Helgens overraskende Hamas-angrep på Israel har satt fyr på oljeprisen, og spesielt etter et oppslag i Wall Street Journal om at Iran har vært direkte involvert i planleggingen av angrepet. Iran har senere gått ut og avvist dette.
Senior oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets pekte i et intervju med Finansavisen tidligere mandag på Irans involvering når det skjer hendelser relatert til grupper som Hamas og Hizbollah.
– Dette kan gjøre at USA, som allerede har betydelige sanksjoner mot Iran, kan begynne å håndheve disse sanksjonene strengere enn tidligere. Iran er blant de landene som i år har økt oljeproduksjonen mest hittil i år. Dette kan medføre at USA strammer inn på håndhevelsen av sanksjonene mot Iran, begrenser oljeeksporten ut av landet, og dermed bidrar til en strammere markedsbalanse og en økt oljepris, sa han.
– Hva kan Irans våpen oppnå?
Analytikere i Goldman Sachs trekker ifølge Marketwatch frem at den avtakende spenningen i Midtøsten før helgens angrep har bidratt sterkt til å øke iransk oljeproduksjon med nesten en halv million fat pr. dag i løpet av det siste året. Bankens beregninger viser at Brent-oljen vil stige med litt over én dollar pr. fat for hver 100.000 fat pr. dag Irans produksjon faller neste år.
Nettstedet vurderer utsiktene til direkte kamper mellom Israel og Iran som fjerne, og viser til at selv Iran-støttede Hizbollah hittil ikke har engasjert Israel nevneverdig på nordgrensen. Samtidig må israelske fly gjennom enten Saudi-Arabia eller Irak via Jordan for å komme seg til Iran. Tanken på at Israel og Iran skal pepre missiler mot hverandre er neppe noe disse landene ønsker – selv om Saudi-Arabia og Iran ikke er de beste vennene.
– Hvis Hamas-missiler kan overvinne Israels Iron Dome-forsvar, hva kan Irans våpen oppnå? Hvis du ønsker et tall, kan et israelsk angrep på Irans kjernefysiske anlegg kunne sende oljen over 150 dollar pr. fat, sier Dan Alamariu, sjefstrateg hos analysehuset Alpine Macro i Montreal.
Begrenset effekt – dette århundret
Sjefstrateg Marko Papic i Clocktower Group påpeker derimot at store israelsk-palestinske konflikter i dette århundret som oftest ikke har hatt stor innvirkning på oljeprisene.
– Jeg er åpen for at dette kan endre seg, men så langt har «det som skjer i Levanten, blir i Levanten» vært en realitet, sier han til Marketwatch. Levanten viser til området i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest og den nordlige arabiske ørken/Mesopotamia (Irak) i øst.
Yom Kippur-krigen fant derimot sted i forrige århundre, i 1973. I de syv påfølgende årene steg oljeprisen fra 5 til 50 dollar, renten fra 6,5 til 18 prosent og gullprisen fra 42 til 875 dollar, går det ifølge nettstedet frem av et innlegg på den sosiale mediekontoen Gold Trends. Aksjer stabiliserte seg dog etter et turbulent første år.
