Gjestekommentar: Cornelius Konow Rieber-Mohn, senioradvokat, Johan K. Engelschiøn, advokat og partner, og Morten H. Christophersen, advokat og partner – alle i RSM Advokatfirma
For noen er eierbeskatningen – altså kombinasjonen formuesskatt og utbytteskatt – rett og slett blitt så høy at de er nødt til å flytte ut av landet av hensyn til bedriften. Dagens økonomiske situasjon, med økte skattekostnader og høyere renter, har gjort det klart at de ikke klarer å konkurrere med utenlandske virksomheter når konkurransevilkårene er så forskjellige. Utenlandske eiere betaler som kjent ikke formuesskatt i Norge og har generelt en lavere skatt på utbytte. De slipper dermed å tappe bedriften for penger/kapital for at eierne skal betale formuesskatt.
De nye, foreslåtte exit-skattereglene innebærer at netto skattepliktige gevinster over 500.000 kroner skal beskattes til Norge innen 12 år
For mange handler det nok også om frustrasjon; både over politisk vanstyre, særlig med uforutsigbar skattepolitikk, overforbruk av offentlige midler (som hovedsakelig hentes inn gjennom skatter og avgifter) og en retorikk som gjør at man som formuende i Norge føler seg uønsket i eget land. Den siste bølgen av uheldig retorikk kom i forbindelse med forslaget om nye exit-skatteregler.
Skattemessig er det enkelt å flytte til Sveits. Dersom man ønsker å skatte til Sveits for en periode, i håp om en ny regjering og endrede skatteregler, kan man gjøre det etter skatteavtalen mellom Norge og Sveits. Dette uten å forholde seg til noen regel om maksimalt 61 dagers opphold i Norge, siden denne kun gjelder for skattemessig emigrasjon.
Disponerer man fast bolig bare i Sveits, er det der man etter skatteavtalen skal anses skattemessig bosatt. Har man solgt eller langtidsutleid boligen i Norge, og ikke på annen måte disponerer bolig her, kan man derfor være ganske mye i Norge før skattemyndighetene kan påstå at du ikke er skattemessig bosatt i Sveits. Du kan også eie og benytte feriebolig i Norge.
Disponerer man derimot bolig både i Sveits og i Norge, er det avgjørende hvor man har sitt «senter for livsinteresse». Det er en langt mer skjønnsmessig vurdering, der man lettere kan bli ansett skattepliktig til Norge. Flytter man ut med partner og barn, så vil det at barna går på skole i Sveits være en sterk indikasjon på at Sveits er senter for livsinteresse. Det samme vil det være om man oppholder seg en større del av året i Sveits enn i Norge eller om man har det vesentlige av sitt arbeid i Sveits.
For å slippe formuesskatt til Norge, må man flytte til et land med formuesskatt. Sveits har formuesskatt, som et av få land i Europa, men den er betydelig lavere enn i Norge og varierer mellom kantonene.
De nye, foreslåtte exit-skattereglene innebærer at netto skattepliktige gevinster over 500.000 kroner skal beskattes til Norge innen 12 år. Man kan velge om man vil betale skatten over 12 år eller først etter 12 år, og flytter man tilbake til Norge innen 12 år med aksjene mv. i behold, bortfaller skatten.
Norge krever at man stiller betryggende sikkerhet for skattekravet, for eksempel pant i aksjene. Det reduserer verdien av formuen man skal formuesbeskatte i Sveits, så takket være de foreslåtte exit-skattereglene reduseres skatteregningen i Sveits.
Det er altså ikke så vanskelig å bli skattepliktig til Sveits fremfor Norge ved utflytting. Man kan til og med reise til Norge på ferie og være her mye mer enn 61 dager per år.
Politikerne bør nok heller gjøre noe med bakgrunnen for utflyttingen. Skatteavtalene er kommet for å bli, dem kan ikke Norge endre eller «si opp» ensidig.
Cornelius Konow Rieber-Mohn
Senioradvokat
Johan K. Engelschiøn
Advokat og partner
Morten H. Christophersen
Advokat og partner
Alle i RSM Advokatfirma
