<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

PE: Dyrere og mindre likvid, men er det et problem?

Kritikken er at private equity er mindre likvid og forvaltningshonorarene høyere. Oljefondet bør likevel investere, mener Joachim Høegh-Krohn i Turnstone.

Publisert 19. aug.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 494 ord
MERAVKASTNING: Private equity har også vokst betydelig over tid, og utgjør nå rundt 10 prosent av det totale aksjemarkedet, skriver Joachim Høegh-Krohn. Foto: Iván Kverme

Debattinnlegg: Joachim Høegh-Krohn, adm. direktør i Turnstone

Det har vært tilløp til debatt om private equity (PE) i Finansavisen i sommer. Men hva er private equity? Som andre aksjefond, er det stor variasjon. Noen investerer i tidlig fase og kalles venture capital, mens andre investerer i store bedrifter og kalles large cap buyout.

Det som ligger i bunn er at PE-fond kjøper unoterte bedrifter med mål om å videreutvikle dem, før de etter noen år blir solgt. Noen er selvsagt dyktigere til dette enn andre, noe investorene må ta med i vurderingen.

Spørsmålet som har vært reist fra noen kritikere, og det er det interessante, knytter seg til om det er strukturelle forhold ved PE-markedet som gir risiko eller muligheter.

Private equity må sees som en del av en større portefølje

Dette sees gjerne opp mot det børsnoterte aksjemarkedet. Kritikken er at private equity er mindre likvid og forvaltningshonorarene høyere. Det er riktig, men er det et problem? Utgangspunktet er jo ikke at en skal selge alt en har på børs og investere det i private equity. Private equity må sees som en del av en større portefølje. Da er det viktig å ta inn over seg at private equity har andre egenskaper enn børsnoterte aksjer.

Den kanskje viktigste strategien i private equity er «buy & build», altså oppkjøp av flere bedrifter i samme segment for å bygge en større. Også kalt konsolidering. Oppkjøp og konsolidering skjer også på børs, men på grunn av rammebetingelsene for noterte selskaper skjer dette hyppigere utenfor enn på børs. Dette er også årsaken til at private equity i økende grad kjøper bedrifter av børs. Og bedriftene på børs er gjerne store og ferdig konsoliderte.

Konsolidering gir stordriftsfordeler i form av lavere kostnader, sterkere markedsmakt og lavere kapitalkostnader. Dette er en del av bakgrunnen for at oljefondforvalter Norges Bank Investment Management (NBIM) finner at private equity over tid har hatt 3–4 prosent meravkastning i forhold til børs.

Renteoppgang vil alltid redusere verdsettelsen av aksjer. Samtidig er det en myte at private equity har høyere gjeldsgrad enn børsnoterte bedrifter. Tvert imot vil en PE-investering være mindre påvirket av sykluser, siden konsolideringsgevinstene kan hentes ut i både gode og dårlige tider.

Markedsforholdene påvirker også ulike strategier ulikt. For Turnstone, som kjøper nøye utvalgte bedrifter fra PE-fond med utålmodige investorer eller PE-fond fra utålmodige investorer, er det ikke et problem at private equity ligger litt bak skjema når det gjelder å selge bedrifter. Tvert imot. Erfaring og nettverk gir store fordeler i PE-markedet, mens det er egentlig lite verdt for handel i børsnoterte aksjer.

Private equity har også vokst betydelig over tid, og utgjør nå rundt 10 prosent av det totale aksjemarkedet. Dette og meravkastningen er grunnen til at noen av de største institusjonelle investorene i verden investerer rundt 30 prosent av porteføljen i private equity. Av samme grunner bør også Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) investere i private equity.

Joachim Høegh-Krohn

Adm. direktør i Turnstone