre ganger. Det bidro til at S&P 500 endte det året med en avkastning på 31 prosent. Endringer i sentralbankens formuleringer, og ikke minst hyppige skifter i hva investorene tror Fed vil gjøre, kan gi raske retningsendringer i markedene.
2. Mer utydelige økonomiske sykluser
Før finanskrisen var det relativt vanlig med markante opp- og nedgangskonjunkturer. Det var flere perioder der økonomien virkelig akselererte, samt flere tydelige nedturer og resesjoner. Dette bidro også til større variasjoner i verdsettelsen av aksjer, der de kunne bli ekstremt dyre når optimismen ble overdreven, og ekstremt billige når panikken var et faktum. Etter finanskrisen har vi i prinsippet hatt verken en kraftig oppgangskonjunktur i amerikansk/global økonomi, eller en «naturlig» resesjon. Unntaket er selvsagt pandemien, da myndighetene selv innførte så strenge restriksjoner at en resesjon ble uunngåelig. Ditto med den sterke rekylen både i økonomien og aksjemarkedene etter gjenåpningen. Høykonjunktur ja, men utelukkende utløst av oppdemmet etterspørsel fra pandemien.
Den økonomiske veksten har samtidig vært avtakende. I årene 1985-2007 var gjennomsnittlig global BNP-vekst 3,8 prosent, mens den i perioden 2012-19 var på 3,4 prosent. Tar vi med forventet BNP-vekst for 2024 og 2025, ligger gjennomsnittlig BNP-vekst for 2022-25 an til å bli bare 2,7 prosent. Lavere økonomisk vekst, men også lavere variasjoner eksempelvis i arbeidsledighetsrater og forbruksnivåer, har gjort det vanskeligere for investorene å forstå hvor vi er i den økonomiske syklusen.
3. Teknologisk utvikling
Både profesjonelle investeringsmiljøer og privatinvestorer har i økende grad tatt i bruk avansert teknologi til å gjennomføre investeringer og gjøre analyser. Fremveksten av algoritme-baserte aktører og såkalt «high frequency trading» kan bidra til å forsterke retningsendringer på ulike investeringsområder. Andelen transaksjoner i amerikanske aksjer utført av slike systemer antas å være 60-70 prosent.
Samtidig kan den økende populariteten av kortsiktig aksjehandel blant privatinvestorer også skape mer kortsiktige svingninger, ikke alltid forklart ved underliggende økonomiske eller selskapsspesifikke forhold. Trender og forventninger har i økende grad blitt forsterket gjennom ulike sosiale medier og såkalte «finfluensere». Privatinvestorer har i gjennomsnitt stått bak 20-25 prosent av handlene i det amerikanske aksjemarkedet de siste 2-3 årene, om lag en dobling av andelen fra før finanskrisen.
4. Nye investeringsprodukter
Investeringsformen som har hatt den desidert raskeste veksten de siste årene er børsnoterte indeksfond, eller såkalte «ETF» («Exchange Traded Funds»). I dag finnes det godt over 12.000 ulike ETF-er som handles via 80 ulike børser i 63 land. En ETF kan investere i alt fra noe som enkelt som en global aksjeindeks eller i rentepapirer, til noe så esoterisk som aksjer innen dyremat eller en enkelt råvare som tinn eller sukker. Slike fond kan i prinsippet handles så ofte man bare orker, forutsatt at det er kjøpere og selgere nok. Verdien av alle ETF-er har bikket 13.000 milliarder dollar globalt. Fremveksten av slike fond som kan handles hyppig kan også være en faktor som bidrar til raske stemningsskifter i finansmarkedene. For ethvert nytt narrativ, finnes det nå hundrevis av børsnoterte indeksfond som raskt gir direkte eksponering mot akkurat disse forventningene.
Jeg oppfatter at det rådende markedsnarrativet ser omtrent slik ut
USA og verdensøkonomien unngår resesjon, nå med håp om drahjelp fra Kina.
Fordi inflasjonen har falt i USA og eurosonen, ventes det nesten 1,8 prosentpoeng nye rentekutt fra Fed innen 2026, og drøye 1,7 prosentpoeng med nye kutt i eurosonen. Mange mener det er lite realistisk med så store rentesenkninger, uten større økonomisk svekkelse.
Inntjeningsveksten for globale aksjer ventes å bli sterke 10 prosent i år og 13 prosent neste år. Med mindre økonomien akselererer, må videre vekst i lønnsomheten i hovedsak komme fra økte fortjenestemarginer. I USA tror analytikerne på nær rekordhøye marginer i 2025. Uten særlig omsetningsvekst, må kostnadene kuttes eller produktiviteten bedres ytterligere.
Basert på markedsutviklingen så langt ventes verken krigen i Ukraina eller i Midtøsten å få store økonomiske konsekvenser. Oljeprisen har steget 7 prosent den siste uken, men er om lag uendret siden årsskiftet. Bank of America mener oljeprisen må overstige 100 dollar pr. fat før dette gir markante negative effekter til verdensøkonomien og inflasjonen.
Forventningene om økonomisk stabilisering, god inntjeningsvekst og fallende renter har bidratt til at globale, amerikanske og europeiske børser er nær historiske toppnoteringer.
Det er umulig å vite på forhånd!
Som vist i grafen med alle de fine fargene og i argumentasjonen under den, går det ganske ofte fra opptur til nedtur, og den «gjeldende» forklaringen byttes ut med en ny. Hva som vil prege markedsutviklingen og ikke minst finansavisene om tre, seks eller 12 måneder er dermed i praksis umulig å vite i dag. Fordi stemningen også synes å skifte raskere enn før, blir det å ta kortsiktige investeringsvalg enda mer krevende. Er du forsiktig fremtidsoptimist, har en godt sammensatt portefølje og kan lese faglitteratur, skjønnlitteratur eller se en god film fremfor å lese finansnyheter, da er du godt rustet.
Christian Lie
Sjefstrateg i Formue
