«Vi er nødt til å ta noen tøffe grep», sa toppsjef i Northvolt, Peter Carlsson, nylig. Nå får 1.600 ansatte i selskapet beskjed om at de mister jobben, ifølge en pressemelding sendt ut mandag ettermiddag.
Oppsigelsene vil ramme 1.000 ansatte i Skellefteå, 400 i Västerås og 200 i Stockholm, av selskapets totalt 6.500 ansatte.
– Beslutningene vi tar i dag, selv om de er tøffe, er nødvendige for Northvolts fremtid, kommenterer Carlsson.
Tøffe tider
Northvolt har slitt med underskudd og problemer med å skalere opp produksjonen. For to uker siden rapporterte den svenske avisen Norran at ansatte har vært usikre på om de vil få utbetalt lønn i det hele tatt.
Fremover vil fokuset være å intensivere oppskaleringen av produksjonen ved gigafabrikken i Skellefteå, Sverige. Likevel vil enkelte deler av fabrikken midlertidig settes på pause. Anlegget i Skellefteå har en teoretisk årlig kapasitet på 16 GWh, men produserte mindre enn én gigawattime i fjor, ifølge Financial Times (FT).
Selskapet har hatt betydelige problemer med å levere batterier til sine bilkunder, noe som har ført til store forsinkelser i hele forsyningslinjen. Nå vil Northvolt «prioritere forpliktelser overfor sine nåværende bilkunder».
Står alene
– Selv om den generelle fremdriften for elektrifisering forblir sterk, må vi sørge for at vi tar de riktige grepene til rett tid som svar på motvind i bilmarkedet og det bredere industrielle klimaet. Vi må nå fokusere all energi og investeringer på vår kjernevirksomhet, sier Carlsson.
– I dag markerer en av de mest utfordrende tidene i selskapets historie, sier HR-direktør, Daniela Maniaci.
Forrige uke var Sveriges statsminister, Ulf Kristersson, krystallklar.
«Det er ikke aktuelt for den svenske staten å gå inn og bli aksjonær. Akkurat nå ligger ballen hos Northvolts aksjonærer,» sa han. Det betyr at Volkswagen muligens må åpne lommeboken, da de er største eier med rundt 20 prosent.
Batteriselskapet har totalt hentet over 15 milliarder euro i kapital, gjeld og statlig støtte. Det tilsvarer 177 milliarder kroner. I fjor endte årsresultatet før skatt på minus 1,2 milliarder dollar, mot minus 318 millioner året før.
«Det hele bunner nok i at Northvolt har gapet over for mye», sa Rystad Energys batteriekspert, Lars Lysdahl, til Finansavisen forrige uke.
88 milliarder skattekroner
Batterieventyret har vært under massiv kritikk den siste tiden. Northvolt blir sett på som en slags storebror for både norske Freyr og Morrow Batteries. 2. september gikk investor Øystein Stray Spetalen hardt ut mot sistnevnte.
«Det er umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk», sa han til Finansavisen.
Så fulgte Jan Petter Sissener opp.
«Ingen andre enn staten som er dumme nok til å investere i batterier», sa han. Northvolt skal ha fått 88 milliarder skattekroner, ifølge Are Søberg, spaltist i Nettavisen. Morrow Batteries har på sin side fått tilført 1,73 milliarder av offentlighetens penger, gjennom kraftselskapet Å Energi, klimafondet Nysnø og Innovasjon Norge.
Dette vekket også nysgjerrigheten hos Ole André Hagen, porteføljeforvalter i First Fondene, som mente det var en matematisk umulighet at en ny batterifabrikk kunne tjene penger.
«Når produksjonskapasiteten vokser raskere enn det markedet kan absorbere, blir det problematisk. Veksten i batteriindustrien er enorm, men dessverre vokser tilbudet enda raskere enn etterspørselen. I dag har vi allerede kapasitet til å dekke all forventet etterspørsel de neste fem til ti årene», utalte han.
