Pål Næss var med på å starte teknologiselskapet Gelato der amerikanske Insight Partners og japanske Softbank var med å skyte inn 1,5 milliarder kroner til en prising på over 10 milliarder kroner.
Pengene bidrar til å øke egenkapitalverdien kraftig, og følgelig øker formuesskatten for Gelato-gründerne. Næss' aksjer er verdt 400 millioner, men har så lenge selskapet ikke er børsnotert en egenkapitalverdi på 106 millioner, som gjør at han må selge aksjer for 1,5 millioner kroner hvert år for å betale formuesskatt.
– Børs er en naturlig neste hendelse for Gelato, sier Pål Næss.
Problemet er at det vil øke formuesverdien til 320 millioner, og da må han plutselig selge aksjer for 5,7 millioner i året for å dekke skatteregningen.
«Formuesskatt: Null og niks»
– For å få lov til å eie mine aksjer må jeg da selge 1,5 prosent hvert år. Trekker du det langt nok vil det etter 50 år gjenstå 49 prosent. Da har jeg ikke brukt en krone på annet enn å betale skatt, sier Næss.
Når Vedum sier det er så unorsk å klage over formuesskatt – hvor er da dugnadsånden fra ham selv og disse som sitter på landbrukseiendommene, også store verdier, og selv ikke betaler noePål Næss
Regnestykket betinger at det ikke skjer noen verdistigning. Ei heller at Gelato betaler utbytte.
Næss har reagert kraftig på finansminister Trygve Slagsvold Vedums kritikk av dem som vil fjerne formuesskatten. I en LinkedIn-post som er delt 689 ganger gjør han et nummer av at Slagsvold Vedum har arvet sin storgård på Stange med 380 mål dyrket mark, 600 mål skog og 300 mål grustak samt to store eneboliger samt hytte til 4 millioner.
«Hans formue, og årlige formuesskatt: Null og niks», skriver Næss.
Landbruksmegler Ketil Koppang har overfor Finansavisen anslått bare gården til å være verdt mellom 15 og 18 millioner kroner. Formuesverdien er ikke kjent, men Finansavisen har vist at gårdsbruk jevnt over har en formuesverdi på rundt 5 prosent av virkelig verdi.
– Ikke mulighet til utbytte
Det får Næss til å reagere.
– Vi bygger teknologiselskap der det ligger store verdier i bedriften. Vi har ikke tilgang på pengene i selskapet, men må betale formuesskatt på selskapets egenkapital. Den eneste muligheten til dette er å selge så mye vi kan når vi har anledning. Vi har ikke mulighet til å ta ut utbytte fra selskapet, sier han.
Utbyttebegrensningen ligger i avtalene med investorene. Dermed må Næss selge aksjer. Det er ikke like lett utenfor børs, men til gjengjeld må han selge færre aksjer. Når selskapet går på børs må han plutselig selge mange aksjer hvert år.
– Det gjør at litt etter litt så er ikke selskapet vårt lenger. Og det er ikke nordmenn som kjøper aksjene våre. Det er utenlandske fond. Det er trist det er slik det skal fungere i Norge, sier Næss.
Det handler ikke bare om formuesskatt på 1,1 prosent av aksjenes ligningsverdi, men full gevinstskatt, hvilket gjør at Næss må selge aksjer for 1,77 kroner for hver krone han skal betale i formuesskatt.
– Beskatningen var ikke bra før, men med nye satser er det blitt dobbelt så ille. Det er et varsku selv om det ikke er synd på meg.
– Det sies at det er viktig for Norge med norske eiere, men det vises ikke når man hører hvordan man snakker om mennesker som driver som oss, sier Næss.
– Når Vedum sier det er så unorsk å klage over formuesskatt – hvor er da dugnadsånden fra ham selv og disse som sitter på landbrukseiendommene, også store verdier, og selv ikke betaler noe?
– Har solgt 3-4 ganger
Så lenge Gelato ikke er på børs er det verdiene i selskapet som bestemmer formuesskatten, og der spiller kapitalinnsprøytningen fra store internasjonale investorer en stor rolle.
– Vi hentet penger til å finansiere vekst. Det betyr at pengene skulle gå til å lønne ansatte og til å finansiere vekst gjennom for eksempel Google. De skulle ikke gå til meg, sier Næss.
– Jeg har solgt aksjer i hver runde vi har hatt mulighet, hvilket vil si når det gjøres transaksjoner. Da vil man dels gjøre en emisjon og dels gi gründere og tidligfaseinvestorer mulighet til å selge.
For å slippe å bli angrepet innrømmer Næss at det ikke er synd på ham selv om han har måttet kvitte seg med aksjer.
– Jeg har solgt aksjer i 3-4 omganger. Den muligheten har jeg hatt fordi Gelato har gjort det godt. For pengene har jeg også kjøpt eiendom slik at jeg har det bra. Men mange teknologigründere har bygget opp verdier som i etterkant forsvinner helt.
– Kan flytte til Sverige
– Det jeg påpeker er dette med dugnaden når Slagsvold Vedum sier det er veldig unorsk å si at det er et problem med formuesskatt. Det er rart at dette med hva som er ekstremt norsk kommer fra en fyr som eier 1.100 mål pluss to boligeiendommer, samt en hytte til 4 millioner når han selv alltid har stått med null i ligningsformue og betaler null formuesskatt.
– Har du vurdert å flytte til Sveits?
– Jeg håper ikke det er aktuelt. Jeg har lyst til å bli i Norge. Men det er en tankevekker at jeg kan flytte 12 mil østover – til Sverige - og da kan fortsette å eie 100 prosent av aksjene mine selv etter 50 år, sier Næss.
– Alle andre land har funnet ut at dette med formuesskatt er uheldig. I Norge har vi bestemt oss for at det er en riktig skatt, og den beste måten å fordele goder på. Vi er litt som mannen som kjører mot kjøreretningen på motorveien og hører på radioen at en bil kjører i feil retning, hvorpå han sier til seg selv at det er hundrevis av biler som kjører i feil retning.
– Det er slik det føles i Norge nå. Jeg er ikke sikker på at folk ser konsekvensen og forstår det man faktisk gjør. Jeg er absolutt enig i at man skal betale skatt etter evne. Gelato har gått bra, og vi har evne til å betale, men det er en dum måte å skattlegge på hvis du ønsker å bygge sterke selskaper med tilknytning til Norge, sier Næss.
