Av sjefstrateg Christian Lie, Formue
Noen husker kanskje den berømte filmen fra 1989, med Michael J. Fox i hovedrollen, der hans fiende nr. 1 «Biff», får tilgang til fremtidige sportsresultater og blir rik ved å vedde på utfallet i forkant. Victor Haghani og James White fra kapitalforvaltningsselskapet Elm Street i London, ville teste ut om en investerings-variant, der forsøkspersonene fikk morgendagens finansnyheter servert i dag, ga dem forutsetninger for kortsiktig suksess som markedsspekulanter.
Forsøket var også et tilsvar på forfatteren og akademikeren Nassem Nicholas Talebs påstand på Twitter/X om at;
«I conjecture that if you gave an investor the next day’s news 24h in advance he would go bust in less than a year”.
.. og kommentaren på samme plattform fra tidligere toppsjef i Goldman Sachs, Lloyd Blankfein;
«This is one of those trading days where if you had the news in advance (above-expected CPI), you REALLY would have lost a lot of money”.
Utgangspunkt: 50 dollar og frie rammer
De 118 personene som ble valgt ut til studien var i hovedsak økonomi- og finansstudenter fra anerkjente universiteter. De fikk ikke vite på forhånd hva studien gikk ut på. Hensikten var å undersøke om studentene ved å få tilgang til forsiden av papirutgaven av Wall Street Journal kunne investere et fiktivt beløp i aksjer (S&P 500) og/eller obligasjoner (amerikansk statsobligasjon med 30 års løpetid) med suksess. Forsiden de fikk presentert var fra femten ulike datoer, fordelt på en forside for hvert av årene mellom 2008 og 2022.
For å gi deltagerne mulighet til virkelig å slå på stortromma dersom de ble overbevist om hvordan markedene ville utvikle seg, fikk de mulighet til å belåne det opprinnelig beløpet på 50 dollar opp til 50 ganger innsatsen. De fikk også anledning til å posisjonere seg for kursfall ved å innta såkalte «short-posisjoner». Med andre ord frie rammer til å kunne utnytte morgendagens nyheter til å gjøre lønnsomme investeringer i dag. Over en serie av 30 isolerte veddemål (aksjer + obligasjoner på 15 ulike tidspunkter tilbake i tid), ble porteføljeverdien med gevinst eller tap oppdatert i forkant av hvert nye veddemål.
Av de 15 valgte datoene mellom 2008 og 2020, inkluderte fem av dem publisering av en ny amerikansk arbeidsmarkedsrapport, fem med rentebeskjed fra sentralbanken og de resterende tilfeldige datoer, men kjennetegnet av store kursbevegelser.
Skuffende resultater
Etter at alle handelsrundene var gjennomført viste det seg at halvparten hadde tapt penger, og en av seks gikk «konkurs». Den gjennomsnittlige avkastningen i studien ble 3,6 prosent. Dette til tross for at de fikk lese forsiden på påfølgende dags Wall Street Journal 36 timer før avslutningen av nåværende handelsdag. Notisen med aksjekurser og renteutvikling på forsiden av avisen var naturlig nok strøket over.
Av de omtrent 2.000 isolerte veddemålene deltagerne gjennomførte, traff de blink på retningen for aksjer og obligasjoner samtidig i 51,5 prosent av tilfellene. De traff noe bedre på obligasjoner isolert sett, men valgte gjennomgående å investere mindre penger i obligasjoner enn aksjer. Med andre ord skyldtes den skuffende avkastningen to ting; at de ikke klarte å spå markedsretningen særlig godt, og at de ikke investerte nok når de var som sikrest på hvordan kursene ville utvikle seg.
Flere av deltagerne tok gjennomgående altfor høy risiko (via belåning) sammenlignet med hvor god grunn de hadde til å være overbevist om å lykkes. Forfatterne av studien mener dette indikerer at mange har en tendens til å overvurdere hvor god indikasjon nyheter gir for fremtidig avkastning.
Ikke for «folk flest»?
Ettersom spillet er tilgjengelig for alle å prøve har forfatterne også samlet inn resultatene fra 1.500 vilkårlige personer som har testet det. Medianavkastningen for disse var minus 30 prosent, kun fire av ti tjente penger og litt over en tredjedel tapte alt.
De inviterte i tillegg inn fem profesjonelle markedsaktører til å prøve lykken i spillet. Dette var folk fra hedgefond og investeringsbanker. Proffenes gjennomsnittlige avkastning etter 15 runder var 130 prosent. Ved en tredjedel av alle mulige investeringstidspunkter valgte de ikke å investere i det hele tatt, mest fordi morgendagens nyheter ikke ga tydelige nok signaler. De tok derimot større risiko hvis de følte nyhetsbildet ga høy sannsynlighet for en bestemt kursutvikling. Som gruppe hadde de en samlet treffsikkerhet på markedsretningen på 63 prosent.
Hva kan vi lære av dette?
Nå er kanskje ikke forsiden på papirutgaven av Wall Street Journal den ultimate spåkulen, men den gir likevel oversikt over de viktigste markedsnyhetene. De siste årene har det heller ikke manglet på episoder der økonomiske nyheter har pekt i en retning (positivt eller negativt), men der finansmarkedene likevel gikk i motsatt retning av det man hadde forventet. Hva som driver markedsutviklingen kan nemlig skifte ganske ofte, der «good news» fra økonomien noen ganger oppfattes som bra for aksjemarkedet, og andre ganger ikke.
En annen faktor som har blitt stadig viktigere etter pandemien, er at de økonomiske nøkkeltallene som publiseres i større grad enn før blir endret i ettertid. Dermed kan finansmarkedene ofte reagere på feil grunnlag. Nylig viste justerte tall fra arbeidsmarkedet i USA at det hadde blitt skapt 818.000 færre jobber enn først meldt i perioden mars 2023 til mars 2024, en feilmargin på 30 prosent.
Oppsummert forsterker dette min oppfatning om at kortsiktige veddemål i finansmarkedene handler om spekulasjon og har lite med velfunderte investeringer å gjøre. Å hoppe fra det ene til det andre i håp om raske gevinster er «financial entertainment.» Innmari moro når det går bra, men også med skyhøy risiko for å tape massevis. Selv med morgendagens nyheter servert i dag, er det ingen selvfølge at man kan tjene penger på det. Betryggende kanskje at fagfolkene i studien lykkes best.
En bred investeringsportefølje som kan stå seg gjennom både solskinn og ruskevær, og der man ikke lar seg påvirke av kortsiktig støy, er å foretrekke hvis man ønsker å skape eller bevare verdier for det lange løp.
