Slakter regjeringens boligpolitikk

Regjeringen la mandag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 i Stortinget.

• Én av endringene er at grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes til 15.000 kroner, fra nåværende 10.000 kroner.

Over dette skattlegges 85 prosent av det overskytende beløpet som skattepliktig inntekt. Skatten er på 22 prosent.

• I tillegg foreslår regjeringen også en gunstigere og enklere beskatning av salg av overskuddsstrøm i privat bolig, ved å innføre en skattefri beløpsgrense på 15.000 kroner for slike inntekter.
  
  
• Husbanken skal også neste år få en låneramme på 29 milliarder kroner hvis regjeringen får det som den vil. 

Det er ti milliarder mer enn da regjeringen overtok, men ingen økning fra i år. Etter budsjettforhandlingene hadde Husbanken i fjor en ramme på 30 milliarder kroner. I revidert budsjett havnet tallet på 32 milliarder. Det er altså tre milliarder mer enn det regjeringen foreslår nå. Regjeringen foreslår også en delramme til lån til studentboliger på 2,1 milliarder kroner.

• Det foreslås også å gi 20 millioner mer til raskere og enklere plan- og byggesaksprosesser.

Ellers er det lite å skrive hjem om for boligsektoren. 

Det får både Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge til å fyre på alle sylindre:

– Forslaget til statsbudsjett for 2025 er en stor skuffelse for de mange unge som opplever at muligheten for å eie egen bolig blir en stadig fjernere drøm, er adm. direktør i førstnevnte, Carl Gevings umiddelbare reaksjon.

– Lang periode med store utfordringer

For tre år siden ble Hurdalsplattformen lagt fram med et overordnet mål om å redusere forskjeller mellom folk. Regjeringen varslet satsinger for en aktiv boligpolitikk, og lovet «at flere skal få mulighet til å eie egen bolig» og «legge til rette for å bygge flere boliger».

– Resultatet etter tre år med regjeringens politikk er at færre har muligheten til å eie egen bolig, flere er avhengig av foreldrehjelp i form av forskudd på arv eller gave for å kunne kjøpe egen bolig og boligbyggingen er på et historisk lavt nivå, utdyper han.

På samme tid har tilbudet av leieboliger falt, spesielt i Oslo hvor både privateide leieboliger (sekundærbolig) og selskapseide leieboliger (AS) har falt kraftig de senere år. 

– Vi frykter at vi står foran en lang periode med store utfordringer i både boligmarkedet og leiemarkedet, fremhever Geving videre.

IKKE FORNØYD: Adm. direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving kaller budsjettet en stor skuffelse. Foto: Eivind Yggeseth

Samtidig forteller regjeringen at det går godt med norsk økonomi. 

– Det er en fortelling som mange ikke kjenner seg igjen i, spesielt unge i pressområdene som må betjene høy husleie og sliter med å spare opp den egenkapitalen som kreves for å kjøpe egen bolig. Forskjellen mellom de som er innenfor og utenfor boligmarkedet øker i takt med boligprisene. Det blir ikke enklere med en pengepolitikk som gir høye renter over lengre tid enn land vi kan sammenligne oss med.

– Da holder det ikke å gjenta gamle boligpolitiske løfter fram mot neste stortingsvalg, poengterer Geving.

Norges Eiendomsmeglerforbund påpeker blant annet følgende:

• I stedet for å smøre begrensede avgiftslettelser og skattelettelser tynt ut over mange, bør statsbudsjettet brukes målrettet til å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig for alle.
  
  
• I stedet for å innføre flere byggerestriksjoner, slik regjeringen har foreslått gjennom en rett for kommunene til å kreve blant annet alternative eier- og finansieringsformer i nybygg, bør regjeringen stimulere til økt boligbygging.
  
  
• Regjeringen bør stille krav til kommuner som ansvarlig reguleringsmyndighet, og bruke statsbudsjettet til å belønne presskommuner som oppnår måltall for boligbygging.
  
  
• I stedet for å bruke betydelige midler på marginale lettelser for mange, bør boligmarkedet stimuleres gjennom statsbudsjettet. Dette kan skje gjennom styrking av BSU-ordningen ved å øke skattefradraget fra 10 til 20 prosent og utvide rammene for sparing.
  
  
• Videre bør det innføres en verdirabatt ved formuesskatt på sekundærbolig for å stimulere til økt boligproduksjon og økt tilbud av leieboliger.

– Manglende offensivitet

Også adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, er kritisk.

– Gitt at vi nå er inne i det største tilbakeslaget for den viktigste norske fastlandsnæringen, nemlig boligbygging, kunne regjeringen ført en betydelig mer aktiv motkonjunkturpolitikk. Det er ikke grunnlag i regjeringens optimisme for boligbyggingen og norsk økonomi i 2025, sier han.

– Regjeringens manglende offensivitet for å stimulere boligbyggingen er oppsiktsvekkende. Man kunne ganske så enkelt brukt mange ti-talls milliarder på målrettete tiltak for byggenæringen – som bygging av studenter-boliger og grunnlån til boligbygging via Husbanken. Sistnevnte er ikke en gang en utgift, sier han.

OPPSIKTSVEKKENDE: Adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen kaller regjeringens manglende offensivitet for å stimulere boligbyggingen oppsiktsvekkende. Foto: NTB

– Selv om nyboligsalget nå er historisk lav, er byggingen fortsatt relativt høy, men dette vil snu i 2025, hvor ferdigstillelsen vil falle dramatisk. Først da vil det virkelig effekten av fallet i nyboligsalget på over 50 prosent slå inn i norsk økonomi og nasjonalregnskapet, poengterer han.

Eiendom Norge foreslår blant annet følgende tiltak for å stimulere til økt boligbygging:

• Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere.
  
  
• Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.
  
  
• Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger og enda høyere leiepriser.
  
  
• Bygging av studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet.
  
  
• Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.