Høring om flytende havvind – bare et spill for galleriet?

Debattinnlegg: Håvard Kristiansen, operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft

– Vi mener at det samrøret som vi observerer mellom virkemidlene på klima-, energi-, og næringspolitikkområdet, det fortjener både debatt og det er en bekymring for statsfinansene. Ikke bare fordi det går ut over pengene, men også produktivitet og fremtidig verdiskapning.

Håvard Kristiansen. Foto: Norsk Kjernekraft

Denne kraftsalven ble levert av professor Ragnar Torvik da Finanspolitikkutvalget la frem sin rapport i februar. Det er vanskelig å være tydeligere.

Et eksempel på slikt samrøre finner vi i regjeringens forslag om subsidieordning for flytende havvind, som er på høring frem til fredag 6. september. I stedet for å beskrive problemstillingen på en nøytral og faktabasert måte, gir høringsnotatet inntrykk av at regjeringen forsøker å konstruere et beslutningsgrunnlag som passer med en forhåndstatt beslutning om å utelukkende satse på havvind.

Nylig avtalte Equinor å selge bunnfast havvind utenfor New York for 171 øre/kWh , og bunnfast havvind er som kjent billigere enn flytende. Da britiske myndigheter nylig gjennomførte en auksjon for bygging av flytende havvind, endte prisen på 270 øre/kWh . Likevel anslår regjeringens høringsnotat at flytende havvind vil koste mellom 107 og 142 øre/kWh. Tro det, den som vil.

Les også

Statens grønne industriløft – et kostnads-whack-a-mole

Heller ikke regjeringens klimabudsjett er særlig tillitsvekkende. Hverken vindturbiner eller kjernekraftverk slipper ut CO2, men i begge tilfeller oppstår det klimagassutslipp når kraftverkene bygges. Fagfellevurdert forskning viser at flytende havvind har livsløpsutslipp på 18–37 gram CO2/kWh, mens regjeringen hevder at tallet vil bli kun 8 gram CO2/kWh, altså to til fire ganger mindre enn det forskningen viser.

Dersom kjernekraft får konkurrere på lik linje med havvind, kan det altså gi en klimagevinst som er større enn elbilsatsningen, som kostet staten 43 milliarder kroner i fjor

Livsløpsutslippene fra kjernekraft er derimot 5–6 gram CO2/kWh, ifølge FN. Ved første øyekast kan det kanskje virke smålig å sammenligne utslippene fra to lavutslippskilder som havvind og kjernekraft, men konsekvensene for klimaet er faktisk betydelige:

Regjeringen har som mål å bygge 30 GW havvind, som tilsvarer en årsproduksjon på 124 TWh. Livsløpsutslippene fra flytende havvind blir da opptil 4,6 millioner tonn i året, kontra 0,7 millioner tonn dersom den samme kraftmengden ble produsert med kjernekraft. Differansen på 4 millioner tonn er like stor som utslippene fra alle personbilene i Norge.

Dersom kjernekraft får konkurrere på lik linje med havvind, kan det altså gi en klimagevinst som er større enn elbilsatsningen, som kostet staten 43 milliarder kroner i fjor.

Når energiminister Terje Aasland (Ap) skal begrunne havvindsatsningen, begynner han alltid med å si at det vil gi oppdrag til offshorenæringen. Men også kjernekraft kan gi oljebransjen en mulighet til å omstille seg i mer klimavennlig retning. Da den svenske regjeringens kjernekraftkoordinator besøkte Arendalsuka, påpekte han at kompetansen i olje- og gassbransjen gir Norge gode forutsetninger for å bygge og drifte kjernekraftverk.

Les også

Helt enig med Spetalen: – Som å tro på julenissen

Finanspolitikkutvalget advarte om at offentlig støtte til teknologiutvikling medfører stor risiko for tilkarringsvirksomhet. De konkluderte også med at det er uklart om Norge i fremtiden vil ha et komparativt fortrinn i produksjon av ny fornybar energi, og at det dermed ikke er opplagt at en satsing på utstrakt videreutbygging av fornybar energi er fornuftig politikk.

Dersom regjeringen hadde lyttet til disse advarslene, ville de ha latt havvind og kjernekraft få konkurrere på like vilkår, for eksempel ved å åpne for å investere i begge energikildene på kommersielt grunnlag, og ved å gi Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge beskjed om å likebehandle de to energikildene. Det kan godt hende at det ville ha ført til at både havvind og kjernekraft ble bygget ut, slik det gjøres i Storbritannia, USA, Sverige og flere andre land.

En slik nøytral tilnærming ville ha forbedret folks tillit til energipolitikken, og dermed dempet konfliktnivået som i dag hindrer enhver form for kraftutbygging. Det ville alle ha vært tjent med.

Håvard Kristiansen

Operasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft