Derfor ødela ikke Apple Watch for luksusklokkene

De mekaniske hodene i Japan og Sveits rykket et øyeblikk til. En frykt bredte seg inn over den tradisjonsrike industrien. Skulle de bli totalt utkonkurrert av en datamaskin? 

Mange prøvde seg på egne luksuriøse smartklokkeutgaver. Blant andre Montblanc, TAG Heuer, Hublot og Tissot. Ingen av dem ble helt den store suksessen. Men ei heller ble Apple Watch den store stygge katastrofen for luksusmerkene. Alpeluene pustet lettet ut. I stedet skjedde det noe finurlig. Uventet. Mekaniske klokker fikk en ny boom. 

De første klokkeambassadørene (1927)

Før første verdenskrig gikk folk med urene sine i lommen. Et unntak var den brasilianske flypioneren Alberto Santos-Dumont. Som god venn av eieren av Cartier bestilte piloten en klokke han kunne stroppe rundt håndleddet slik at det ble enklere å kunne lese av tiden i flyet. På mange måter ble Santos-Dumont dermed den første ambassadøren brukt i markedsføringen av en klokke. Det samme ble Charles Lindbergh et par år senere, i samarbeid med Bulova. 

Den kanskje mest kjente klokkeambassadøren fra denne tiden er Mercedes Gleitze. Hun ble i 1927 den første britiske kvinnen til å svømme over Den engelske kanal, og litt senere den aller første til å svømme på tvers av Gibraltarstredet. Rolex-grunnlegger Hans Wilsdorf hadde teft for markedsføring, og utstyrte Gleitze med merkets første vanntette klokke – perfekt for svømmeren. Samarbeidet ble annonsert på forsiden av Daily Mail ved lanseringen av Oyster-klokken som «...the greatest triumph in watchmaking». 

Verdens dyreste klokke

I 2017 skjedde det noe som skulle nærmest definere klokkemarkedet i flere år – og fortsatt den dag i dag. Under en auksjon hos Phillips i New York ble en gammel Rolex Cosmograph Daytona ref. 6239, tidligere eid av skuespilleren Paul Newman, solgt for et rekordhøyt beløp som satte alle andre salg av armbåndsur totalt i skyggen. Da auksjonarius endelig slo hammeren i bordet lå prisen på spinnville 17,8 millioner dollar. 

Klokken hadde Newman fått i gave av sin kone Joanne Woodward. På baklokket hadde hun gravert «Drive safely, me». Skuespilleren var en ivrig racerbilfører på fritiden. 

Sjekk bildekarusellen for Rolex' største nyheter i 2021:

Gerald Genta designer SAS-klokken (1954)

«The Picasso of watchmaking» var Gerald Genta (1931-2011). Den sveitsiske klokkedesigneren står bak ikoner som Universal Genève Polerouter, Omega Constellation, Audemars Piguet Royal Oak, Cartier Pasha og Patek Philippe Nautilus.

Førstnevnte klokke har en spesiell «norsk» connection, da den opprinnelig ble designet for SAS-piloter som skulle fly over Nordpolen for å nå nye verdensdeler litt raskere.  

På dette tidspunktet, i første halvdel av 50-tallet, var Genta kun 23 år gammel og Polerouter ble på mange måter starten på hans pangsuksess som det som kan sies å være verdens fremste klokkedesigner. I dag er Polerouteren (som blespesielt designet med tanke på motstand mot magnetisme) en av de mer ikoniske vintageklokkene, elsket av samlere. Gentas andre design er heller intet annet enn hjørnesteiner og «cash cows» selv i 2021 – 50 år etter at den talentfulle sveitseren tegnet dem. 

Spesielt Nautilus og Royal Oak, introdusert i henholdsvis 1976 og 1972, har vært viktigere enn tilnærmet alle andre klokker noensinne, en tittel som kun kan bestrides av måneklokken Omega Speedmaster og Rolex' dykkerklokke Submariner. 

I dag er Gentas ettermæle passet på av hans kone Evelyn, gjennom organisasjonen Gerald Genta Heritage. Angivelig finnes det fortsatt nær 3.500 av hans skisser som ennå ikke er blitt virkelighet. Kanskje vi i fremtiden får se enda flere av hans kreasjoner. 

De første moteklokkene

Etter at kvartskrisen gjennom 70- og 80-tallet hadde gjort presise, batteridrevne klokker til rimelige objekter dukket to litt annerledes merker opp. Det ene var Sveits' eget svar på kvarts: Swatch. Fra Japan kom Casio G-Shock – en hardhaus som skulle tåle det meste, designet av ingeniøren Kikuo Ibe. I USA introduserte Casio den nye, digitale klokken med en TV-reklame der en hockyspiller skyter den plastkledde klokken – som en puck – i full fart mot en keeper. G-Shocken tikker fortsatt i det kameraet zoomer inn på klokken, der den er fanget i keeperens store hanske. Tøft.

De rimelige prisene gjorde det enklere å selge mange klokker (til både nye og eksisterende kunder), samt lettere å endre kolleksjonene svært hurtig i takt med motebildet. Nettopp sistnevnte var nokså nytt for industrien. Motedesignere og kunstnere ble hyppig brukt til å sette sine egne preg på det stadig større utvalget av modeller og variasjoner. 

Både Swatch og G-Shock ble introdusert til publikum i 1983 og er siden blitt en del av populærkulturen – gjennom film, musikk, design, mote og sport. På mange måter var dette de første moteklokkene, en kategori som fikk en ny topptid for noen år siden, kanskje best frontet i Norge av slike som Daniel Wellington. 

Romferd

Du har sikkert lest om det før, men ingen samtale om historiske klokker er komplett uten å nevne Omega Speedmaster. Siden månelandingen i 1969 har denne modellen ridd på en flodbølge av suksess, takket være det som må sies å være et av verdens beste «markedsføringsstunt». Speedmasteren var på forhånd valgt ut av NASA for å bli med astronatutene på Apollo-oppdraget, og kronografen var stroppet rundt armen på de store Michelinmann-aktige romdraktene.

Etter månelandingen har Omega lansert det som må være hundrevis av nye utgaver av Speedmasteren, og svært mange spesialmodeller. De hedrer eksempelvis andre oppdrag i rommet (som Gemini 4) og mer landbaserte aktiviteter som billøp (hvilket klokken først ble utviklet for). 

Og Speedmasteren fortsatte å bli brukt på utallige oppdrag i rommet. Det mekaniske uret kunne til og med sees på russiske håndledd i rommet så sent som i 2010. Den dag i dag er Speedmaster Skywalker X-33 den mest «moderne» tolkningen av den opprinnelige måneklokken, med kvartsurverk og et delvis digitalt display. 

I klokkeverdenen er historie utrolig viktig. Og få ting fenger sånn sett mer enn NASA-connection og månelanding. Derfor fanger Omega Speedmaster fortsatt utallige samlere, entusiaster og andre kjøpere. Og det vet sveitserne.