<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vi har vinnerne og taperne

Publisert 9. aug.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 389 ord
Article lead
lead
Foto: GettyImages
Foto: GettyImages

Hvordan slår oljeprisen ut i regnskapet? Hvilke selskaper tjener – eller taper – på høyere renter. Har noen selskaper økt staben kraftig? Hvordan har offentlig eide selskaper klart seg sammenlignet med privat eide?

Kapital har nå i 50 år presentert den første og den mest oppdaterte oversikten over aktørene som dominerer det norske næringslivet. Sommerutgaven summerer opp resultatene og verdiskapningen for Norges 500 største bedrifter.

Vi har vinnerne og taperne, de største skattebetalerne og de største underskuddene.

I de siste tre–fire årene har næringslivet, både her i Norge og globalt, møtt store utfordringer som ikke bare har vært et resultat av forhandlinger med kunder eller utviklingen av produksjonen. Pandemi og krig har påvirket alt fra priser på råvarer til renter og lønnskostnader – forhold som også har skapt betydelige bevegelser for mange norske bedrifter.

Målt mot disse ekstreme bevegelsene ble 2023 nærmest et hvileår. Det er nesten urettferdig å sammenligne dette året med unntaksåret 2022, og dersom vi flytter blikket tilbake ytterligere et par år, endte 2023 med gode resultater for svært mange bedrifter.

Næringslivet kom tilbake i en normaltilstand.

De rene tallene forteller likevel at den samlede omsetningen for Norges 500 største bedrifter i 2023 falt med fem prosent til 6.400 milliarder kroner. Driftsmarginen falt fra 27 til 18 prosent, og resultatet etter skatt gikk ned fra 750 milliarder til 525 milliarder kroner.

Bidraget til statskassen i form av skatter ble redusert med over 400 milliarder kroner og endte på 625 milliarder i sum for alle de 500 største.

Sommeren er høytid for innrapportering av regnskaper, og Kapital har som vanlig hatt tett kontakt med konsernsjefer, finansdirektører og kommunikasjonsansvarlige i landets største bedrifter. Samarbeidet har alltid vært godt, og det har også vært tilfelle denne sommeren. Brønnøysund og selskapenes nettsider med årsrapporter er også en viktig kilde i innsamlingen av tallene.

Helseforetak presenterer seg gjerne som betydelige aktører både nasjonalt og regionalt, men vi har ikke med deres tall i oversikten. De hører ikke med når næringslivets helsetilstand skal beskrives.

Et økende antall selskaper opererer også med dollar eller euro når de presenterer regnskapene. Vi bruker da konsekvent snittkursen for valutaen for hele året. Det er ikke mulig å ta hensyn til sesongmessige variasjoner eller andre endringer av virksomheten i løpet av året når vi konverterer utenlandsk valuta til norske kroner.