<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Atomsatsing i Finland – lanserer deponi med 100.000 års levetid

Onkalo-anlegget vil stå ferdig i 2026 og motta atomavfall fra tre kjernekraftreaktorer.

Publisert 4. sep.
Oppdatert 4. sep.
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 220 ord
Article lead
lead
SATSER: Vedlikehold ved Olkiluoto-1 atomreaktoren, Olkiluoto, Finland Foto: Bloomberg
SATSER: Vedlikehold ved Olkiluoto-1 atomreaktoren, Olkiluoto, Finland Foto: Bloomberg

Finland holder på å bygge verdens første dyp-lagringsanlegg for atomavfall, skriver Oilprice.  

Anlegget, kalt «Onkalo», vil åpne i 2026, og ha en levetid til 100.000 år, hevdes det. Atomavfallet skal lempes 400 meter under skogen, langs et nettverk med tunneler som kobler sammen tre kjernekraftreaktorer på øya Olkiluoto, cirka 240 kilometer fra Helsinki.

På verdensbasis lagres atomavfall som oftest i midlertidige beholder, hvor noen av dem lekker giftig materiale, skriver nyhetsbyrået. For eksempel ved Hanford-anlegget i USA lagres mer enn 200 millioner liter radioaktivt avfall i tanker, som venter på å bli behandlet. «Åpenbart ikke bærekraftig,» skriver Oilprice. Sveits undersøker for øvrig lignende løsninger som Finland. 

Akilleshælen til små anlegg

Kjernekraft utgjør i dag rundt 9 prosent av verdens elektrisitet, ifølge World Nuclear Association.

Onkalo-anlegget gjelder for små modulære atomreaktorer (SMR). Disse reaktorene har en kapasitet på rundt 50-300 MW(e), mens tradisjonelle kjernekraftreaktorer har en kapasitet på 700 MW(e) eller mer.

Et argument som går igjen hos flere forkjempere av atomkraft er: «bygg mange små reaktorer.» En divisjon i Stanford University avdekket i en studie: 

  • «Små modulære reaktorer vil øke mengden kjernekraftavfall som må håndteres og deponeres.» 
  • «Disse funnene står i sterk kontrast til de kostnads- og avfallsreduksjonsfordelene som forkjempere har hevdet»

Studien fant at en av SMR-ers største fordeler – liten størrelse – også er deres største akilleshæl, fordi SMR-er opplever mer nøytronlekkasje enn konvensjonelle reaktorer, heter det.