Han er arbeidende styreleder i Position Green, et konsulent- og programvareselskap med bærekraft som spesialitet, som blant annet gir ut den årlige rapporten ESG100 (tidligere Bærekraft på børs), samt gjesteforeleser ved Columbia University. Position Green er i ferd med å bygge opp sin virksomhet i USA, og fra kontoret i New York har Nahem på nært hold opplevd hvordan det stupes i skyttergravene når bærekraft og ESG kommer opp til debatt.
Selvmotsigelser og misforståelser
I USA har selve ESG-begrepet blitt belastende. Den mektige toppsjefen Larry Fink i Blackrock, et av finansselskapene som tidlig var ute med å benytte seg av ESG i sin forvaltningspraksis, er blant dem som har havnet i kryssilden. Blant annet har skolestyret i Texas og delstaten Florida, under påtrykk fra guvernør og Trump-støttespiller Ron DeSantis, trukket tilbake investeringsmidler fra Blackrock av politiske årsaker.
– Jeg kommer ikke til å bruke uttrykket ESG, fordi det blir misbrukt av både ytre venstre og ytre høyre, uttalte Fink under en paneldebatt i fjor.
Dropper ESG-begrepet: Blackrock var tidlig ute med å ta i bruk ESG i sin forvaltning, men selskapets mektige toppsjef mener begrepet misbrukes i begge ender av den politiske skalaen. Foto: Brendan McDermid/Reuters/NTB
Joachim Nahem mener det er mange presserende diskusjoner rundt bærekraft og klima i USA som aldri blir tatt, fordi det politiske klimaet gjør at folk blir skremt.
– Folk ønsker å unngå å bli plassert i den ene eller andre båsen – enten bli brukt som skyteskive av høyresiden eller av venstresiden som eksempel på noen som tar kampen og bli stemplet som “pro woke”, sier han.
Ifølge den tidligere Nupi-forskeren har dette igjen ført til selvmotsigelser og misforståelser av hva ESG og bærekraft egentlig er. Det klart mest betydningsfulle Biden-administrasjonen har fått til på klimaområdet er for eksempel den såkalte Inflation Reduction Act (IRA), en enorm støttepakke hvorav rundt 20 milliarder dollar er øremerket grønn infrastruktur.
– Mange republikanere, og spesielt de nærmest Trump, er motstandere av IRA. Men under IRA brukes det faktisk mest penger i røde stater. Texas produserer mer grønn energi enn fossilt. Vindmøller er veldig populært blant bønder og landeiere i distriktene i Texas, da de tjener gode penger på dette, forteller Nahem.
Skiftet standpunkt
Det gjenstår å se hvordan det betente ordskiftet rundt bærekraft og ESG vil sette sitt preg på valgkampen når det virkelig drar seg til utover høsten. Men Harris og hennes team vil naturlig nok være godt kjent med at det for mange velgere er en rød klut, og klimaspørsmål er ikke nødvendigvis noen vinnersak i de mye omtalte vippestatene. Dermed vil man sannsynligvis kunne se Harris tone ned, eller sågar justere, noen av sine standpunkter.
Nahem tror at klimaspørsmål er viktige for Harris personlig, men påpeker at hun samtidig må gjøre seg spiselig for de mange lillavelgerne som er ventet å kunne avgjøre valget.
– At hun gikk tilbake på “fracking” er det tydeligste tegnet på det. Hun kan ikke vinne Pennsylvania og rustbeltestatene dersom hun er uttalt motstander av dette. Så dersom hun skal gå fra å være senator til president må hun veie det opp, selv om det ikke er populært i miljøbevegelsen og deler av venstresiden i amerikansk politikk, sier han.
Samtidig påpeker Nahem at mange av Harris’ støttespillere, blant annet i hjemstaten California og New York – som til sammen ville vært et av de fem–seks største landene i europeisk målestokk – både er vant med og støtter strengere ESG-lovgivning.
– Dette er stater der Demokratene gjerne er sterke uansett, så man kommer nok ikke til å se veldig kraftig bærekraftretorikk fra Harris under valgkampen. Men hun vil nok ta grep dersom hun vinner, sier Nahem.
Milliarder til klimafond
Om man ser på kandidatenes faktiske “bærekraft-CV” for et frempek på hva som kan komme etter valget, er det for Harris’ del ofte forholdene nevnt innledningsvis i denne saken som trekkes frem. Som visepresident har hun holdt en relativt lav profil, men det er verdt å merke seg at hun har vært talsperson for Biden-administrasjonens satsning på havvind og andre fornybare energikilder.
I en bloggpost trekker ellers ESG-redaktør Sharon Kits Kimathi i Reuters frem at Harris for alvor inntok den internasjonale scenen under klimaforhandlingene i Dubai, COP 28. Det var i forbindelse med denne FN-konferansen at USA forpliktet seg til å gi tre milliarder dollar til FNs grønne klimafond.
Videre kan man nevne Harris’ arbeid med den føderale miljøvernetaten Environmental Protection Agency (EPA). Her har hun blant annet vært involvert i et større program for å skifte ut blyrør og blyholdig maling rundt i landet. Harris regnes for å være en støttespiller for EPA, og det er forventet at hun vil kunne trekke deler av forvaltningen – ikke minst de finansielle tilsynsmyndighetene – i en grønnere retning enn det som vil være tilfellet under en ny runde med Trump.
– Dreper hvaler
Ser man på Trumps historikk på bærekraftområdet, er det selvsagt oppsigelsen av Parisavtalen som stikker seg ut. I tillegg har han i sedvanlig stil uttalt seg svært kritisk om en rekke bærekraftrelaterte temaer, blant annet det han kaller “green energy scam” og “clean energy scam”.
Spesielt har han uttalt seg i negative ordelag om sol- og vindkraft, og særlig havvind virker å stå i en utsatt stilling dersom Trump skulle bli gjenvalgt. Hans uttalte plan er å skrape offshore vindprosjekter utenfor den amerikanske kysten fra dag én.
– De ødelegger alt, de er forferdelige, det er den dyreste energien som finnes. De ødelegger miljøet, de dreper fuglene, de dreper hvaler, skal Trump ha uttalt om vindmøller til havs, ifølge The Guardian.
Anti-ESG: Tidligere presidentkandidat og Trump-supporter Vivek Ramaswamy tjener penger på investeringer som ikke er bærekraftige. Foto: Joe Raedle/Getty Images via AFP/NTB
Blant den tidligere presidentens støttespillere finner man flere av de mest høylytte kritikerne til politisk korrekthet generelt, og ESG spesielt. Blant dem tidligere presidentkandidat Vivek Ramaswamy, som med sitt Strive Asset Management har frontet en slags “anti-ESG-investeringsstrategi” ved å gå short fornybare investeringer og long blant annet fossil energi.
Et innblikk i hva endel av Trumps mer ihuga tilhengere mener om bærekraft, finner vi ellers i det som kalles “Project 2025”, et omfattende skriv forfattet av den republikanske tenketanken Heritage Foundations. Her er det en god del ganske radikale forslag som inkluderer kutt av ulike former for støtte til energiomstilling, mer ekspansiv fossil politikk og nedbygging av ulike føderale strukturer, deriblant miljøvernetaten.
“America first”
Om disse tankene manifesteres i faktisk politikk dersom Trump vinner valget, er selvsagt et åpent spørsmål. Sannsynligvis vil også Trump måtte moderere seg noe, mener Joachim Nahem. Han påpeker at IRA, i tillegg til å støtte opp under industrien i endel republikanskje kjerneområder, også er et slags “anti-Kina-verktøy”. Slik det er innrettet, bidrar IRA til at mye av det som lages til det grønne skiftet stammer fra USA-basert produksjon.
– IRA er “America first”, noe som har irritert for eksempel EU, men som burde ligge Trump og hans støttespillere nær. Hadde Trump vært smart, så hadde han omfavnet det, sier Nahem.
Støtter Trump: Tesla-sjef Elon Musk bekreftet tidligere i år at han skulle bruke flere titalls millioner på å støtte Donald Trumps presidentkandidatur. Det kan se ut til å betale seg tilbake i politisk kapital. Foto: Evan Vucci/AP/NTB
Han påpeker at de underliggende temaene som driver frem ESG-bølgen verden over – finansiell og industriell risiko knyttet til klima, leverandørkjeder og menneskerettigheter – ikke vil forsvinne. Det er noe også store deler av amerikansk næringsliv allerede må forholde seg til, og sågar tjener penger på.
– For eksempel kommer ikke Norges Bank Investment Management, som er en av de største eierne av amerikanske aksjer og har en ganske stor eiendomsportefølje i USA, til å slutte å mase om ESG-forhold, enten det gjelder energiomstilling eller organisasjonsfrihet – bare spør Elon Musk, sier han.
Apropos Musk er heller ikke Trump immun mot press fra støttespillere i næringslivet. Tesla-sjefen er nå en av hans mest profilerte tilhengere, og det har tilsynelatende hatt en viss betydning. Der Trump tidligere var en uttalt kritiker av å elektrifisere den amerikanske kjøretøyparken, er tonen nå en annen.
– Jeg er for elektriske biler. Det må jeg være, vet dere, for Elon Musk har gitt meg veldig sterk støtte, skal Trump ha sagt til sine støttespillere under et møte i Atlanta tidligere i år, før han la til:
– Så jeg har ikke noe valg.
– Kamp mot vindmøllene
Med dette som bakteppe kan den virkelige forskjellen mellom en Harris- og en Trump-seier gi seg til syne på den internasjonale scenen. For Trump vil det kanskje koste mindre å trekke landet ut av Parisavtalen enn å trekke tilbake subsidier på hjemmebane. Det kan også være en arena der Harris kan realisere endel av sine politiske ambisjoner uten å støte fra seg potensielle velgere.
– Under Harris kan USA ta en enda sterkere lederrolle i internasjonale klimaspørsmål enn under Biden, tror Nahem.
Innenriks er det ventet at presidentvalget i stor grad vil handle om folks lommebøker.
– Sånn sett mener jeg det er lite sannsynlig at Trump vil være mot IRA, som er vedtatt av Kongressen og er populært fordi det gir penger til tradisjonell industri i røde stater. Det vil være ganske idiotisk å gjøre om på det.
Uansett hvem som skulle stikke av med seieren, mener Nahem at effekten, sett fra et finansielt perspektiv, kan bli mindre enn man kanskje skulle tro, ettersom de globale kapitalflommene og de som styrer disse for lengst har innarbeidet elementer som klima og klimarisiko i analyser og rapportering.
– Å fjerne dette blir en håpløs kamp, da de finansielle aktørene og kapitalstrømmene er for store. En kamp mot vindmøllene både bokstavelig og billedlig.
