Han må veie natur mot kraft

Men først litt om bakteppet for Lunds hodebry: Strømnettet er for dårlig, og nye industribedrifter og kraftprodusenter risikerer lang ventetid når de skal koble seg til nettet. Strømprisene har riktignok falt noe, men prognosene viser at forbruket vil øke langt mer enn produksjonen, og det kan bety høye priser. Og opinionen raser mot at tiden med billig strøm er over, og stadig flere mener vi bør slutte å eksportere kraft. Heller ikke havvindsatsningen går på skinner.

Egentlig er det ikke så vanskelig å sette fingeren på hva som er problemet. Det handler i stor grad om investeringer, eller mangel på investeringer.

Da regjeringen foreslo et høyprisbidrag kombinert med grunnrenteskatt på inntekter fra vannkraft og landbasert vindkraft, forsvant investeringsviljen i dette over natten. I det nylige skatteforliket ble imidlertid grunnrenteskatten redusert fra 40 til 25 prosent, og høyprisbidraget har blitt fjernet. Derfor er investeringslysten tilbake.

Det ligger også an til økte investeringer i strømnettet. I det hele tatt er utsiktene i kraft-Norge bedre enn på lenge, men det er et tungt skip som nå skal på rett kjøl. Den kanskje viktigste aktøren i omstillingen er NVE, som behandler konsesjonssøknader og forvalter Norges vassdrags- og energiressurser.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund forklarer hvorfor det tar tid å behandle konsesjonssøknadene:

– Sakene vi jobber med tar tid fordi utbyggingene ofte er konfliktfylte og kan innebære naturinngrep. Det er gjerne stort engasjement rundt sakene vi vurderer, sier Lund før han fortsetter:

– Vi har jo et sterkt ønske om å bygge ut mer kraftproduksjon, styrke strømnettet og gjennomføre den grønne omstillingen. Samtidig ønsker vi et samfunn der folk kan rekke opp hånden og si “dette er jeg uenig i” og bli hørt, for eksempel hvis det planlegges kraftledning foran hytta di eller huset der du bor. Dette er en krevende balansegang.

– Dessuten er regelverket for behandling av konsesjonssaker omfattende. Et stykke på vei er det bra, for det sikrer at natur, miljø og lokale meninger blir tillagt stor vekt. Men regelverket bør likevel forenkles. For eksempel har vi foreslått at mindre produksjonsanlegg skal kunne bygges på den konsesjonen nettselskapene allerede har. Da hadde NVE sluppet å bruke tid og krefter på en rekke mindre saker. Vi burde også hatt en hjemmel til å raskt avslå saker som åpenbart ikke blir noe av. Da hadde vi spart tid. Men regelverket er det opp til regjering og Stortinget å bestemme.

De siste par årene har NVE fått mer ressurser, og antallet saksbehandlere er på vei opp. Likevel er ikke kapasiteten større enn at etaten må prioritere:

– Vi har kriterier for å prioritere vår behandling av saker. For eksempel prioriterer vi behandling av vannkraftprosjekter som gir stor effekt og produksjon. Og nett som er viktig for forsyningssikkerheten. Et annet eksempel er at regjeringen har bedt oss om å prioritere prosjekter i Finnmark.

Med pisk og gulrot

Det er til dels store flaskehalser i transmisjonsnettet, dvs. høyspentnettet, og flere aktører opplever som sagt tilkoblingsproblemer:

– Hva kan du si om investeringene i strømnettet?

– I forhold til den forbruksveksten som kommer har selskapene investert for lite i nett. Det gjelder spesielt transmisjonsnettet som Statnett har ansvaret for. Nå legges det imidlertid omfattende planer om å bygge mer nett, og vi har en kø av nettprosjekter til konsesjonsbehandling. Likevel, selv om det skal investeres tungt, og vår behandlingskapasitet har økt, vil dette ta tid fordi mange av sakene er kontroversielle og medfører betydelige naturinngrep, sier Lund og utdyper:

– Derfor er det så viktig at vi utnytter det strømnettet vi allerede har så godt som mulig. Nøkkelen er digitale verktøy, standardisering og utveksling av informasjon i sanntid. Vi har bidratt til endel initiativer innen dette området, blant annet oppstarten av ElBits, som leverer digitale tjenester til nettselskaper.

Investeringene i nettet utgjør årlig milliardbeløp, og Lund understreker at noen må punge ut for dette. Nærmere bestemt blir det deg og meg:

– Det er også et kostnadsaspekt her som vi ikke må glemme. Det er veldig dyrt å bygge ut strømnettet, og den regningen betales av noen. Det er ikke staten som plukker opp regningen, men næringslivet og husholdningene som betaler for dette gjennom nettleien.

– Og nå som det investeres mye skal nettleien opp?

– Ja, nettleien skal nok uansett opp, men desto viktigere er det at vi gjør det vi kan for at ikke økningen blir større enn nødvendig.

Nettselskapene er grundig regulert, men Lund understreker at vi kontinuerlig bør søke forbedringer:

– Vi har en god regulering av nettselskaper i Norge, og dette har blitt utviklet gradvis over tid, i tett samspill med næringen selv. Likevel må vi alltid spørre oss om hva som er optimal regulering for vår tid, for god regulering handler også om teknologi og hvordan samfunnet utvikler seg. Dette tenker vi mye på, sier Lund.

– Hva kan du si om nettselskapenes investeringsinitiativer?

– Reguleringens hovedoppgave er å sørge for at det eksisterende nettet driftes og utnyttes så effektivt som mulig, og at det blir bygd tilstrekkelig nett. Nettselskapene har plikt til å holde kraftnettet i god stand og til å tilknytte nytt forbruk og ny produksjon. Investeringsbølgen nå skyldes både at mye av kraftnettet er gammelt og at det kommer mye nytt forbruk og ny produksjon.

– Hva med selskapene som har behov for tilkobling til strømnettet, men som havner i lange køer?

– Hvis ventetiden blir for lang og det ikke skjer noe, kan det påklages til oss. Det er viktig at nettselskapene har riktige økonomiske incentiver, og vi har anbefalt Energidepartementet å pålegge nettselskapene å registrere og rapportere til Reguleringsmyndigheten for energi hvor lang tid de bruker på å tilknytte nye kunder. Det bør lønne seg å koble til kunder tidlig, og det bør koste å somle.

– Så det er både pisk og gulrot?

– Ja, vi trenger begge deler. Vi har varslet at vi vil lage en ordning hvor dette implementeres i den økonomiske reguleringen av nettselskapene. Nettselskapene som investerer og sørger for at kunder kobles til raskt, skal belønnes i form av at inntektsrammen deres økes. De som somler, skal merke det i form av en redusert inntektsramme, sier Lund og fortsetter:

– Vi har også varslet at nettselskapene skal få full kostnadsdekning for utredninger i tidlig fase. Det vil gi selskapene et incentiv til å bli mer fremoverlente. Dette jobber vi med å innføre nå. Vi tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av første kvartal i år, og det skal ha virkning fra og med regnskapsåret 2024.

Et mindre robust kraftsystem

Historisk har Norge de fleste år hatt et betydelig produksjonsoverskudd av strøm. NVE ser for seg at overskuddet, altså kraftbalansen, de neste årene vil krympe betraktelig:

– Vi ser for oss at Norge går mot en svekket kraftbalanse frem mot 2030. Forbruket øker ganske mye, men produksjonsveksten er relativt begrenset frem til vi eventuelt får endel havvind, sier Lund og utdyper:

– Vi har ganske god oversikt over hva som kommer av ny produksjonskapasitet fremover. Det er jo vi som behandler konsesjonssøknadene, og i dag har vi svært få søknader om ny produksjonskapasitet i postkassen vår. Usikkerhetsmomentet blir derfor hvordan etterspørselen utvikler seg. De siste par årene har vi hatt svært høye strømpriser, og dette har bidratt til endret forbrukeradferd og redusert etterspørsel. Nå som prisene er lavere, blir det store spørsmålet om vi går tilbake til gamle vaner, eller uvaner, om du vil.

Lund forklarer at en svekket kraftbalanse har konsekvenser, men at de ikke nødvendigvis er så dramatiske som man kan få inntrykk av i mediene:

– I den offentlige debatten får man tidvis inntrykk av at hvis kraftbalansen blir svekket, så innebærer det dramatiske konsekvenser. Slik behøver det ikke bli. Det vil fortsatt være strøm i stikkontakten, og i utgangspunktet er det ikke mer dramatikk i dette enn av vi må importere strøm flere timer i året, forklarer Lund.

– Er det uproblematisk?

– Mange land har det slik, så det kan gå bra. Likevel må vi være klar over at vi da i større grad blir prisgitt utviklingen i utlandet. Vi blir mer risikoeksponert, mer påvirket av hva aktører som Putin foretar seg. Vi får kort sagt et mindre robust kraftsystem. Jeg synes selv at det er negativt. Samtidig bygges det ut veldig mye fornybar kraftproduksjon i landene rundt oss. Dette vil være bra for Norge, fordi vi kan importere mye billig kraft.

– Så en svekket kraftbalanse betyr ikke at strømprisene blir høyere?

– Nei, det at vi importerer kraft betyr ikke nødvendigvis at prisene skal bli høye, men de må nødvendigvis bli høyere enn i landene rundt oss. Så da blir det slutt på at strømmen er billigere i Norge enn i landene rundt oss. Så kan man mene hva man vil om det.

Effektmangel og energiøkonomisering

Fjerningen av høyprisbidraget gjør at flere norske kraftselskaper nå vurderer effektutvidelser i eksisterende vannkraftverk. Investeringene vil øke den kortsiktige produksjonskapasiteten slik at man kan produsere mer strøm når etterspørselen, og dermed prisen, er høy.

– Hvorfor snakker vi så lite om behovet for økt effekt?

– Mye av grunnen er nok at vi som regel har klart oss bra med den regulerbare vannkraften. Effekt kommer imidlertid til å bli veldig viktig, og vi vil sannsynligvis få effektutfordringer i årene som kommer. Konsekvensen blir at vi i endel timer må importere kraft, sier Lund.

– Problemet er at hele Europa går over til en mye mer væravhengig kraftproduksjon, og i verste fall kan den ikke-regulerbare kraftproduksjonen være lav både hos oss og i våre naboland samtidig. Med sammenfallende effektutfordringer må vi ikke bli overrasket om vi i perioder får ekstreme priser. Derfor er effekt et tema som bør få mer oppmerksomhet.

NVE og Statnett presenterte i 2022 en studie som konkluderte med at effektutvidelser i eksisterende vannkraftverk, og investeringer i og bedre utnyttelse av strømnettet, vil kunne forbedre effektbalansen. Samtidig kan et mer fleksibelt forbruk bli svært viktig:

– Et mer fleksibelt forbruk vil opplagt kunne hjelpe effektbalansen. Likevel må vi være realistiske. Vi kan ikke forvente at folk står opp om natten for å dusje, eller at man skrur av lyset og varmen når man har gjester, sier Lund og fortsetter engasjert.

– Der det er veldig mye å hente, er i energieffektivisering. Jeg har lovet meg selv at jeg i alle innlegg og alle intervjuer, uansett tema, skal si noe om energieffektivisering. Vi har fokusert altfor lite på dette, både i NVE og i samfunnet ellers.

– Her er det stort potensial?

– Hadde det vært snakk om små tall, så hadde jeg ikke brukt så mye tid på å snakke om energieffektivisering. Men det er store tall, og de besparelsene man oppnår er ofte veldig verdifulle. Bare se på etterisolering av bygg. Dette er investeringer som gir mest uttelling når det er bikkjekaldt, og det er nettopp da kraftsystemet er mest presset og prisene er høye, sier Lund.

Han peker på at ringvirkningene av energieffektivisering også er verdifulle, fordi vi slipper unna med mindre investeringer i nettet – og mindre naturinngrep.

– Dessuten vet vi jo at vi må bygge mye mer nett- og produksjonskapasitet, og jeg er overbevist om at vi står sterkere i den debatten hvis vi kan si at “jo, vi har gjort hjemmeleksen vår når det gjelder energieffektivisering”.

Eksport av havvindproduksjon

NVEs arbeid innen havvind har frem til nå i hovedsak vært å utføre analyser for Energidepartementet:

– Vi har gjort flere studier for Energidepartementet, blant annet rapporten som identifiserte de 20 områdene vi mente kunne være egnet for havvind. I tillegg har vi gjort mye arbeid og analyser tilknyttet regulatoriske spørsmål. Mye av dette er teknisk “nerdeland”, og vi befinner oss ganske langt inne i “maskinrommet”. Likevel, det er veldig viktig å få utredet disse tingene slik at vi legger forholdene til rette for en god utvikling av prosjektene, og senere en god kraftproduksjon.

– Hvilke regulatoriske forhold har dere sett på?

– Noen av nøkkelspørsmålene vi har vurdert er: Bør være et eget prisområde til havs? Hvem skal eie kablene? Hvem bør være reguleringsmyndighet og systemoperatør?

I dag er to havvindområder lyst ut, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Energidepartementet har bestemt at kraften som skal produseres skal sendes til Norge. Lund sier det fremover er sterke argumenter for å åpne opp for krafteksport til Europa:

– Havvindproduksjonen vil svinge mye, og selv om Norge har batterikapasitet i form av vannkraftreservoarer, vil vi på sikt i perioder produsere mer energi enn kraftsystemet vårt kan håndtere. Derfor bør vi etter hvert åpne opp for eksport.