Det sies at finansmarkedene tar trappen opp og heisen ned, og mandagens børsutvikling bidro til å bekrefte dette. Euro Stoxx-indeksen stupte 2,4 prosent, noe som innebærer at nesten hele oppgangen siden nyttår har forduftet. Indeksen er nå bare 19 prosent høyere enn toppnoteringen i 2000, hvilket gir en annualisert vekst på elendige 0,7 prosent.
Mandagens europeiske taperliste inkluderte finansaksjer, særlig i de mest vanstyrte økonomiene – Hellas, Italia og Frankrike. BNP Paribas, SocGen og Credit Agricole sank med 2-3 prosent, mens UniCredit tapte godt over 3 prosent. Bankene er et giret veddemål på sine hovedmarkeders økonomiske utvikling, så nedturene gjenspeiler økt resesjonsfrykt.
Selgere av aksjefond fokuserer uansett på USA, der den langsiktige avkastningen har vært langt bedre. Mandag ettermiddag var S&P 500 og Nasdaq ned med henholdsvis 3,3 og 4,0 prosent, men begge indeksene har likevel steget med 8-9 prosent siden nyttår.
Teknologiaksjer ledet an i børskollapsen, og ved firetiden hadde Intel, Nvidia, Super Micro Computer stupt 7-8 prosent. Også de amerikanske bankene fikk gjennomgå, og Citigroups børsverdi krympet med hele 6 prosent.
En årsak til børsfallene er økt usikkerhet rundt USAs økonomi, og særlig landets arbeidsledighet. En annen er at japanske yen siden 10. juli har styrket seg med 14 prosent mot dollaren. Dette, kombinert med Japans nylige renteheving, har skapt panikk blant tradere som har lånt billig i Japan for å investere i andre land. Nå reverseres disse posisjonene gjennom store verdipapirsalg, med dramatiske kursfall som en konsekvens.
For øvrig publiserte Berkshire Hathaway sin kvartalsrapport. Buffett-konglomeratet slo konsensusestimatet med god margin. Investorene søker imidlertid også tegn på hvordan «Orakelet i Omaha» tolker dagens finansmarked. I så måte var Berkshires salg av nesten halvparten av sine Apple-aksjer et «bearish» signal, og det samme gjaldt kontantbeholdningen på rekordhøye 277 milliarder dollar. Beløpet tilsvarer en firedel av konsernets børsverdi.
