Tapet av Europa som gassmarked har gått hardt utover Gazprom, som i fjor gikk på sitt første tap på 24 år . Russland håper nå å få i stand en avtale med Kina for leveranse gjennom Power of Siberia 2-rørledningen, men kineserne nøler, skriver Financial Times.
Tre kilder med kjennskap til saken hevder overfor avisen at Beijing ikke vil betale stort mer enn Russlands tungt subsidierte priser på hjemmemarkedet, og heller ikke forplikte seg til å kjøpe mer enn en brøkdel av rørledningens planlagte kapasitet på 50 milliarder kubikkmeter (bcm) gass årlig.
Kreml mener ifølge kildene at kravene er urimelige, men har likevel insistert på at en avtale vil være i havn «innen nær fremtid.» Uenigheten mellom de to stormaktene skal ha vært årsaken til at Gazprom-sjef Aleksej Miller ikke var med på Russlands president Vladimir Putin besøk i den kinesiske hovedstaden i mai.
– Miller dro i stedet til Iran, og ville ha vært sentral i forhandlinger med Kina. Hans fravær var svært symbolsk, sier forsker Tatjana Mitrova hos Center on Global Energy Policy ved Columbia University.
– Må ha lav pris
Direktør Aleksander Gabujev ved Carnegie Russia Eurasia Center i Berlin hevder overfor Financial Times at Russlands manglende evne til å lande gassavtalen understreker hvordan Ukraina-krigen gir Kina overtaket i forholdet mellom de to landene.
– Kina kan trenge russisk gass strategisk som en sikker forsyningskilde som ikke er basert på havgående ruter som vil påvirkes av en maritim konflikt rundt Taiwan eller Sør-Kinahavet. Men for at det skal være verdt det, må Kina ha en veldig lav pris og fleksible forpliktelser, sier han.
En rapport fra columbianske CGEP i mai hevder ifølge avisen at Kinas etterspørsel etter importert gass ventes å stige fra under 170 bcm i 2023 til rundt 250 bcm innen 2030. Etterspørselen kan frem til 2030, i stor grad eller helt, dekkes av eksisterende kontrakter for rørleveranser og LNG. Men innen 2040 hevder rapporten at gapet mellom Kinas importetterspørsel og eksisterende forpliktelser når 150 bcm.
– Kina kan vente
Gabujev tror mangelen på en alternativ landrute tvinger Gazprom til å akseptere Kinas betingelser.
– Kina tror tiden er på deres side. Landet har anledning til å vente for å skvise de beste vilkårene ut av russerne, og vente på at oppmerksomheten rundt Kina/Russland-forholdet flytter seg annetsteds. Rørledningen kan bygges ganske raskt, ettersom gassfeltene allerede er utviklet. Til slutt har russerne ingen andre alternativer for å markedsføre denne gassen, fortsetter han.
En stor russisk bank tok nylig, ifølge en ikke-publisert rapport Financial Times har sett, Power of Siberia 2-rørledningen ut av sitt «base case» for Gazprom. Selskapets forventede resultat for 2029 – året da banken hadde sett for seg at rørledningen ville åpne – ble dermed nedjustert nesten 15 prosent.
