Etter at Credit Suisse kollapset i fjor vår kjøpte UBS, med statlig bistand, opp storbanken.
Nødredningsavtalen forhindret at den da 167 år gamle institusjonen kollapset - samt ytterligere skader på den sveitsiske økonomien.
Nåværende adm. direktør i UBS, Sergio Ermotti, ble brakt tilbake ved roret for å integrere Credit Suisses virksomhet - en integrasjon som har blitt tatt godt i mot av markedet. I kjølvannet av oppkjøpet har aksjekursen til UBS steget fra 17 sveitsiske franc til over 25 sveitsiske franc (kurs per 17.01.24)
Imidlertid er den samlede balansen til nye UBS estimert til å være rundt dobbelt så stor som hele Sveits' bruttonasjonalprodukt.
Den enorme størrelsen har vakt bekymring hos flere sveitsere som er bekymret for konsentrasjonen av risiko i den sveitsiske økonomien. Til CNBC under årets World Economic Forum i Davos svarer Ermotti, at folk med bekymring for størrelsen på bankens balanse blir «indoktrinert» av akademikere og bør «gjøre leksene sine».
«En refleksjon av Sveits»
Direktøren i den sveitsiske storbanken, som har det norske oljefondet som største eier med over 5 prosent, sa at han forsto hvorfor deler av den sveitsiske befolkningen fortsatt har sine tvil etter oppkjøpet, ettersom de blir «indoktrinert nesten daglig av mange akademikere» og fokuserer utelukkende på størrelsen på bankens balanse kontra nasjonalt BNP.
«Hvis du ser på risikovektede eiendeler som en prosentandel av BNP eller som en prosentandel av balansen vår, vil du oppdage at den nye UBS de facto er en veldig lavrisiko forretningsmodell. Risikoen vi har er i sveitsiske boliglån, i lombardlån - i ting som har veldig lav risiko», sa han.
Ermotti hevdet videre at det «nye UBS» er en «refleksjon av Sveits».
«Sveits er et lite land som slår godt over sin vektklasse i mange sektorer - i mat, i farmasi, i innovasjon - og det å ha en sterk bank som kan konkurrere, ikke bare i Europa, men globalt, er en del av økonomien vår,» sa han.