Overveldende klimaregnskap

Det kan likevel være greit å påpeke at forfatterens innspill fordrer at man faktisk tror klimaendringene er menneskeskapte. Tror du ikke det, er nok ikke «Mitt klimaregnskap» boken for deg.

De største utslippene i Norge er det oljesektoren og industrien som står for. Deretter følger veitrafikk. Men våre valg som forbrukere betyr også mye, påpeker Riise. Derfor tar hun utgangspunkt i sitt eget klimaregnskap, altså hva hun selv forbruker og gjør, og utslippene som følge av dette.

Tips og triks

Hun har regnet ut at hun, i likhet med en gjennomsnittlig nordmann, har et fotavtrykk på 11,3 tonn CO2 i året. Skal vi nå Parisavtalens mål, som da altså ble videreført i Roma, anslår forskere at vi i snitt ikke kan stå for mer enn 2,5 tonn CO2 pr. år innen 2030.

Innen 2040 må vi komme oss ned på 1,4 tonn CO2, og under 0,7 tonn CO2 innen 2050. Det må med andre ord sterkere lut til fremover. For å få dette til har Riise en rekke innspill.

Selv om forfatteren tar utgangspunkt i eget klimaregnskap, er boken en slags selvhjelpsbok. Den er delt inn i ulike kapitler etter forskjellige temaer, som mat, transport, bolig og et kapittel som har fått navnet «klær, elektronikk og litt attåt». Riise kommer med eksempler på klimaeffekter ved valg vi tar og konkrete tips til hvordan man kan endre sine vaner, slik som for eksempel hvordan man kan pusse opp mindre miljøskadelig eller reise innenfor et lavere karbonbudsjett – eller spare grønnere.

Hun har pratet med folk som lever klimavennlig på ulike vis, og selskaper som har miljøvennlige forretningsideer. Underveis blir også politikere utfordret og kritisert for å ikke legge til rette for de beste klimavalgene.

Oppussing vs stikkontakter

At Riise skriver om eget forbruk og liv, og krydrer med små historier og opplevelser, gjør en i utgangspunktet noe tung bok lettere å lese. Det er mye å forholde seg til når omtrent alt i ens eget liv bør endres og kuttes. Og, for å bruke et populært uttrykk i forbindelse med høstens stortingsvalg, er dette egentlig noe for vanlige folk?

Å leve et bærekraftig liv krever veldig mye, både når det gjelder planlegging, tid og økonomi. Riise kommer riktignok med relativt enkle tips som kan få leseren til å bli mer bevisst. Klimaeffekten er for eksempel minimal på å trekke ut en stikkontakt eller kjøpe en bambustannbørste målt opp mot å la være å pusse opp kjøkkenet – eller kutte i kjøttforbruket og droppe å fly. 

Likevel er det overveldende mange endringer som må gjøres, og hensyn som må tas, for å komme i mål med sitt private klimaregnskap.

Til slutt kan det nevnes at det mange ganger i klimadebatten gis inntrykk av at vi alle er i samme båt. Alle må kutte for at vi skal komme i mål. Men det stemmer ikke, påpeker Riise. Bortimot halvparten av utslippsveksten de seneste årene kommer fra at de 10 prosent rikeste i verden har økt sitt forbruk. De ti prosent rikeste i EU har dobbelt så høye utslipp som middelklassen. Det er verdt å merke seg.