<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Baluba i markedet etter WSJ-artikkel – Goldman med stikk

En Wall Street Journal-artikkel endret Fed-prisingen markant etter å ha drøftet 25 eller 50 basispunkter rentekutt.

Publisert 13. sep.
Oppdatert 13. sep.
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 237 ord
25 ELLER 50: Marriner S. Eccles Federal Reserve-bygget i Washington, DC, USA, Foto: Bloomberg

Nick Timiraos i The Wall Street Journal publiserte en artikkel på torsdag som skapte reaksjoner på Wall Street. Timiraos er sjef for økonomidekningen til WSJ, og er avisens korrespondent for sentralbanken i USA (Fed).

I artikkelen drøfter Timiraos om Fed burde kutte med 25 eller 50 basispunkt. Artikkelen antyder 50 basispunkt, blant annet fordi Jon Faust, tidligere seniorrådgiver til Jerome Powell, sa: «Det kan gå begge veier (...) men jeg heller mot 50. Rimelig sjanse for at FOMC også ender opp der.»

Fed-prisingen endret seg markant som følge – fra 15 til 45 prosent sannsynlighet for dobbeltkutt i september-swaps, i løpet av noen få timer.

Overraskende

Timiraos sin artikkel var overraskende for flere, særlig etter inflasjonstallene fra onsdag som var litt høyere enn ventet. Fed-prisingen tolket KPI-tallene som at man må være noe mer forsiktig med rentekutt.

Senere på torsdagen la Paolo Schiavone, rente-trader i Goldman Sachs, ut et notat. «Overraskende artikkel,» ifølge Schiavone.

«Fed er mer sannsynlig å kutte med 25 basispunkter rett og slett fordi dette ikke er en kildebasert referanseartikkel,» sier Schiavone.

Han fortsetter: «En WSJ-artikkel som endret Fed-prisingen med 4 basispunkter for september. Markedet viser fragilitet. Dette er grunnen til at USD/JPY tester årets laveste nivåer på 141, og hvorfor gull stiger til nye høyder.»

Schiavone påpeker også at «dette er ikke en normal syklus (...) bruker man 2s/10s så forenkler du syklusen.»

Han oppsummerer «den meget velskrevne WSJ-artikkelen» og konkluderer «det vil være livlig, noe som betyr at politikkvolatiliteten egentlig ikke forsvinner.»