<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grunnrenteskatt for havvind bør innføres nå

Hvis vi virkelig tror at havvind blir lønnsomt, bør grunnrenteskatt innføres på samme måte som for vannkraft- og petroleumsnæringen, skriver Christine Taaje og Morten H. Christophersen i RSM Advokatfirma.

Publisert 29. aug.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 525 ord
Article lead
lead
LEDELSE MED LEDNING: Fra åpningen av den flytende havvindparken Hywind Tampen i fjor. Kronprins Haakon foretok den høytidelige sammenkoblingen under statsminister Jonas Gahr Støres påsyn. Foto: NTB
LEDELSE MED LEDNING: Fra åpningen av den flytende havvindparken Hywind Tampen i fjor. Kronprins Haakon foretok den høytidelige sammenkoblingen under statsminister Jonas Gahr Støres påsyn. Foto: NTB

Debattinnlegg: Christine Taaje, advokatfullmektig, og Morten H. Christophersen, advokat og partner, begge i RSM Advokatfirma

Grunnrenteskatt er avledet fra det engelske ground rent – altså en leiekostnad for grunn – og er benyttet som en beskatning av fordel knyttet til utnytting av fellesgoder, som naturressurser. Petroleumsskatt og beskatning av vannkraft er eksempler på at skattesystemet har fungert godt, både for fellesskapet og de selskapene som utnytter naturressursene.

Christine Taaje. Foto: RSM
Morten H. Christophersen. Foto: RSM

I senere tid er grunnrenteskatt blitt innført på bransjer som har eksistert i mange år, men som etter hvert er blitt svært lønnsomme. Et eksempel er havbruksskatten, som kun er innført på de mest lønnsomme delene av havbruksnæringen.

Grunnrenteskatt er også innført på landbasert vindkraft, og Høyre har nå foreslått utredning av grunnrenteskatt på havbasert vindkraft. Grunnrenteskatt innebærer en ekstrabeskatning for de næringene som rammes. En positiv side med petroleums- og vannkraftbeskatningen er imidlertid at de er såkalte kontantstrømskatter, ved at utbyggerne får penger fra staten ved underskudd, i motsetning til den alminnelige selskapsskatten, der underskudd kun kan fremføres og benyttes til å utligne fremtidige overskudd. Til gjengjeld får staten en ekstra høy skatteinntekt når utbyggerne senere går med overskudd.

Disse kontantstrømskattene fungerer dermed slik at staten i praksis tar på seg en del av investeringskostnadene i et prosjekts tidlige fase gjennom skattefradrag til utbyggeren, for så å få tilsvarende andel av fortjenesten i skatteinntekter etterpå. Dette er en fordel for utbyggerne, som får redusert risiko og redusert behov for kapital i en tidlig fase, og for lønnsomme næringer vil det også være en fordel for staten – altså alle oss som bor og skatter til Norge – ved at vi får høyere skatteinntekter.

Høyres initiativ til utredning av grunnrenteskatt for havvind bør dermed ønskes velkommen

Dette systemet ble ikke fulgt ved innføringen av grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, der man må fremføre underskudd til motregning i fremtidig overskudd. I tillegg ble havbruksskatten innført først etter at næringen ble svært lønnsom, og nå frykter nok mange at det kan skje også den dagen havvind blir lønnsomt.

Hvis vi virkelig tror at havvind blir lønnsomt, bør det innføres grunnrenteskatt på samme måte som for vannkraft- og petroleumsnæringen, og det bør innføres nå. Da tar vi alle sammen en del av risikoen og investeringskostnaden, men vi får det igjen som en slags avkastning på investeringen gjennom en grunnrenteskatt, den dagen havvind blir lønnsomt.

I forbindelse med andre skatteformer har det vært mye snakk om en såkalt samfunnskontrakt. Behovet for forutsigbarhet om skatt for næringslivet bør være en del av en slik samfunnskontrakt. Forutsigbarhet rundt skattesystemet blir også trukket frem som en av de viktigste faktorene for fortsatt investering i fornybar energi i Norge. Derfor er det viktig at en slik grunnrenteskatt – om den skal innføres – kommer i forkant av byggingen av planlagte havvindprosjekter.

Høyres initiativ til utredning av grunnrenteskatt for havvind bør dermed ønskes velkommen, både av næringslivet og av politikere som ønsker norsk næringsliv og Norge vel.

Christine Taaje

Advokatfullmektig

Morten H. Christophersen

Advokat og partner

Begge i RSM Advokatfirma