Gjestekommentar: Bjørn Otto Sverdrup, leder for Oil and Gas Climate Initiative
Mer enn to tredjedeler av verdens klimagassutslipp kommer fra energisystemene, så energiomstillingen er en varig og bred trend uavhengig av moter innen ESG. I denne omstillingen vil sol og vind, reguleringer og forbruksmønstre være viktige, men flere industrier og teknologier må bidra.
Vi vet også at molekyler vil forbli viktige, selv om andelen elektrisitet vokser fra dagens 20 prosent. I dag dekker olje og gass 50 prosent av verdens energibehov, og denne industrien kan, med sin størrelse og sin teknologiske og finansielle kapasitet, spille en viktig rolle ved å redusere utslipp og utvikle nye løsninger.
Metanlekkasjer – en lavthengende frukt
Produksjonsutslipp fra olje- og gasssektoren utgjør ti prosent av verdens CO2-utslipp. Mye av utslippene skjer i land og på anlegg som vil produsere i mange tiår, enten vi liker det eller ei.
Siden klimaeffekten er høyere enn for CO2, kan fjerning av metanlekkasjer ifølge FNs klimapanel gi et klimabidrag like stort som det fra alle verdens elbiler frem til 2030.Bjørn Otto Sverdrup, leder av Oil and Gas Climate Initiative
Halvparten av utslippene er metanlekkasjer. Siden klimaeffekten er høyere enn for CO2, kan fjerning av metanlekkasjer ifølge FNs klimapanel gi et klimabidrag like stort som det fra alle verdens elbiler frem til 2030, i alt to milliarder tonn CO2. Norges årlige utslipp er til sammenligning ca. 50 millioner tonn, og utslippene fra global luftfartsindustri er én milliard tonn i året.
Norges olje- og gassindustri har lenge hatt metanlekasjer nær null. Nå er det mer fokus på metanlekkasjer også internasjonalt. 100 av industriens største teknologiselskaper har sluttet seg til Aiming for Zero Methane-visjonen, som er en parallell til nulltoleranse-visjonen for sikkerhetshendelser.
De siste årene er teknologi og sensorer utviklet for å kunne "se" den usynlige og luktfrie gassen. På klimatoppmøtet i Dubai skjedde det et virkelig gjennombrudd ved at over 50 oljeselskaper, inkludert de store nasjonale oljeselskapene i Kina, India, Nigeria, Midt-Østen og Asia, undertegnet et charter med ambisjon om "netto null" produksjonsutslipp, og eliminering av fakling og metanlekkasjer innen 2030.
Mange hadde aldri før satt klimamål. Med charteret er det etablert en ramme for samarbeid, deling av løsninger og rapportering. Financial Times omtalte dette som det mest iøynefallende resultatet fra COP28.
Mål er bra, men handling teller. Oil and Gas Climate Initiative, OGCI, med de 12 største olje- og gasselskapene, har redusert sine metanutslipp med 50 prosent siden 2017. Lærdommen er at løsningene er rimeligere og mindre teknologisk kompliserte enn andre klimatiltak. De senere årene har selskapene også brukt avansert satellitteknologi for å avdekke store og ukjente utslipp i land som Irak, Kazakhstan og Algerie. Basert på funn og dialog med lokale selskaper er det oppnådd utslippsreduksjoner på flere millioner tonn klimagasser.
Nye energiløsninger
Olje- og gassindustrien har også en viktig rolle i å skape nye energiløsninger. Det internasjonale energibyrået, IEA, har pekt på at industriens andel av investeringer til fornybar energi fortsatt er lav i prosent. Det er rett, selv om den er økende. I absolutte tall er beløpene likevel betydelige.
OGCIs medlemmer har de siste årene samlet investert om lag 100 milliarder dollar i lavkarbonløsninger. Doggerbank, Equinors største vindprosjekt, hadde i 2019 estimerte konstruksjonskostnader på ni milliarder pund. Faktisk er olje- og gasselskapene i dag rangert blant de største aktørene innen havvind, biodrivstoff, hydrogen, og karbonfangst- og lagring. Enkelte er store også innen solkraft og batterier.
Nylig har vi også sett et selskap annonsere litiumproduksjon fra reservoarer i undergrunnen. Stadig flere selskaper definerer seg som energiselskaper. Equinor gjør det, men de er ikke alene. Exxon har investert stort innen karbonfangst og transport av CO2, Occidental innen karbonfangst direkte fra luft, BP er via sitt joint venture en av de store utviklerne av solenergi, ENI og Repsol er begge ledende innen fornybar diesel og bioenergi, Chevron satser på biogass fra landbruk, og Aramco bygger ut storstilt karbonfangst og lagring samt hydrogen.
Strategiene varierer. Noen selskaper satser mest på lavkarbon-molekyler, med vekt på karbonfangst og lagring, hydrogen og biogass. Andre inkluderer fornybar energi i sine planer. Få står stille.
Kjernevirksomheten justeres
Dette betyr ikke at selskapene forlater sin historiske kjernevirksomhet. Etterspørselen etter olje og gass vil være betydelig i årene som kommer. Men også innen dette området skjer det endringer. Noen av trendene er mindre oljeleting i helt nye områder, prioritering av eksisterende infrastruktur og kortere ledetider, digitalisering for å maksimere og effektivisere produksjon, forsøk på å skape synergier med nye energiløsninger, og andelen gass, særlig LNG, øker.
Energiomstillingen er en dyptgripende og langvarig endringsprosess. Olje- og gassindustrien kan spille en viktig rolle i denne. Det kan også investorer med tålmodigheten som trengs.
