Debattinnlegg: Sten-Roger Karlsen, adm. direktør i Investinor
Som forvalter av offentlige midler er Investinor forberedt på kritisk journalistikk. Men etter Finansavisens bredt anlagte artikkel i lørdagsavisen, vil jeg minne om at investeringer i innovative teknologibedrifter med stort vekstpotensial, som utgjør hovedtyngden av våre investeringer, utvikler seg noe annerledes enn alminnelige bedrifter.
Amazon gikk med underskudd i ti år før det ble lønnsomt. Teslas første positive årsresultat kom så sent som i 2020. Spotify er ennå ikke i mål, men analytikere tror 2024 kan bli et vendepunkt.
Det koster altså å vokse. Og de aller fleste vekstselskaper har planlagt med røde tall i mange år.
Gitt den humpete veien, kan det bli fristende for finanspressen å boltre seg i negative overskrifter
I venturebransjen snakker man gjerne om J-kurven, hvor avkastningen fra de beste investeringene kommer sent i livsløpet. Men med ventureinvesteringer vet man ikke hvilket selskap som vil lykkes på forhånd – eller når veksten vil komme for alvor.
Dette vet jeg en del om. Før jeg tok over som adm. direktør for Investinor i mai, ledet jeg Ørn Software. Selskapet ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet, og brukte nesten 30 år på å få en omsetning på drøyt 20 millioner kroner.
I 2017 tok Viking Venture kontrollen i selskapet. Jeg ble satt inn som konsernsjef, og i løpet av drøyt fire år gjennomførte vi ni oppkjøp, ekspanderte til fire land, tidoblet antallet ansatte, mer enn 11-doblet lisensinntektene og tok selskapet på børs. Bare noen måneder etter noteringen ble Ørn solgt til et internasjonalt konsern og tatt av børs. Salgsvederlaget var på nesten 1 milliard kroner.
Lærdommen er todelt: For det første hadde ikke dette vært mulig uten en offensiv ventureinvestor i ryggen. For det andre tapte Ørn Software penger i nesten hele denne perioden. Likevel ble det en fantastisk reise for eiere og nøkkelansatte i Ørn. Dette illustrerer at vekst er en investering snarere enn en utgift for de fleste startups og vekstbedrifter.
Investinors formål er å investere risikokapital i tidligfase på kommersielle vilkår. Våre porteføljebedrifter utvikler nye produkter og tjenester med såkalt stor innovasjonshøyde. Bedriftene har stort potensial, men risikoen er svært høy.
I porteføljen finner man legemiddelselskaper, halvlederselskaper og teknologiselskaper som forsøker å kommersialisere avansert forskning som springer ut av blant annet NTNU-miljøet i Trondheim. Disse selskapene går nærmest per definisjon med til dels store underskudd over flere år.
Europa ligger milevis bak USA, og uten en ny Marshall-plan for å få opp produktiviteten, kan kontinentets eksistens rett og slett være truet
Selskaper innen hardware eller biotek krever mye utviklingskapital før inntektene skapes. Risikoen er høy, men gevinsten kan bli eventyrlig om man lykkes. Det fikk Investinor erfare da vi solgte vår andel i legemiddelselskapet Calliditas i 2020. Gevinsten var på over en halv milliard kroner. Selskapet hadde ennå til gode å tjene penger da vi solgte posten vår.
En mangfoldig portefølje, der investeringene har varierende rullebane frem mot lønnsomhet, gjør at verdiskapingen i selskapet først kommer til syne etter mange år. Gitt den humpete veien, kan det bli fristende for finanspressen å boltre seg i negative overskrifter.
Men betyr dette at vi – som nasjon – skal slutte å investere i slike tidligfasebedrifter? Menon Economics, landets kanskje fremste analysemiljø på feltet, pleier å påpeke at det trolig foreligger en markedssvikt i det norske markedet for risikokapital. Oppstartsbedrifter får ikke tilgang på tilstrekkelig mengder risikokapital. Men markedssvikten hemmer verdiskapning og vekst også i samfunnsøkonomisk forstand. Dermed går man glipp av positive eksterne effekter som innovasjon, kunnskap og nettverk.
Vi synes Kristian Øvsthus, partner i venturefondet Idékapital, sa det godt ved en tidligere anledning i Finansavisen:
«Det trengs risikokapital for å investere i selskapene som skal utgjøre grunnmuren i fremtidens næringsliv. Som teknologinasjon er vi fortsatt i en tidlig fase, og det betyr store investeringer nå. Investinor er en viktig del av denne innovasjonsøkonomien. Om vi som nasjon nå gjør de riktige grepene, kan vi som et lite land bli en stor aktør på den internasjonale teknologiarenaen i fremtiden».
Investinor har for ordens skyld investert i to av Idékapitals fond. Ønskes en uhildet kilde, kan man i stedet lytte til Italias tidligere statsminister Mario Draghi, som i forrige uke la frem en dyster rapport om EUs konkurransekraft.
Europa ligger milevis bak USA, og uten en ny Marshall-plan for å få opp produktiviteten, kan kontinentets eksistens rett og slett være truet. Draghi etterlyser tyngre investeringer i teknologi og vekstselskaper, og mener oppgaven er for alvorlig til å bli overlatt til det private.
Også det offentlige må investere mer i morgendagens næringsliv, mener Draghi – slik man gjør i blant annet Norge. For å høste i morgen, må man så i dag.
Sten-Roger Karlsen
Adm. direktør i Investinor
