LUZERN, SVEITS:
Finansavisen arrangerer årlig et aksjepanel bestående av investorer og markedsaktører. Under årets utgave av aksjepanelet var syv skatteflyktninger samlet i Luzern i Sveits, og årets deltagere i aksjepanelet er i tillegg til aksjeprat blitt utfordret med to spørsmål hver fra Kari Elisabeth Kaski i SV og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
– Det må lønne seg å arbeide, men i dag lønner det seg mer å arve. Hvorfor er det riktig at arbeidsinntekt skattes langt mer enn arv som er skattefritt?
Slik lyder det første spørsmålet fra Kari Elisabeth Kaski i SV til investor og skatteflyktning Jens Rugseth.
Svarer med et forslag
– Interessant spørsmål fra Kaski. Det viser lite økonomisk innsikt fra hennes side, etter min mening. For det første er arv i stor grad allerede beskattet både én og flere ganger. Eksempelvis med et hus, der man betaler inntektsskatt, formuesskatt, eiendomsskatt (og andre avgifter) merverdiavgift på byggematerialer og skatten til de som utfører selve byggingen. Jeg har selv regnet ut når jeg bygde hus sist at effektive skatter og avgifter for å bygge et hus ligger langt over skatteprosenten på inntekt i byggeperioden.
Her er Kaski på banen og tror innbyggerne er til for staten. Det stemmer jo ikkeJens Rugseth, investor
Så fortsetter han:
– Når det er sagt, er jeg for en balansert skattemodell der man først fjerner de mest skadelige skattene som for eksempel formuesskatt og deretter ved behov innfører en betinget arveskatt.
Hva er så betinget arveskatt?
– Det vil si at skatten utløses kun den dagen arveobjektet videreselges, og da kun dersom salgsprisen overstiger historisk kjøpspris. Da foreslår jeg 10 prosent, sier Rugseth.
– Grådig stat er problemet
Kaski tar sitt neste spørsmål:
– Når noen av landets aller rikeste reiser til Sveits for å slippe å betale skatt til landet som har muliggjort oppbyggingen av formuen, må folk flest betale mer i skatt for å finansiere velferd, utdanning og infrastruktur. Er det ikke usolidarisk å ikke bidra til det fellesskapet som har gjort det mulig å bli rik?
– Her er Kaski på banen og tror innbyggerne er til for staten. Det stemmer jo ikke.
Rugseth tar pusten, og går i gang med svaret:
– Staten er en organisering innbyggerne har valgt for å kunne dekke tjenester enkeltindividene selv har vanskelig å håndtere alene. Staten har ingen egenverdi ut over å tilby de tjenester innbyggerne ser seg tjent med at staten leverer på vegne av alle innbyggerne. For mitt vedkommende, som ble bedt om å betale 15 ganger mitt eget forbruk i skatt, så vil jeg si det er en grådig stat som er problemet.
Og han er ikke ferdig med å svare på spørsmålet:
– Dessuten må ikke folk flest betale mer i skatt for å finansiere velferd, utdanning og infrastruktur. Hvis man sammenligner Norge med andre land det er naturlig å sammenligne seg med, er det ikke for lite skatt som er problemet.
Rugseth mener nordmenn nå skjønner problemet, og det er at «vi har en oppblåst offentlig sektor som er dobbelt så dyr å drive som for eksempel den svenske stat».
– Norges problem er ikke at folk flytter ut. Problemet er at vi har politikere uten magemål som sløser helt grenseløst sammenlignet med de aller fleste land i verden.
Ville flyttet til Sveits, uansett
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen følger opp:
– Sparer du mest skatt på å unngå formuesskatt til Norge, eller på å slippe å betale utbytteskatt til Norge på latente inntekter opptjent i Norge?
– Spørsmålet er meningsløst fordi Marie Sneve sammenligner verdiutvikling med inntekter. Latente inntekter er ett begrep venstresiden opererer med fordi de ikke skjønner forskjellen på penger i banken og penger i ideer, maskiner, mennesker og markedsposisjon.
– Ville dere flyttet til Sveits dersom du og andre norske statsborgere bosatt i utlandet fortsatt måtte betalt formuesskatt til Norge, slik økonomen Gabriel Zucman har foreslått?, fortsetter Martinussen.
– Etter å ha bodd i Sveits ett år må jeg si ubetinget ja. Maktbalansen mellom folket og politikerne i Sveits gjør at landet klarer seg mye bedre. Bedre helsetjenester, bedre skole, bedre infrastruktur, bedre konkurransekraft og ikke minst slippe å høre på TV hver dag politikere som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt. Det er en befrielse, sier Rugseth.
